+

Nasjonalt testprogram
I Norge har det vært en lang tradisjon for å teste i hele bredden av norsk idrett. Dette gjøres for å avsløre doping, men en del dopingkontroller settes også av mer avskrekkende og forebyggende grunner.

Planleggingen av prøvetakingen baserer seg på en risikovurdering av de ulike idrettene og disiplinene, der flere risikofaktorer for doping blir vurdert. Samtidig er testingen en sentral del av den helhetlige kontrollvirksomheten, og er nært knyttet til informasjonsinnhenting, etterforskning, samt analyser og tolkninger av biologiske profiler.

En helhetlig tilnærming til testing er en nødvendig utvikling av kontrollarbeidet, da tradisjonell testing har sine begrensninger når det kommer til å avsløre dopingbruk alene. Det handler blant annet om kort sporbarhet av enkelte stoffer, begrensede analysemetoder og en sofistikert dopingbruk som krever sofistikerte avsløringsmetoder. Ved å kombinere testing med profilarbeid og etterforskning og etterretning er muligheten større for å avdekke doping. Et annet aspekt er at denne helhetlige tilnærmingen bidrar til en enda mer målrettet testvirksomhet når det gjelder tidspunkt for prøvetaking, rett utvalg av utøver og at prøven analyseres for de rette stoffene.

Fagrådgiver Geir Holden oppsummerer og forklarer hvordan testingen har vært i 2020.

WADAs krav og standarder ligger til grunn for den testingen ADNO gjør. I 2020 har det vært krevende å i det hele tatt drifte et testprogram. ADNO har likevel søkt å videreføre et mest mulig målrettet testprogram blant norske topputøvere, samtidig som nye rutiner som hensyntar smittevern ligger opp til de standarder som forventes. Det er derfor med tilfredshet vi registrerer at utøverne i all hovedsak gir tilbakemelding om at de har opplevd trygghet ved testingen gjennom den brukerundersøkelsen vi har gjort (se mer under kapittel om forskning).

Både varslingskanalen, profilarbeidet og etterretningsarbeidet har vært i full sving gjennom året, og har påvirket testplanleggingen i ulike idretter.

ADNO definerer norske utøvere i tre kategorier:

• MELDEPLIKTUTØVERE. Disse utøverne deltar i idretter der doping utenfor konkurranser vil kunne gi en potensiell konkurransefordel. Utøverne må kunne lokaliseres uanmeldt utenfor konkurranse, og må derfor oppgi hvor de befinner seg én garantitime hver dag, der de er tilgjengelig for en dopingkontroll. Rundt 120 av de beste norske utøverne i, primært, kraft- og utholdenhetskrevende idretter er på ADNOs meldepliktliste.
• NASJONALE TOPPIDRETTSUTØVERE. Etter god dialog med nasjonale særforbund, ble denne kategorien utvidet med virkning fra 1. oktober 2020. ADNO besluttet å endre toppidrettsutøver-definisjonen fordi vi opplevde at den definisjon som har vært, er for snever sammenlignet med hva idretten og opinionen anser å være toppidrett. Etter endringen går nå ca. 4700 utøvere inn under denne kategorien, mot 2000 tidligere. Dette påvirker blant annet hvilke krav som stilles til søknad om medisinsk fritak.
• ØVRIGE MEDLEMMER. Medlemmer som verken er meldepliktutøvere eller nasjonale toppidrettsutøvere, men som deltar i norsk idrett for øvrig.

Det har vært begrenset med konkurranser og aktivitet i bredden av norsk idrett. Dette har naturlig nok påvirket det totale antall tester som har vært mulig å innhente. Det har også bidratt til at en forholdvis høyere andel av prøvene som er tatt, er tatt av utøvere på et høyt nivå. Denne dreiningen har tydelig også påvirket antallet positive dopingprøver i 2020, sammenlignet med foregående år. Vi vet at normalt vil brorparten av positive prøver stamme fra utøvere på et lavere nivå. I 2020 ble dette nivået i mindre grad utsatt for testing.

Det ble i 2020 innhentet 2172 dopingprøver totalt på det nasjonale programmet. Disse prøvene fordeler seg på 1467 urinprøver (68%), 136 blodprøver (6%) og 569 blodprofilprøver (26%). Rett under 70 prosent av disse prøvene ble innhentet utenfor konkurranse. Tre av fire prøver som ble innhentet ble tatt av topputøvere eller meldepliktutøvere.

Av de 2172 dopingprøvene som innhentet ble brorparten innhentet i bobil. Enkelte kontroller ble gjennomført utenom bobilen på de trening- og konkurransearenaer der smittevernhensynene kunne i varetas.

Biologiske profiler
Biologiske profiler har til hensikt å avdekke doping indirekte ved å se på variasjonen i utvalgte naturlige biologiske markører. Profilene følges også for å kunne ha et mest mulig målrettet testprogram.

ADNO var tidlig ute med å etablere et biologisk profilprogram. I dag finnes det to profilmoduler i WADA-systemet ADAMS (Anti-Doping Administration & Management System); én for blod og én for steroider. WADAs retningslinjer for blodprofiler kom på plass i 2009, mens retningslinjene for steroidprofiler ble inkludert i 2014.

I tillegg til disse to profilmodulene har ADNO etablert en veksthormonavhengig profil på mange utøvere.

Biologiske profiler er viktig for å teste smartere, samt velge hvilke ekstraanalyser som skal gjennomføres og hvilke prøver som bør langtidslagres. Biologiske profiler kan også brukes som bevis i etterforskning og kan i seg selv være grunnlag for å påtale en utøver for brudd på dopingbestemmelsene. I tillegg vet vi at profilarbeid i seg selv har en forebyggende effekt. Arbeidet og kunnskapen omkring biologiske profiler er i stadig utvikling. Forskning på området har høy prioritet og i det internasjonale antidopingarbeidet er denne delen av kontrollvirksomheten i en tidlig fase.

Blodprofilarbeidet har i all hovedsak vært rettet mot meldepliktutøverne. De siste årene har imidlertid også utvalgte utøvere innen utvalgte idretter under definisjonen nasjonale topputøvere fått opprettet blodprofiler. I tillegg til å avdekke eventuell doping kan dette også si noe om det er systematiske forskjeller i blodprofiler mellom tilsvarende idretter. Det ble i 2020 innhentet omtrent like mange blodprofilprøver som året før.

Nordic Athlete Passport Management Unit (NAPMU)
Nordic Athlete Passport Management Unit (NAPMU) ble etablert i 2013, som et samarbeid mellom de nordiske landene og Norges laboratorium for dopinganalyse. Enheten har vært helt sentral i ADNOs kontrollvirksomhet siden oppstarten og har vært en nøkkel i å etablere et kontrollarbeid der profilovervåking, testplanlegging og etterretningsarbeidet skjer i et godt samspill.

NAPMU har i seg selv fungert svært godt og har vært verdensledende i sin organisering og utøvelse. Dette er gjenspeilet blant annet ved en rekke internasjonale oppdragsgivere. Den kompetansen som NAPMU har innehatt har også vært av stor betydning av testplanleggingen internt i ADNO.

I 2020 administrerte NAPMU de biologiske profilene til 17 antidopingorganisasjoner, inkludert de fem nordiske. I likhet med antidopingarbeidet generelt har covid-19 påvirket antallet biologiske profiler som har blitt behandlet totalt sett. Mange land og organisasjoner har i begrenset grad maktet å holde testaktiviteten oppe. Antallet prøver som ble evaluert i 2020 utgjorde ca. 70 prosent av prøvene som ble evaluert i 2019.

På bakgrunn av krav fra WADA ble det fra 1. januar 2021 foretatt en endring i organiseringen av NAPMU. Fra da av vil alle som jobber i NAPMU være ansatt på laboratoriet. Det nordiske samarbeidet i NAPMU fortsetter imidlertid som tidligere og en dedikert ansatt i ADNO vil følge opp ADNOs profiler i samarbeid med laboratoriet.

Analyser
Prøver som tas som del av Antidoping Norges testprogram analyseres ved WADA-akkrediterte laboratorier. Ved kontroller i Norge er det Norges laboratorium for dopinganalyse som benyttes. Laboratoriet er en del av avdeling for farmakologi ved Oslo Universitetssykehus.

For ADNO er laboratoriet også en viktig samarbeidspartner i tolkning av analysesvar, videre oppfølging og målrettet testing. Det avholdes derfor jevnlige møter mellom ansatte i ADNO og på laboratoriet.

Utvikling
2020 har vært et annerledesår der driftingen av testprogrammet som nevnt har krevd stor omstilling og tilpasning til smittevernhensyn og en idrett der konkurranseaktiviteten var betydelig redusert.

Året har samtidig gitt rom for å tenke utvikling. Det er i 2020 brukt tid og ressurser på områder der vi over tid har sett et utviklingsbehov.

Det ble blant annet igangsatt et prosjekt som vil se nærmere på og prøve ut en ny leverandør av dopingkontrollutstyr. Her har vi prøvd ut Lockcon som en mulig leverandør. Dette kan være et alternativ til dagens leverandør (Berlinger), eller eventuelt som en supplerende leverandør.

Et annet område vi har tatt tak i er papirløs dopingkontroll. Her har flere andre nasjonale antidopingbyråer kommet godt i gang, og vi ser fram til å rulle ut dette for fullt i norsk idrett.

Ellers har vi testet ut og investert i prosjektet Dried Blood Spot. Dette er en testmetode som flere antidopingorganisasjoner tester ut for tiden og som WADA har lagt betydelig med ressurser i. Les mer om Dried Blood Spot under forskning.