Sammenheng mellom AAS og voldsbruk

I hvilken grad det eksisterer en sammenheng mellom bruk av AAS og aggressiv og voldelig atferd, er diskutert i fagmiljøene.

En rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten konkluderte med at det ikke finnes tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon for å kunne si at det foreligger en årsakssammenheng mellom bruk av AAS og aggresjon og vold. Det ble imidlertid anført at det heller ikke kan utelukkes at en slik sammenheng kan foreligge, særlig ved bruk av høye doser og/eller ved kombinasjon av ulike stoffer hos følsomme individer.

Det er ikke underlig at slike data er mangelfulle, da det er vanskelig å fremskaffe vitenskapelige data på et slikt felt. Mye av den kunnskapen man har om dette er fremkommet i intervjuer med (tidligere) misbrukere, fra dyreforsøk og fra kasusrapporter vedrørende grov kriminalitet, vold og drap, der det er påvist bruk av disse stoffene. Den samlede akkumulerte kunnskap på dette feltet antyder at det er en sammenheng mellom bruk av AAS og aggressiv/voldelig atferd, men man har så langt ikke lykkes i å få dette dokumentert i kvalitetssikrede vitenskapelige artikler på grunn av etiske problemer med å designe og gjennomføre slike studier. Dataene som eksisterer vil således være mer usikre til bruk for å trekke sikre konklusjoner.

Forstyrrende faktorer når det gjelder å bedømme sammenhengen mellom bruk AAS og aggressivitet og vold, vil være personenes predisposisjon (personlighetstyper/-trekk, psykisk tilstand) og samtidig bruk av andre stoffer, f.eks. narkotika, alkohol og stimulerende midler, som i relativt sterk grad vil kunne påvirke hvordan personen(e) reagerer på bruk av AAS. Det er gjort flere vitenskapelige tilnærminger til dette feltet, og flere av dem antyder at det er en kausal sammenheng mellom bruk av AAS og aggressiv/voldelig atferd, men når man i en del av disse korrigerer for samtidig bruk av andre stoffer, og for evt. psykisk sykdom/personlighetsavvik, så blir ofte ikke resultatene statistisk signifikante for betydningen av AAS. Brukere selv antyder at de blir mer aggressive ved bruk av AAS, så det er høyst sannsynlig at AAS induserer/senker terskelen for aggressiv/voldelig atferd, men foreløpig er altså ikke dette fullt ut bevist rent vitenskapelig.

Det er viktig å understreke at til tross for at det enda ikke er etablert en årsakssammenheng mellom bruk av AAS og vold, så indikerer den samlede kunnskapen på dette feltet med stor grad av sannsynlighet at det eksisterer en sammenheng mellom bruk av AAS og vold.

Observerte psykiske bivirkninger ved bruk av AAS kan sammenfattes som følger: mani/hypomani (agitert tilstand med oppstemthet), depresjoner (fra lette til svært alvorlige), angst/panikkangst, uro, søvnvansker, nedsatt impulskontroll, psykoseutvikling (kan være alvorlig, schizofreni), muskeldymorfi (en følelse av at man er utilstrekkelig stor), mangelfull/bortfall av empati (dvs medfølelse for andre), sjalusi, paranoide vrangforestillinger (”forfølgelsesvanvidd”), forvirring, humørsvingninger, aggressivitet og voldsutøvelse. Disse symptomene kan mest sannsynlig påvirkes av underliggende psykisk sykdom/predisposisjon og samtidig bruk av andre stoffer, men det er sterke holdepunkter for at de ovennevnte symptomene er nært knyttet opp mot bruk av AAS.

Reversibiliteten av ulike psykiske lidelser er uklar, og i visse tilfeller av psykiske plager (psykoser, dype depresjoner), så kan det tenkes at det ikke fullt ut er reversibelt. Selvmord er også sett etter bruk av AAS, oftest i tilknytning til utvikling av depresjoner, og dette er dypt tragisk da det ofte rammer relativt unge mennesker.