Bakgrunn
Testosteron ble identifisert på midten av 1930-tallet, og har vært benyttet innen doping i idretten fra ca. 1950-tallet.
Hos menn produseres testosteron hovedsakelig i gonadene (testiklene), og det dannes ca. 7 mg (2,5-11 mg) testosteron per dag hos menn. Testosteron er det primære naturlige mannlige kjønnshormon, og er ansvarlig for de androgene (mannlige) og anabole (vevsoppbyggende) effekter som sees under mannlig pubertet/ ungdomstid og i voksenlivet.
Testosteron er et betydelig anabolt hormon, og regulerer mange ulike funksjoner i kroppen ved siden av kjønnskarakteristika og seksualfunksjon, bl.a. mengden muskelprotein (øker mengden muskelprotein), benomsetning (virker stimulerende /anabolt på vekst av benvev), kognitiv funksjon (psykisk funksjonsevne/tankeprosesser), erytropoiese (stimulerer bloddannelse i benmargen ved å stimulere til økt EPO (erytropoietin)-produksjon fra nyrene) og blodfettstoffer.
Testosteron utøver sine effekter via binding til androgenreseptoren (bindingssete for testosteron inne i cellene), og forskjellene mellom de biologiske effektene avhenger av hvilket målorgan/vev som påvirkes. Androgenreseptorer finnes i nær sagt alle kroppens vev, og AAS påvirker derfor mange ulike celler og vev i kroppen.
Det er antydet at den anabole effekten av AAS kan skyldes at de også kan binde seg til og blokkere glukokortikoidreseptoren (bindestedet for kortisol (kroppens ”kortison”)), og hemmer derved effekten av glukokortikoidene som er kjent for å ha en vevsnedbrytende (katabol) effekt.