Biologiske pass

Som ett av midlene i kampen mot doping i idretten benyttes det i dag biologiske pass.

Til forskjell fra tradisjonelle dopingtester som avdekker forbudte stoffer og metoder direkte, er formålet med biologiske pass (også kalt biologiske profiler) å avsløre doping indirekte ved hjelp endringer i biologiske markører.

Per i dag finnes det to moduler; blod- og steroidmodul. Disse undersøkes i henholdsvis blod- og urinprøver. I tillegg overvåkes veksthormonavhengige markører.

Et biologisk pass er en samling av individuelle verdier som er målt over tid og lagt inn i en database. Passene tolkes ved hjelp av et dataprogram som tar høyde for faktorer som kan påvirke variablene og gir en indikasjon på om det foreligger normal variasjon eller om det kan ha blitt brukt doping.

Biologiske pass kan benyttes til følgende:

1) Planlegge videre målrettet testing (intelligent testing)

2) Gjennomføre ytterligere analyser på allerede innhentede prøver, samt identifisering av prøver som bør langtidslagres

3) Grunnlag for brudd på antidopingbestemmelsene

4) Bevis i en større etterforskning

For å administrere og håndtere disse biologiske passene, er det etablert såkalte Athlete Passport Management Units’ (APMUs). I Norden har man gått sammen for å gjøre dette, og man har dermed opprettet Nordic Athlete Passport Management Unit (NAPMU).

Dette er et samarbeid mellom Antidoping Norge, Antidoping Danmark, Antidoping Finland, Antidoping Island, Antidoping Sverige og Norges laboratorium for dopinganalyse, hvor sistnevnte er ansvarlig for enheten.

NAPMU bistår i dag flere eksterne antidopingorganisasjoner (både nasjonale antidopingorganisasjoner og internasjonale særforbund).

Om ADNOs arbeid med biologiske profiler

Bloddoping