Hva er SARMer?

Selektive androgenreseptor-modulatorer (SARMer) er en gruppe med stoffer som har lignende anabol (muskeloppbyggende) effekt som anabole steroider, men med mindre androgene egenskaper (produksjon av mannlige kjønnskjennetegn).

Anabole androgene steroider, som for eksempel testosteron, påvirker mange forskjellige organer og vev i hele kroppen ved å binde seg til androgenreseptorer. SARMer binder seg kun til androgenreseptorer i enkelte organer og vev, og har derfor ikke alle de samme effektene som anabole androgene steroider [1].

I en medisinsk setting kan dette være gunstig med tanke på å stimulere til muskelvekst og sterkere benbygning samtidig som man unngår uønskede bivirkninger i andre organer som for eksempel lever og hud. SARMer har blitt vurdert som en behandlingsmåte for muskelsvinn og andre sykdommer som for eksempel benskjørhet, prostatakreft og brystkreft [1].

Per dags dato er ingen SARMer godkjent legemiddel i noen land.

Er SARMer forbudt i henhold til WADAs dopingliste?

Alle SARMer er forbudt til enhver tid, både i og utenfor konkurranse for alle som driver med organisert idrett, alt fra internasjonale topputøvere til mosjonister. SARMer står på WADAs dopingliste i gruppe S1.2 Andre anabole stoffer.

Eksempler på SARMer er ostarin (enobosarm, MK 2866), andarin, LGD-4033 (ligandrol) og RAD 140. SARMer har potensial til å bli misbrukt på grunn av prestasjonsfremmende effekt og fordi de kan stimulere til muskelvekst og sterkere beinbygning gjennom å påvirke androgenreseptorene i muskel og bein [1].

Er det en helserisiko ved å bruke SARMer?

FDA (Food and Drug Administration) i USA har advart om potensielt livstruende bivirkninger slik som økt risiko for hjerteinfarkt og slag ved bruk av SARMer [2]. Langtidseffekter ved bruk av SARMer er ukjent.

Kan man finne SARMer i kosttilskudd?

SARMer er ikke en tillatt ingrediens i noen kosttilskudd, verken i Norge eller resten av verden. Det er likevel mange kosttilskudd på markedet som er forurenset med, eller reklamerer med å inneholde SARMer.

Kosttilskudd som inneholder SARMer kan utgjøre en betydelig helserisiko, og det kan føre til positiv dopingtest. Utøvere bør være oppmerksom på at SARMer kan være deklarert på etiketten til kosttilskudd under andre navn enn de vanlige navnene.

Eksempler på SARMer som jevnlig og ulovlig markedsføres i kosttilskudd eller som «kjemikalier til forskning» er:

• Ostarin (enobosarm, MK2866, S22)
• Andarin (S4)
• LGD-4033, VK5211 (ligandrol)
• LGD-3033
• TT-701

• RAD 140 (testolon)
• S23

Følgende stoffer blir også noen ganger feilaktig omtalt eller markedsført som SARMer:

• SR9009 (stenabol) (Dopinggruppe S4, Metabolske modulatorer)
• Ibutamoren (MK-677, nutrabol) (Dopinggruppe S 2, Veksthormonfrigjørende faktor)

• GW501516 (GW1516, cardarin, endurobol) (Dopinggruppe S4, Metabolske modulatorer)
• YK-11 (Dopinggruppe S1, Anabole androgene steroider)

Har det vært positive prøver på SARMer i idretten?

SARMer ble satt på WADAs dopingliste i 2008, og den første positive prøven på en SARM ble rapportert i 2010. Siden den gang har det vært en jevnlig økning i antall positive prøver som involverer SARMer. Mer enn 450 positive prøver har blitt avslørt globalt siden den gang [3].

Er det tillatt å importere og/eller bruke SARMer i Norge?

Det er ikke tillatt å importere SARMer til privatbruk per post ifølge Statens Legemiddelverk [4]. Tre SARMer (ligandrol, testolon og ostarin) er satt på straffelovens dopingliste, noe som betyr at de også er forbudt å bruke [5].

Referanser:

[1] Solomon, Z. J., Mirabal, J. R., Mazur, D. J., Kohn, T. P., Lipshultz, L. I., & Pastuszak, A. W. (2019). Selective Androgen Receptor Modulators: Current Knowledge and Clinical Applications. Sexual medicine reviews, 7(1), 84–94.

[2] Meyer, L (2017) FDA warns against using SARMs in body-building products. www.fda.gov/news-events/fda-brief/fda-brief-fda-warns-against-using-sarms-body-building-products

[3] World Anti-Doping Agency (2021) Anti-Doping Testing Figures Report. https://www.wada-ama.org/en/resources/anti-doping-stats/anti-doping-testing-figures-report

[4] Statens Legemiddelverk (2022) Import av legemidler til personlig bruk ved forsendelsehttps://legemiddelverket.no/import-og-salg/import-til-personlig-bruk/privatimport-ved-forsendelse#stoffer-som-regnes-som-legemidler

[5] Forskrift om hva som skal anses som dopingmidler.https://lovdata.no/forskrift/1993-04-30-318