Sentralstimulerende midler

Misbruk av stimulerende midler er den eldste formen for doping vi kjenner til.

Denne gruppen av dopingmidler inneholder også mange stoffer som er klassifisert som narkotika. Felles for disse midlene er at de stimulerer sentralnervesystemet. Den sentralstimulerende effekten demper symptomene på tretthet og energimangel og kan gi økt fysisk kapasitet og utholdenhet.

Mange kombinerer misbruk av AAS og ulike stimulerende midler. Hensikten er å orke mer for å oppnå bedre effekt av treningen. Selv om stimulerende midler har vært brukt som doping i flere hundre år er det ikke dokumentert at stimulerende midler i seg selv øker forbrenningen, men økt utholdenhet og treningsmengde, som kan oppnås ved bruk av stimulerende midler, gir igjen økt forbrenning. Disse midlene vil således indirekte øke forbrenningen.

Det er knyttet en rekke alvorlige bivirkninger av både akutt og mer kronisk art til bruken av denne typen stoffer.

  • Amfetamin

    Amfetamin er et kjemisk framstilt stimulerende middel. Amfetamin ble tidligere brukt til å behandle ulike psykiske lidelser, samt som et virkestoff i astmamedisin, og som slankemiddel. I dag brukes en lignende kjemisk fremstilling av det i behandlingen av ADHD, som metylfenidat (se kategorien Nootropics).

    Det er kjent at amfetamin blir brukt av jagerflypiloter for at de skal holde seg våkne og konsentrerte under lange tokt. Av samme grunner har amfetamin og kokain i mange år vært brukt som dopingmiddel i idrettssammenheng.

    Bivirkninger

    • uro, rastløshet, nervøsitet og søvnproblemer
    • hjertebank, økt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser – også hjerteinfarkt og hjerneslag er registrert
    • aggressivitet / voldelig atferd
    • psykiske bivirkninger (utagerende, paranoia, hallusinasjoner osv.)
    • ved hard fysisk aktivitet: økt risiko for forhøyet kroppstemperatur («heteslag»), muskelskade, nyresvikt, koma og død
    • avhengighet
  • Efedrin

    Efedrin er et mildt sentralstimulerende middel som også øker blodtrykk og puls, hemmer sult og søvnfølelse. Det finnes en rekke legemidler som inneholder efedrin, og som brukes i behandlingen av ulike medisinske tilstander – spesielt i forbindelse med luftveisinfeksjoner og lavt blodtrykk.

    Efedrin brukes som dopingmiddel på grunn av den sentralstimulerende effekten, men det brukes også som slankemiddel på grunn av den fettforbrennende og appetittreduserende effekten. Den prestasjonsfremmende effekten er dårlig dokumentert, og når det gjelder effekt på slanking, er det ingen vitenskapelig enighet. Efedrin er ulovlig å importere til Norge, selv om det kan kjøpes over disk i utlandet. Misbruk av efedrin fører til en utvikling av toleranse, og krever dermed gradvis høyere dose over tid for å oppnå den samme ønskede effekten. Dette gjelder flere av de omtalte stoffene.

    Administrasjonsform: væske til injeksjon, tabletter, mikstur, som pulver i kosttilskudd (ofte tilsatt udeklarert, og det er viktig at utøvere viser årvåkenhet ved bruk av ulike typer av kosttilskudd).

    De vanligste bivirkningene av efedrin:

    Efedrin har mange av de samme bivirkningene som amfetamin, men i mildere grad. Ved inntak av høyere doser vil effektene på hjerte/kar (bl.a. hjerterytmeforstyrrelser og økt blodtrykk) og den psykiske tilstanden bli mer framtredende og faren for alvorlige bivirkninger øker.

    • Uro, rastløshet, søvnproblemer
    • Skjelving (tremor), hodepine
    • Svimmelhet, kvalme/brekninger
    • Høyt blodtrykk (hypertensjon)
    • Pulsøkning/hjertebank
    • Vannlatingsproblemer (spesielt ved prostataforstørrelse), potensproblemer
    • Forvirring, angst og potensielt gjennombrudd av psykose
    • Dødsfall er dokumentert
  • Kokain

    Av de stimulerende midlene som forekommer naturlig, er kokain av dem som virker kraftigst. Kokain er et svært avhengighetsskapende narkotisk stoff, men dette undervurderes ofte av brukergruppen. Crack er ren kokain, og virker raskere inn i blodet. Undertrykker tretthetsfølelsen gjennom mer energi og årvåkenhet.

    Kokain kan inntas på flere måter: gjennom munnen, ved sniffing, ved inhalasjon/røyking og intravenøst. Kokain har vært tillagt en rekke prestasjonsfremmende og helsebringende egenskaper og har en tilsvarende rus som amfetamin.

    I dag brukes ikke kokain som legemiddel i noen form.

    Bivirkninger
    Bivirkningene er de samme som for amfetamin (se over), men kokain virker kraftigere på hjertet enn amfetamin, og derfor forekommer brystsmerter og hjerteinfarkt hyppigere ved bruk av kokain. Det er også dokumentert risiko for nedsatt seksuallyst etter langtidsbruk av kokain

    Dopinglisten
    Kokain og amfetamin står på dopinglisten i idretten. Amfetamin og kokain er å anse som narkotika. Besittelse, kjøp og salg av disse medfører straffeansvar. Narkotiske stoffer som hasj, marihuana, kokain, amfetamin, GHB, heroin og morfin er forbudt å bruke i forbindelse med idrettskonkurranser. Helse og ærlighet er to av idrettens grunnverdier. Disse verdiene er ikke forenlige med bruk av dopingmidler.

  • Metylheksanamin

    Stoffet metylheksanamin har den siste tiden fått stor oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. Stoffet har blitt funnet i flere kosttilskudd (bl.a. Jack3d) som har gitt opphav til en rekke positive dopingprøver. Det er nært beslektet med ulike sentralstimulerende midler, bl.a. amfetamin og efedrin, og har således effekter og bivirkninger som er relatert til denne stoffgruppen.

    Metylheksanamin (skrives også methylheksanamin, metylhexanamin og methylhexaneamine) er et stoff som presenteres med mange ulike navn, og noen av disse er dimetylpentylamin, pentylamin, 1,3-dimetylamylamin (DMAA), geranamin, geranium etc. Denne navneforvirringen gjør det vanskeligere for utøvere å fange opp at de faktisk inntar et stoff som er forbudt i henhold til idrettens dopingliste.

    Bivirkninger
    Bivirkningene er de samme som for amfetamin (se over), men metylheksanamin virker midlere på hjertet enn amfetamin. Det er dokumentert økt blodtrykk ved bruk av metylheksanamin.