Straffeloven og legemiddelloven

Det er ulovlig å bruke, besitte, erverve, tilvirke, innføre, utføre, oppbevare, sende eller overdra stoff som anses som dopingmidler. Medvirkning er også straffbart.

Straffebestemmelsene knyttet til doping

Det følger av lov om straff (straffeloven) §§ 234 og 235 at det er ulovlig å tilvirke, innføre, utføre, oppbevare, sende eller overdrastoff som anses som dopingmidler. Definisjonen av hva som til enhver tid anses som dopingmidler finnes i Forskrift om hva som skal anses som dopingmidler.

Videre er det forbudt å bruke, besitte og erverve dopingmidler, jf. lov om legemidler m.v. ( legemiddelloven § 24 a).

Dopingmidler i strafferettslig sammenheng kan ifølge Prop. 107 s. 4 deles inn tre hovedgrupper:

(1) anabole androgene steroidet (AAS) herunder testosteronpreparater,

(2) sentralstimulerende stoffer og

(3) veksthormon

De aller fleste dopingmidler er også legemidler. Forbudet i legemiddelloven § 24 a gjelder erverv, besittelse og bruk for annet enn til medisinske- og vitenskapelige formål, jf. Prop. 107 L s. 19. Dersom stoffene/preparatene er ervervet i samsvar med legemiddellovgivningen, vil brukeren ha lovlig adkomst.

Med bruk menes tilførsel av dopingmidler uavhengig av om vedkommende selv tilførte stoffet eller fikk hjelp av andre, for eksempel ved injeksjon. Forbudet gjelder derimot ikke selve forekomsten av dopingmidler i kroppen. Testosteron som finnes naturlig i kroppen vil for eksempel ikke bli omfattet av forbudet.

Betegnelsen doping i strafferettslig sammenheng brukes således om ikke-medisinsk bruk av stoffene på dopinglisten.

Listen over stoffer finnes i Straffelovens dopingliste.