Er det risiko ved bruk av kosttilskudd?

Antidoping Norge har en restriktiv holdning til bruk av kosttilskudd, og kan ikke garantere for innholdet i slike produkter.

Kosttilskudd er konsentrerte kilder av næringsstoffer eller andre stoffer som har en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt. Kosttilskudd er klassifisert som næringsmidler.

De er ment å supplere et vanlig kosthold, og skal ikke erstatte et variert kosthold. I Norge er kontroll av produksjon og salg av kosttilskudd underlagt Mattilsynet.

Kosttilskudd, naturmidler og naturpreparater er ikke legemidler og reguleres av matlovgivningen. Det er ingen offentlig kvalitetskontroll før disse produktene kommer på markedet, og produktene som tilbys kan ha varierende kvalitet. Kosttilskudd er ingen tilfredsstillende erstatning til vanlig kost.

Kosttilskudd er preparater som gir et tilskudd av næringsstoffer og andre komponenter til kostholdet. Visse typer kosttilskudd øker eller hevder å øke prestasjonsevnen. I realiteten markedsføres mange kosttilskudd som prestasjonsfremmende og rene produkter, uten at dette faktisk stemmer. Her er det viktig å være varsom

Erfaring har vist at det er en viss risiko for at enkelte kosttilskudd kan være forurenset, det vil si at produktet inneholder forbudte stoffer på dopinglista uten at det står oppført på varedeklarasjonen.

Idrettsutøvere må derfor ha et svært bevisst forhold til bruk av kosttilskudd. Både norske og utenlandske utøvere har blitt utestengt for doping på grunn av forurenset tilskudd. Husk at også kosttilskudd kjøpt i Norge kan være forurenset.

Når kosttilskudd brukes i forbindelse med trening, kan de klassifiseres i følgende fire kategorier.

  • Sportsprodukter

    Sportsprodukter er spesialprodukter designet for bruk før, under og etter trening. Sportsprodukter som inneholder karbohydrater, elektrolytter og væske brukes under trening slik at treningsintensiteten kan opprettholdes når glykogenlagrene tappes, blodsukkeret faller og væskebalansen forstyrres. Eksempler er sportsdrikke, energibar og gel.

    Andre sportsprodukter brukes rett etter lange og/eller harde treningsøkter for å fremme kroppens restitusjonsprosesser gjennom å refylle de tappede glykogenlagrene og stimulere proteinsyntese. Eksempler er recoveryshake som inneholder karbohydrat og protein, proteinshake og recoverybar.

  • Medisinske kosttilskudd

    Medisinske kosttilskudd brukes for å imøtekomme det daglige næringsstoffbehovet eller for å behandle mangeltilstander. De gir tilskudd av næringsstoffer som vitaminer, mineralstoffer og omega-3 fettsyrer.

    Noen medisinske kosttilskudd inneholder næringsstoffer i samme mengde som anbefalt daglig inntak i de norske næringsstoffanbefalingene. Eksempler er tran som inneholder 10 µg vitamin D i anbefalt dagsdose, og multivitaminer som inneholder daglig anbefalt mengde av de viktigste vitaminene. Disse kosttilskuddene brukes som supplement til kosten fordi kosten av en eller annen grunn ikke gir nok næringsstoffer.

    Medisinske kosttilskudd som brukes i behandling av mangeltilstander, har høyere dose og inneholder som regel bare ett enkelt vitamin eller mineralstoff. Et eksempel er jerntilskudd som inneholder 100 mg jern, daglig anbefalt jerninntak er 9-15 mg jern for voksen.

  • Kosttilskudd med ergogene stoffer

    Kosttilskudd med ergogene stoffer gir eller påstås å gi en prestasjonsfremmende effekt i trening. De inneholder næringsstoffer eller andre komponenter som finnes i mat, men i større mengder enn det vi klarer å få gjennom mat og drikke.

    Eksempler er koffeinholdige energidrikker, koffeinpiller og kreatintilskudd. Den prestasjonsfremmende effekten kan være en kortvarig stimulerende effekt av et stoff som ved koffein. Det kan også være en langvarig effekt av et stoff som akkumuleres i kroppen over tid og som fasiliterer treningseffekten.

  • Naturpreparater

    Naturprepeparater er kosttilskudd med ingredienser fra naturen som ikke er næringsstoffer. Eksempler er røtter som ginseng, urter som echinacea (rød solhatt), og alger.

    Noen naturprepeparater markedsføres med en helsefremmende effekt, for eksempel at de skal bedre immunforsvaret og redusere risiko for forkjølelse. Andre naturpreparater påstås å ha en prestasjonsfremmende effekt, for eksempel at de skal virke oppkvikkende eller slankende.

Det er en utstrakt bruk av kosttilskudd i treningsmiljøer, og mange tror tilsynelatende det er nødvendig å bruke kosttilskudd for å sikre god helse og optimale prestasjoner. Det er godt dokumentert at friske personer ikke har behov for ekstra tilførsel av vitaminer og mineralstoffer selv om de trener mye og/eller hardt.

  • Medisinske kosttilskudd og proteintilskudd

    Voksne som spiser nok til å dekke sitt energibehov og samtidig har et variert kosthold med mye frukt og grønt, vil få nok næringsstoffer i kosten. Ekstra inntak av næringsstoffer utover behov vil ikke ha noen effekt da kroppen ikke kan nyttiggjøre seg den ekstra tilførselen av næringsstoffer hvis den ikke har et økt behov.

    Medisinske kosttilskudd vil bare være helsefremmende for personer som har en mangeltilstand og som derfor trenger kosttilskudd for å gjenopprette god ernæringsstatus.

    Jernmangel er en relativt hyppig mangeltilstand blant voksne kvinner, og ubehandlet vil jernmangel gi redusert utholdenhet i trening og dårlig allmenntilstand. De som har jernmangel, bør derfor bruke jerntilskudd i noen måneder for å øke jernlagrene og gjenopprette god jernstatus.

    Jerntilskudd og andre medisinske kosttilskudd skal bare brukes i samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog, og først etter at man har gjennomgått en ernæringsmessig og medisinsk vurdering av behov. Feil bruk av medisinske kosttilskudd kan medføre overdosering av vitaminer og mineralstoffer med helseskadelige effekter og ubalanse i ernæringsstatus som resultat.

    Kosttilskudd med antioksidanter, som vitamin C og noen naturpreparater, markedsføres å ha en helsefremmende effekt. Slike effekter er ikke dokumentert. Det er nå kjent at høye doser av single antioksidanter kan redusere treningseffekten, både i utholdenhetstrening og styrketrening. Det vil si at bruk av høydoserte antioksidanttilskudd, som ett gram C-vitamin daglig, heller kan hemme prestasjonen enn å fremme helsen.

    Det er matvarer med høyt innhold av såkalte fytokjemikalier som er vist å være helsefremmende, ikke kosttilskudd med antioksidanter. Matvarer som er rike på fytokjemikalier, er alle typer plantebaserte matvarer som bær, frukt, grønnsaker, urter, nøtter og korn. I de norske kostrådene anbefales alle å spise mer plantebaserte matvarer fordi de bidrar til god helse og redusert risiko for livsstilsykdommer.

    Fytokjemikalier: Kjemiske forbindelser som finnes i planter. De har ikke direkte ernæringsmessig betydning, men kan påvirke kroppens fysiologi positivt, f.eks. som antioksidanter.

    Proteintilskudd er det mest brukte kosttilskuddet blant de som trener. De som trener mye, både styrketrening og utholdenhetstrening, har høyere proteinbehov enn de som er normalt fysisk aktive. Det er derfor viktig at kostholdet deres gir nok proteiner. Det betyr imidlertid ikke at de må bruke proteintilskudd.

    Et vanlig kosthold gir mer enn nok proteiner til å dekke det økte behovet så lenge utøveren spiser nok til å dekke det økte energibehovet som oppstår ved mye trening. Proteinrike matvarer og drikker er bedre alternativer enn proteintilskudd fordi mat og drikke gir mange andre nyttige næringsstoffer i tillegg til proteiner, som er den eneste ingrediensen i proteintilskudd.

    De som trener anbefales å få dekket behovet for alle næringsstoffer gjennom et variert og sunt kosthold. Da får en i seg alle de næringsstoffene kroppen trenger, og det blir en riktig balanse mellom næringsstoffene. Kosttilskudd mangler viktige komponenter som kosten inneholder, og de er derfor et dårlig alternativ til et godt kosthold.

  • Prestasjonsfremmende kosttilskudd og naturpreparater

    Kosttilskudd med ergogene stoffer er mye brukt i treningsmiljøer. Det finnes flere tusen ulike kosttilskudd med påstått prestasjonsfremmende effekt på markedet, men det er bare et fåtall av disse som er vitenskapelig dokumentert.

    De eneste ergogene stoffene som er dokumentert å ha en signifikant prestasjonsfremmende effekt til nå, er kreatin, koffein, bikarbonat, beta-alanin og nitrat i rødbetejuice. Kosttilskudd med disse stoffene kan bedre prestasjonen til enkelte utøvere i enkelte idretter og øvelser hvis de brukes riktig, og hvis utøveren responderer på bruken.

    Selv om kosttilskudd med de nevnte stoffene kan virke prestasjonsfremmende, er det mange grunner til at de ikke bør brukes. Noen utøvere kan ha helsemessige kontraindikasjoner for bruk av slike stoffer, og dette kan være ukjent for utøveren.

    Flere av de ergogene stoffene kan gi lettere bivirkninger som gjør at prestasjonen til utøveren totalt sett blir redusert. Hvis disse kosttilskuddene blir brukt feil og i for høye doser, kan de gi kraftige bivirkninger og i verste fall medføre helserisiko.

    Koffein i form av energidrikker og piller brukes hyppig i treningsmiljøer fordi det har en stimulerende og oppkvikkende effekt. Mattilsynet advarer mot høye inntak av koffein hos både voksne og ungdom. Voksne bør ikke få i seg mer enn 400 mg koffein per dag. Selv om toleransen for koffein varierer individuelt, kan inntak over 400 mg daglig medføre bivirkninger som hjertebank, hodepine, rastløshet, nervøsitet og muskelskjelvinger.

    Ungdom tåler mindre koffein fordi de har lavere kroppsvekt og frarådes å innta mer enn 2,5 mg koffein per kilo kroppsvekt per dag. Både voksne og ungdom risikerer å få for høye koffeindoser ved inntak av energidrikker. Det advares spesielt mot bruk av koffeinpiller fordi pillebruk øker risikoen for overdosering og helseskadelige effekter.

    Personer med hjerterytmeforstyrrelser frarådes å innta koffein i forbindelse med trening fordi kombinasjonen av høy intensitet, høy hjertefrekvens og høye doser koffein kan være farlig.

    Kosttilskudd med ergogene stoffer står ikke på dopinglisten, men det er gråsone i antidoping perspektiv. Det er fordi disse stoffene delvis imøtekommer to av kriteriene for at et stoff kan inkluderes på dopinglisten: nemlig stoffer som har potensiale til prestasjonsforbedring, og som kan medføre helserisiko for utøver.

    Koffein står for eksempel på WADAs overvåkingsliste fordi WADA vil se om det utvikler seg et mønster for misbruk av koffein innen idretten.

    Et annet argument mot bruk av prestasjonsfremmende kosttilskudd er at de muligens kan være en "gateway" til doping. "Gateway" teorien foreslår at den bevisste avgjørelsen om å dope seg er et resultat av utøvernes gradvise involvering i prestasjonsfremmende aktiviteter, i dette tilfellet fra eksperimentering med prestasjonsfremmende kosttilskudd.

    Teorien er foreslått å være spesielt aktuell for unge personer som blir vant til å bruke prestasjonsfremmende kosttilskudd fra ung alder.

    Bruk av kosttilskudd med ergogene stoffer frarådes på generelt grunnlag. Det er et viktig poeng at effekten av ergogene stoffer er minimal i forhold til alle andre faktorer som påvirker prestasjon i trening. Det som legger forholdene til rette for gode prestasjoner er nok og riktig trening, fravær av sykdom og skader, nok hvile, gode restitusjonsrutiner og et variert og sunt kosthold.

    Kosttilskudd er ikke underlagt de samme strenge kravene til dokumentasjon av innhold, effekt, bivirkninger og interaksjoner som legemidler. Det har vært flere funn av helseskadelige stoffer i kosttilskudd, blant annet de stimulerende stoffene synefrin og yohimbine som er forbudt i Norge.

    Slike stoffer kan medføre helserisiko alene, og de kan gi alvorlige bivirkninger hvis de kombineres med andre kosttilskudd eller medisiner. Mattilsynet oppfordrer helsepersonell til å melde inn bivirkninger av kosttilskudd på samme måte som de melder inn bivirkninger av legemidler.

    Prestasjonsfremmende kosttilskudd og naturpreparater er de kosttilskuddene der risikoen for innhold av både helseskadelige stoffer og dopingmidler er høyest.

  • Risiko for at kosttilskudd kan inneholde dopingmidler

    Flere norske idrettsutøvere og mosjonister har avlagt positiv dopingprøve som følge av kosttilskuddsbruk. Kosttilskudd kan inneholde stoffer som står på dopinglisten på følgende måter:

    Kosttilskudd kan være forurenset med et forbudt stoff som ikke er oppgitt i innholdsdeklarasjonen

    Det er funnet forurensninger av både androgene anabole steroider som testosteron og nandrolon, og prohormoner som er stoffer som er kjemisk og farmakologisk beslektet med anabole steroider.

    Forurensninger med stimulerende stoffer som efedrin og metylheksanamin, og beta-2 agonister som higenamine er også funnet i kosttilskudd. Vanligvis er konsentrasjonen av de forbudte stoffene lave ved slike forurensninger, men de vil likevel være sporbare i en dopingprøve. I tillegg kan stoffene medføre en helserisiko selv om de forekommer i lave konsentrasjoner.

    Alle kategorier av kosttilskudd kan i prinsippet være forurenset med forbudte stoffer, men det er høyere risiko i prestasjonsfremmende kosttilskudd enn i medisinske kosttilskudd og sportsprodukter.

    En nylig publisert studie fant en meget høy forekomst av dopingmidler i kosttilskudd fra produsenter der det tidligere var avdekket funn av forbudte stoffer. Det er også funnet relativ høy forekomst av forbudte stoffer i naturpreparater, spesielt i naturpreparater der råstoffene stammer fra Asia.

    Forurensninger med forbudte stoffer i kosttilskudd kan skyldes at produsenten har dårlig kontroll på råstoffene som tilsettes kosttilskuddet, eller det kan være mangelfull produksjonsprosess. Vi kan heller ikke utelukke at kosttilskudd har blitt tilsatt et dopingmiddel for at det skal gi en merkbar effekt og dermed selge bedre.

    Kosttilskudd kan inneholde et forbudt stoff som er oppgitt i innholdsdeklarasjonen

    Flere positive dopingprøver de siste årene har skyldtes bruk av energidrikker som inneholder det forbudte stoffet metylheksanamin. Metylheksanamin er et stimulerende middel i klasse S6 i dopinglisten og er forbudt i konkurranse. I de fleste tilfellene har metylheksanamin vært oppgitt i innholdsdeklarasjonen på energidrikken. Den positive prøven skyldes da at utøver ikke er klar over at stoffet står på dopinglisten; eller det forbudte stoffet er deklarert med et annet navn enn det som står i dopinglisten.

    Metylheksanamin er funnet i pre-workout (PWO) energidrikker og kosttilskudd som markedsføres med økt energi og fettforbrenning. I Norge er metylheksanamin klassifisert som legemiddel, og er ikke tillatt solgt som kosttilskudd. Kosttilskudd og energidrikker med metylheksanamin selges imidlertid lovlig i noen land. Det forekommer mange ulike navn på stoffet metylheksanamin i kosttilskuddsbransjen, så det er vanskelig å sammenlikne innholdsdeklarasjonen med dopinglisten. Hyppig brukte navn foruten metylheksanamin er geranium, 1,3-dimetylamylamin og pentylamin.

    Det forbudte stoffet higenamine er funnet både som deklarert stoff i kosttilskudd, og som forurensning. Higenamine er en beta-2 agonist i klasse S3 i dopinglisten og er forbudt i trening og konkurranse. Stoffet er funnet som ingrediens i kosttilskudd som påstås å øke fettforbrenning og redusere astma og hoste. Higenamine er naturlig bestanddel i flere planter og brukes som naturmedisin i Asia. Stoffet er ukjent på det norske markedet, men selges som kosttilskudd i noen land. I likhet med metylheksanamin deklareres higenamine med flere andre navn, de mest brukte er norcoclaurine og demethylcoclaurine.

    Funn av dopingmidler i kosttilskudd kan medføre alvorlig helserisiko i tillegg til en positiv dopingprøve. Det er flere rapporterte tilfeller av dødsfall, hjertestans, hjerteinfarkt og hjerneblødning ved bruk av kosttilskudd med metylheksanamin. Higenamine stimulerer beta-1 reseptorer i hjertet og gir risiko for bivirkninger som hurtig og uregelmessig hjerterytme.

    Kosttilskudd som markedsføres med følgende påstander har høyest forekomst av forbudte stoffer, og frarådes på det sterkeste:

    • oppkvikkende effekt
    • økt fettforbrenning og slankende effekt
    • stimulering av muskelvekst og byggende effekt
    • hormonregulerende effekt.