Kosttilskudd
Antidoping Norge har en restriktiv holdning til bruk av kosttilskudd, og kan ikke garantere for innholdet i slike produkter.
Kosttilskudd er konsentrerte kilder av næringsstoffer eller andre stoffer som har en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt. Kosttilskudd er klassifisert som næringsmidler.
I Norge er kontroll av produksjon og salg av kosttilskudd underlagt Mattilsynet. Det er ingen offentlig kvalitetskontroll før disse produktene kommer på markedet, og produktene som tilbys kan ha varierende kvalitet.
Det nordiske ernæringsmiljøet er samstemte om at kosttilskudd på generelt grunnlag ikke er nødvendig hvis man følger myndighetenes ernæringsmessige anbefalinger. Kosttilskudd er ingen tilfredsstillende erstatning til vanlig kost. Selv idrettsutøvere kan i all hovedsak dekke sine ernæringsmessige behov gjennom et variert kosthold, forutsatt tilstrekkelig energiinntak.
Mange kosttilskudd hevder å øke prestasjonsevnen uten ha dokumentasjon på dette. Et mindre antall stoffer har imidlertid vist seg å kunne gi en liten, men signifikant prestasjonsfremmende effekt i bestemte situasjoner og under visse forutsetninger.
Det er velkjent at kosttilskudd kan inneholde ulovlige og potensielt helseskadelige dopingmidler. Siden produktkategorien «kosttilskudd» omfatter ulike produkter og produktkategorier, vil risikoen for at et kosttilskudd inneholder dopingmidler, enten deklarert eller udeklarert, variere. Alle som ønsker å bruke kosttilskudd bør ta nødvendige forholdregler for å redusere doping- og helserisikoen så mye som mulig. Idrettsutøvere har et særskilt ansvar og må ha et svært bevisst forhold til bruk av kosttilskudd. Både norske og utenlandske utøvere har blitt utestengt for doping på grunn av inntak av kosttilskudd med forbudte stoffer.
Utøvere som ønsker å bruke kosttilskudd anbefales å vurdere behov, effekt og risiko i samråd med kvalifisert personell.
Anbefalt lesing:
- Kosttilskudd - Dopingfelle eller en nødvendig del av treningen? Lauritzen F, Dale CB, Bråthen I og Gjelstad A. Norsk Tidsskrift for ernæring nr. 3/2020
- Dopingmidler i kosttilskudd Helle C, Sommer AK, Syversen PV og Lauritzen F. Tidsskrift for den norske legeforening utgave 4/2019 Link:
- Sunn idrett
- Olympiatoppens kosttilskuddsprogram
- I 49 norske dopingsaker har kosttilskudd fått skylda. Hvorfor det?
- Dietary Supplements as a Major Cause of Anti-doping Rule Violations
Sertifiseringsprogrammer for kosttilskudd
- Sertifiseringsprogrammer for kosttilskudd
All bruk av kosttilskudd og eventuelt inntak av forbudte stoffer gjennom kosttilskudd er utøverens ansvar. Den eneste måten en utøver kan være sikker på å unngå utilsiktet doping etter bruk av kosttilskudd, er å ikke bruke slike produkter. Antidoping Norge kan aldri garantere for at et tilskudd er trygt å bruke, selv om visse typer tilskudd på generelt grunnlag har lavere risiko enn andre.
Det eksisterer flere uavhengige internasjonale sertifiseringsordninger som tester kosttilskudd for renhet på oppdrag fra kosttilskuddsprodusentene. Slike ordninger kan bidra til å minimere risikoen for at kosttilskudd er forurenset med forbudte stoffer, men det varierer mellom sertifiseringsorganene hvor mange stoffer de tester for, og hvor sensitive tester som brukes.
De mest kjente sertifiseringsprogrammene er:
- Informed Sport (Storbritannia) www.informed-sport.com
- Informed Choice (USA) www.informed-choice.org
- NSF Certified for Sport (USA) https://www.nsfsport.com/
- Cologne List (Tyskland) www.koelnerliste.com/en/cologne-list.html