Kosttilskudd

Antidoping Norge har en restriktiv holdning til bruk av kosttilskudd, og kan ikke garantere for innholdet i slike produkter.

Hva er kosttilskudd?

Kosttilskudd er konsentrerte kilder av næringsstoffer eller andre stoffer som har en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt. Kosttilskudd er klassifisert som næringsmidler.

I Norge er kontroll av produksjon og salg av kosttilskudd underlagt Mattilsynet. Det er ingen offentlig kvalitetskontroll før disse produktene kommer på markedet, og produktene som tilbys kan ha varierende kvalitet.

Kategorier

Det finnes ulike typer og kategorier av kosttilskudd. Innen idrett og trening kan kosttilskudd klassifiseres i fire kategorier:

1. Sportsprodukter

Spesialprodukter designet for bruk i trening. Noen sportsprodukter gir tilskudd av karbohydrater, elektrolytter og væske og brukes under trening slik at treningsintensiteten kan opprettholdes når glykogenlagrene tappes og væskebalansen forstyrres. Eksempler på sportsprodukter som brukes under trening, er sportsdrikke, energibar og gel. Noen inneholder også koffein og vitaminer. Andre sportsprodukter brukes rett etter lange og/eller harde treningsøkter for å fremme kroppens restitusjonsprosesser gjennom å re-fylle de tappede glykogenlagrene og/eller tilføre protein for å stimulere proteinsyntesen i muskel. Eksempler på slike sportsprodukter er recoveryshake som inneholder karbohydrat og protein, proteintilskudd og recoverybar.

2. Vitamin- eller mineralprodukter

Dette er tilskudd av næringsstoffer som tran, omega-3 fettsyrer, vitaminer og mineralstoffer. Produktene brukes for å imøtekomme næringsstoffbehovet eller for å behandle mangeltilstander.

3. Ergogene tilskudd

Ergogene tilskudd gir eller påstås å gi en prestasjonsfremmende effekt i trening og konkurranse. Ergogene tilskudd inneholder næringsstoffer eller andre komponenter som finnes i mat, men i større mengder enn det vi vanligvis får gjennom mat og drikke. Eksempler på ergogene tilskudd er koffeinholdige produkter og kreatintilskudd.

4. Naturpreparater

Naturpreparater er tilskudd med ingredienser fra naturen som ikke er klassifisert som næringsstoffer. Eksempler på naturpreparater er røtter som ginseng, urter som echinacea (rød solhatt) og alger.

Blandingsprodukter

Det finnes også produkter som inneholder en kombinasjon av stoffer fra flere av kategoriene nevnt over. Produktene i denne kategorien lover gjerne en oppkvikkende, slankende/fettforbrennende eller muskeloppbyggende effekt. Den markedsførte effekten av slike produkter er ofte dårlig dokumentert og produktene har høy risiko for å inneholde dopingmidler. Eksempler på slike produkter er pre-workout, slankemidler og testoboostere.

Trenger jeg kosttilskudd?

Det nordiske ernæringsmiljøet er samstemte om at kosttilskudd på generelt grunnlag ikke er nødvendig hvis man følger myndighetenes ernæringsmessige anbefalinger. Kosttilskudd er ingen tilfredsstillende erstatning til vanlig kost. Selv idrettsutøvere kan i all hovedsak dekke sine ernæringsmessige behov gjennom et variert kosthold, forutsatt tilstrekkelig energiinntak.

Mange kosttilskudd hevder å øke prestasjonsevnen uten ha dokumentasjon på dette. Et mindre antall stoffer har imidlertid vist seg å kunne gi en liten, men signifikant prestasjonsfremmende effekt i bestemte situasjoner og under visse forutsetninger.

    • Vitamin- og mineralstoffer

      Bruk av vitamin- og mineralstoffer i for store doser kan medføre overdosering og negative interaksjoner mellom næringsstoffer. Det er derfor viktig at angitt dagsdose ikke overskrides når en bruker kosttilskudd fordi det kan medføre ubalanse i ernæringsstatus.

    • Protein

      Proteintilskudd er blant de mest brukte tilskuddene. Personer som trener mye, både styrketrening og utholdenhetstrening, har et høyere proteinbehov enn de som er normalt fysisk aktive. Det er derfor viktig at kostholdet deres gir tilstrekkelig tilførsel av proteiner. Det betyr imidlertid ikke at proteintilskudd er nødvendig for å få dekket det økte behovet.

    • Ergogene tilskudd

      Et fåtall ergogene tilskudd har en vitenskapelig dokumentert prestasjonsfremmende effekt for noen individer i enkelte tilfeller. Dette gjelder først og fremst kreatin og koffein. Det finnes imidlertid mange eksempler på at ergogene tilskudd markedsføres med feil påstander om prestasjonsfremmende effekt. Ofte er det ikke en gang gjort vitenskapelige studier på effektene av tilskuddene. Det er viktig å være klar over at effekten av ergogene tilskudd er minimal i forhold til alle andre faktorer som påvirker en utøvers prestasjon på kort og lang sikt. Nok og riktig trening, motivasjon, fravær av sykdom og skader, nok hvile, gode restitusjonsrutiner og et godt og variert kosthold er mye viktigere for god prestasjon og treningseffekt enn bruk av tilskudd.

    • Blandingprodukter

      Pre-workout: Se vår forklaring på Instagram

    Kosttilskudd kan inneholde dopingmidler

    Det er velkjent at kosttilskudd kan inneholde ulovlige og potensielt helseskadelige dopingmidler. Siden produktkategorien «kosttilskudd» omfatter ulike produkter og produktkategorier, vil risikoen for at et kosttilskudd inneholder dopingmidler, enten deklarert eller udeklarert, variere.

    Det kan være vanskelig å vite om et kosttilskudd inneholder dopingmidler. Dette siden kosttilskuddet kan være forurenset med et forbudt stoff som ikke er oppgitt i innholdsdeklarasjonen. Det kan også inneholde et forbudt stoff som er oppgitt i innholdsdeklarasjonen, men som er ukjent for personen som bruker produktet fordi personen ikke vet at stoffet er forbudt, eller fordi det forbudte stoffet er deklarert med et annet navn enn det som står på dopinglisten.

    Alle som ønsker å bruke kosttilskudd bør ta nødvendige forholdregler for å redusere doping- og helserisikoen så mye som mulig. Idrettsutøvere har et særskilt ansvar og må ha et svært bevisst forhold til bruk av kosttilskudd. Både norske og utenlandske utøvere har blitt utestengt for doping på grunn av inntak av kosttilskudd med forbudte stoffer.

    Utøvere som ønsker å bruke kosttilskudd anbefales å vurdere behov, effekt og risiko i samråd med kvalifisert personell.

    Råd ved bruk av kosttilskudd

    • Personer som vurderer å bruke kosttilskudd, anbefales å følge følgende råd.
    • Diskuter behov for og bruk av kosttilskudd med ernæringsfysiolog eller annen kvalifisert fagperson.
    • Vær forsiktig – ikke ta unødige sjanser!
    • Husk at ukritisk og feil bruk av kosttilskudd kan gi negativ prestasjonseffekt og positiv dopingtest.
    • Sørg for å optimalisére kostholdet ditt – det er det som gir grunnlag for gode prestasjoner!

    Anbefalt lesing

    Sertifiseringsprogrammer for kosttilskudd

    • Sertifiseringsprogrammer for kosttilskudd

      All bruk av kosttilskudd og eventuelt inntak av forbudte stoffer gjennom kosttilskudd er utøverens ansvar. Den eneste måten en utøver kan være sikker på å unngå utilsiktet doping etter bruk av kosttilskudd, er å ikke bruke slike produkter. Antidoping Norge kan aldri garantere for at et tilskudd er trygt å bruke, selv om visse typer tilskudd på generelt grunnlag har lavere risiko enn andre.

      Det eksisterer flere uavhengige internasjonale sertifiseringsordninger som tester kosttilskudd for renhet på oppdrag fra kosttilskuddsprodusentene. Slike ordninger kan bidra til å minimere risikoen for at kosttilskudd er forurenset med forbudte stoffer, men det varierer mellom sertifiseringsorganene hvor mange stoffer de tester for, og hvor sensitive tester som brukes.

      De mest kjente sertifiseringsprogrammene er: