Doser, administrasjon og bruksmønster
Kunnskapen relatert til detaljert informasjon om doser, administrasjonsmåter og bruksmønster av de ulike AAS, er noe mangelfull.
Mange av stoffene er ikke brukt som legemidler, men brukes kun i dopingøyemed, og da finnes det lite dokumentert litteratur på området. Misbrukere av AAS ligger i tillegg i et doseområde som er angitt å være 10-100 ganger høyere enn terapeutisk dose, og noen ganger betydelig høyere enn dette.
Inntak
AAS kan inntas både oralt og gjennom injeksjoner, men disse stoffene er så fettløselige at de også kan tas opp direkte gjennom huden ved bruk av plaster og gel, salve eller krem. Dette gjelder i størst grad testosteron, som finnes i ulike formuleringer, og opptaket gjennom huden er godt. Når det gjelder dopingbruk dominerer tabletter til oralt bruk og injeksjoner, og dette påvirker også bivirkningsmønsteret og –potensialet.
Oralt inntak av AAS medfører at hoveddelen av den gitte AAS-dosen må passere leveren ved opptak fra tarmen. Opptaket av disse stoffene fra tarmen er god, og dette utsetter leveren for betydelig toksisk påvirkning ved at alt absorbert stoff i høy konsentrasjon må passere leveren hver gang stoffet inntas. Stoffene er dessuten laget for å unngå metabolisme i leveren (17-alfa-alkylering), og dette bidrar også til lenger halveringstid, økt levereksponering og økt risiko for leverskader. De orale AAS regnes derfor som betydelig mer levertoksisk enn de som inntas gjennom injeksjoner.
Allergiske reaksjoner og infeksjoner
Injeksjoner av AAS kan gi allergiske reaksjoner og infeksjoner. Infeksjoner kan være forårsaket av både bakterier og sopp, og gi betydelige abscesser. En abscess oppstår om bakterier har kommet inn i vevet og gir betennelsestilstander lokalt. Det skyldes ofte enten at preparatet har vært forurenset, eller at bakteriene har kommet til under injeksjonen. En abscess kan også oppstå som reaksjon på oljen eller at mikroskopiske partikler fra preparatet kommer inn i vevet. Ofte vil en abscess oppstå tidligere enn et år etter injeksjonen. Noen bakterier kan imidlertid gi en gradvis utvikling av injeksjon som senere fører til pussansamling. De første symptomene på en abscess kan være en kløende, sviende og rar følelse. Noen kjenner at følsomheten i huden avtar, at en er nummen. Det kan også kjennes ut som en klump under huden. Om det oppstår en abscess, vil tidlig behandling kunne medføre mildere behandling og færre komplikasjoner. Får abscessen utvikle seg, vil det kunne bli nødvendig med kirurgi. Det er viktig å få dette undersøkt av helsepersonell for å utelukke abscess, eller starte riktig behandling.
«Kur»
I miljøet opererer man med uttrykket «kur» som definerer at man bruker dopingmidlene i bestemte doser og intervall innenfor en gitt tidsperiode. Man skreddersyr en kur med dopingmidler ut fra brukerens utgangspunkt og mål med dopingen. Det er kjent at kroppsbyggere følger et mønster kalt ”stacking”, basert på administrering av flere orale (tabletter/kapsler) og parenterale (til injeksjon) AAS-preparater samtidig innenfor en syklus som varer i 4-16 uker.
Kurlengdene kan også variere utover dette, med fravær av stoffinntak mellom kurene. Bruk av flere stoffer samtidig i kurer med pauser mellom brukes bl.a. i et forsøk på å minimere bivirkninger og for å hindre utvikling av toleranse, det vil si hindre at man etter hvert trenger høyere dose av stoffene for å oppnå samme effekt. Doseringen innen en kur er innledningsvis lav, men økes gradvis i løpet av kuren før dosene gradvis trappes ned mot slutten av kuren for å unngå plager som skyldes bortfall av stofftilførsel – såkalt pyramideprofil.
Doseringen av AAS varierer fra 250-1000 mg/uke. Noen går etter hvert over til å misbruke disse stoffene nærmest på en kontinuerlig basis uten klare pauser.