Spenst Førde 2

6. DOPING SOM SAMFUNNSPROBLEM

Dopingbruk i samfunnet er et sammensatt og mangesidig problem. For å bekjempe det kreves en koordinert og helhetlig innsats.

ADNOs folkehelsearbeid har en sentral plass i organisasjonens aktiviteter. Etter en gradvis opptrapping i årene etter at lovforbudet mot dopingbruk kom i 2013, har denne delen av virksomheten etablert seg med en omfattende portefølje og et bredt spekter av aktiviteter for relevante målgrupper over hele landet.

Forankringen i organisasjonen gjenspeiles både i gjeldende strategiplan og i visjonen: Ren trening. Like muligheter. I strategiplanen sies det at ADNO skal være antidoping-organisasjonen for alle som vil bekjempe doping i Norge. I samme plan har vi sagt at vi skal lede arbeidet for en dopingfri og helsefremmende treningskultur.

Antidopingarbeid i et folkehelseperspektiv er forankret gjennom Meld. St. 30 (2011-2012), Se meg! – alkohol – narkotika – doping, videre med lovforbudet mot bruk, besittelse og erverv av doping i 2013 og igjen med Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen. I tråd med Folkehelsemeldinga – Gode live i et trygt samfunn (Meld. St. 19 2018-2019), er målet at aksepten for bruk av doping ikke skal øke blant unge eller blant innbyggerne generelt, og at det skal skapes en sunn og helsefremmende trenings- og oppvekstkultur i norske lokalsamfunn.

Fysisk aktivitet og trening er en viktig del av mange unge menneskers hverdag. En trent, slank og muskuløs kropp har blitt et mål og en identitetsmarkør på å være hardtarbeidende, dedikert og målbevisst. Dette er idealer som mange unge mennesker søker og som speiler en tilsynelatende vellykkethet. Kroppspress og prestasjonspress er en skyggeside av denne søken. Dopingbruk forekommer også ved opplevelser som livskriser, mobbing, omsorgssvikt, frafall i skolegang eller ved manglende sosial tilhørighet. I slike situasjoner kan doping synes som en fristende snarvei og løsning til tross for den helserisikoen som tas ved bruk av doping.

Å bekjempe dopingbruk i samfunnet er et sammensatt og mangesidig problem, og må bekjempes med en koordinert og helhetlig innsats. Gjennom primærforebyggende, sekundærforebyggende og kompetansehevende innsats gjennom e-læringsprogrammer, kurs, foredrag og webinarer for politi, toll, forsvar, kriminalomsorg, helse, skoleelever, studenter, pårørende, treningssenter og organisasjoner, bidrar vi med å styrke folkehelsearbeidet lokalt, regionalt og nasjonalt.

Påvirkning av covid-19
2020 og pandemisituasjonen har også bydd på utfordringer og krav til omstilling innenfor denne delen av virksomheten. I 2019 hadde vi for eksempel godt over 300 folkehelseforedrag der vi møtte tilhørere ansikt til ansikt. Dette var ikke mulig i store deler av 2020. Dessuten var treningssentre, som er et viktig innslagspunkt for vår forebyggende virksomhet, stengt i lange perioder.

Det er likevel med stor tilfredsstillelse vi kan slå fast at vi har klart å opprettholde aktiviteten og at vi har omstilt oss til å gjennomføre mye av aktiviteten i en digital drakt. Dette har gitt oss gode erfaringer som vil være nyttige også når vi er tilbake i en normal situasjon, og på en del områder har nødvendig endring vært en berikelse for virksomheten og måten å jobbe på. Vi kan for eksempel nå ut til flere og tilby kontaktflater der det kan være enklere å stille anonyme spørsmål.