+

STIFTELSEN ANTIDOPING NORGE (ADNO) har vært i operativ drift siden 1. juli 2003. Antidoping Norge ble opprettet for å sikre at kontroll- og påtalevirksomheten for dopingsaker organiseres uavhengig av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og staten.

I henhold til vedtektene er ADNOs hovedformål å drive kontrollvirksomhet, utøve påtalevirksomhet overfor NIFs domsorgan, drive verdi- og informasjons- og forebyggende virksomhet, drive internasjonal virksomhet og bidra til forskningsarbeid knyttet til virksomheten.

ADNO baserer driften, slik formålet forutsetter, på en fri og selvstendig stilling. Stiftelsen utøver sin virksomhet fra leide lokaler på Ullevaal stadion og ledes til daglig av Anders Solheim.

STRATEGIPERIODEN 2020-2023
2023 er siste år i inneværende strategiperiode. Arbeidet med en ny fireårsstrategi, med virkning fra 1. januar 2024, er godt i gang. Styret vil i dette arbeidet være opptatt av at organisasjonen fortsetter sitt ambisiøse arbeid for å beskytte de rene utøverne gjennom en robust kontrollvirksomhet og et omfattende forebyggende arbeid. Det vil også være et sterkt ønske om å videreføre det internasjonale engasjementet. Samtidig vil styret sørge for at organisasjonen tar innover seg de store endringene rundt oss i samfunnet, og se på hvordan disse vil kunne påvirke organisasjon og arbeid framover, både med tanke på utfordringer og muligheter.

For inneværende periode er det følgende fem løfter som gjelder:
Løfte 1: Vi skal ha en verdensledende kontrollvirksomhet
Løfte 2: Vi skal være en pådriver for forebyggende antidopingarbeid i idretten
Løfte 3: Vi skal heve kvaliteten på det internasjonale antidopingarbeidet
Løfte 4: Vi skal lede arbeidet for en dopingfri og helsefremmende treningskultur
Løfte 5: Vi skal være en fremtidsrettet, åpen og veldrevet organisasjon

Organisasjonens visjon er: REN TRENING. LIKE MULIGHETER.

Det er ingen tvil om at denne strategiperioden har blitt sterkt påvirket av pandemien. Dette har vært en helt ekstraordinær situasjon som har satt klare føringer og begrensninger på aktiviteten i nesten en toårsperiode siden mars 2020. Styret er likevel svært tilfreds med hvordan ADNO har kommet ut av denne perioden, takket være kreativitet, smidighet og en positiv innstilling til omstilling.

Styret og administrasjonen i ADNO har i flere sammenhenger overfor departementet, og med støtte fra NIF, tatt initiativ til en ny lov som vil sikre tydeligere juridiske rammer for antidopingarbeidet i Norge. Styret har tidligere pekt på at det blant annet har vært en utfordring ved at vi ikke har hatt anledning til å teste mindreårige uten samtykke de siste årene. Denne tematikken kom til overflaten da WADA i 2022 sendte ut et spørreskjema for å undersøke ADNOs etterlevelse av World Anti-Doping Code (WADC). Styret er tilfreds med at en kom fram til en midlertidig kortsiktig løsning gjennom dialogen med NIF, men dette er en dårlig løsning på sikt, så ADNO mener det er vesentlig å få på plass et hjemmelsgrunnlag i lov. I denne sammenheng vil styret understreke at det ikke må herske noen tvil om rollefordelingen mellom NIF og ADNO, at forpliktelsene etter konvensjonene og WADC bør lovfestes og at ADNOs posisjon som Norges uavhengige NADO bør lovreguleres.

Styret mener en lov som hjemler ADNO som nasjonalt antidopingorgan vil styrke organisasjonens uavhengighet og vil samtidig styrke antidopingarbeidet i Norge gjennom å gi forutsigbare rammebetingelser. Også deling av informasjon mellom toll- og politi- og antidoping-myndigheter, spørsmål som personvern, inngripende testvirksomhet, offentliggjøring av avgjørelser og arbeid med etterretning og etterforskning er sentrale områder som bør dekkes inn i en lov.

I ADNOs styre gikk perioden til styreleder Thorhild Widvey og Siri Beate Hatlen ut i 2022. Widvey ønsket ikke å forlenge sin periode, men var positiv til å sitte som styreleder til en permanent løsning var på plass.

Rune Andersen ble i april 2023 av Kulturdepartementet utnevnt som nytt styremedlem, og i styremøtet samme måned ble Andersen valgt som leder. Hatlen takket ja til å sitte i fire nye år og ble i møtet april 2023 valgt til å fortsette som nestleder i styret. Virketiden til Vebjørn Rodal – to ganger fire år – utløp i februar 2023 og departementet jobber i skrivende stund med å finne en erstatter for Rodal.

ØKONOMI
ADNO fikk et tilskudd fra Kulturdepartementet i 2022 på 40,5 millioner kroner. Dette var en økning på 1,5 millioner kroner fra 2021. Tilskuddet fra Helsedirektoratet økte med 200.000 kroner, fra 8,4 til 8,6 millioner kroner fra 2021 til 2022.For 2023 ble det gitt et tilskudd på 42,5 millioner kroner fra Kulturdepartementet og 9 millioner kroner fra Helsedirektoratet.

ADMINISTRASJON
Etter en periode med mye hjemmekontor, ble 2022 året der de ansatte i all hovedsak igjen drev sitt arbeid fra kontoret på Ullevaal stadion. Styret har vært opptatt av at administrasjonen prioriterte arbeid med arbeidsmiljø og organisasjonskultur når de nå er samlet igjen fysisk. Det har vært ekstra viktig all den tid en god del medarbeidere har startet i ADNO i pandemiperioden.

Styret er opptatt av etterretteligheten i det arbeidet som gjøres. Det er også noe av bakgrunnen for at administrasjonen har prioritert å forankre, oppgradere og gjennomgå ledelsessystemet for kvalitet. Her har særlig de kritiske arbeidsprosessene blitt prioritert. Styret synes dessuten det er positivt at administrasjonen har satt sikre IKT-løsninger og datasikkerhet høyt på agendaen.

KOMMUNIKASJON
Kommunikasjonsarbeidet har alltid hatt prioritet i ADNOs arbeid. Den siste tiden opplever styret at det kanskje er viktigere enn noen gang. Gjennom den digitale utviklingen er kommunikasjon i dag også i en viktig del av vårt forebyggende arbeid, i tillegg til at kommunikasjon via digitale flater er vesentlig for å synliggjøre og markedsføre organisasjonen og ADNOs programmer.

Styret ser viktigheten av å jobbe bredt på sosiale medier for å treffe riktig målgruppe med rett budskap, både gjennom distribusjon av innhold og bruk av annonsering. Tallene viser at vi nådde ut til over én million nordmenn på sosiale medier i 2022, og de ble disponert for godt over fem millioner visninger. Den brede dekningen skyldes også at det er jobbet strategisk med å få samarbeidspartnere i og utenfor idretten til å spre budskap og innhold via sine kanaler. Det varierer mellom innhold som snakker til hodet for å utvikle kunnskap, og innhold som snakker til hjertet for å bygge holdninger og skape en følelse som gir ettertanke. De to store videosatsingene i 2022 var filmen Sammen for en Ren idrett som ble lansert i januar og kampanjen #snakkomdoping som ble sluppet på høsten, som ikke minst hadde foreldre med ungdom i hus som sin målgruppe. Begge disse to storsatsingene ble svært godt mottatt og delt og brukt videre av våre samarbeidspartnere på sosiale medier og på arrangementer.

KONTROLLVIRKSOMHETEN
Styret er imponert over at administrasjonen har klart å drive et tilfredsstillende testprogram gjennom hele pandemien. Likevel er det ingen tvil om at det har vært ressurskrevende og ikke alltid like effektivt. Styret er derfor glad for at vi er tilbake til en normalitet nå, og ser at dette gir seg utslag i en høyere testfrekvens.

Testing av bredden var minimal under pandemien. Styret i ADNO anser det som viktig at også denne delen av norsk idrett vet at de kan bli utsatt for testing, og det er også noe av bakgrunnen for at styret mener at også mindreårige må kunne testes. Det vil ha en forebyggende effekt og er et poeng for å kunne beskytte en ren idrett på alle nivåer. I 2022 ble nesten en tredel av prøvene tatt på det som er definert som breddenivå.

Den største nyheten for året er at Dried Blood Spot (DBS) er tatt inn som en supplerende testmetode i norsk idrett. Totalt ble det tatt i overkant av 2700 dopingprøver som del av det nasjonale programmet, mot omkring 2000 prøver i pandemiårene 2020 og 2021. 55 posent ble tatt utenfor konkurranse. Nærmere 1600 utøvere ble testet som del av det nasjonale programmet i 2023.

Når det er sagt, antall prøver er ikke i seg selv det viktigste for å ha en effektiv kontrollvirksomhet. Styret har i 2022 vært involvert i hvordan framtidens kontrollarbeid bør skrus sammen for å være mest mulig effektivt. Styret mener som del av dette at det er fornuftig at det nå er avsatt enda større ressurser til å drive etterretning og etterforskning.

Styret ser på det som positivt at ADNO bidrar med kontrollvirksomhet også på utsiden av det nasjonale programmet i norsk idrett. Blant annet er det positivt at vi kan ta prøver på vegne av andre nasjonale antidopingbyråer og internasjonale særforbund. Styret mener absolutt at det er å foretrekke at ADNO bidrar på store internasjonale mesterskap i Norge, for å bidra med kompetanse, men også for å få nyttig erfaring og kontakter i internasjonal idrett. Gjennom pandemien ble det tatt betydelig færre oppdragskontroller. Med idretten i full aksjon igjen er antallet konkurranser tilbake til normalen og dermed også etterspørselen etter å bidra med å gjennomføre kontroller. Totalt ble det tatt 1360 prøver på oppdrag i 2022, 473 av disse ble tatt på vegne av internasjonale særforbund.

* ABP = blodprodfilprøve (Athlete Biological Passport)
** DBS = Dried Blood Spot

Vi har hatt et antidopingprogram for hest der det ble tatt 43 prøver. Programmet ble satt på vent på grunn av regelverksutfordringer. Styret ønsker at denne virksomheten igangsettes igjen så snart som mulig.

Styret har tatt del i en dialog med Norges hundekjørerforbund om testing av hund der vi har oppfordret forbundet til å sørge for en uavhengig kontroll og påtalevirksomhet der ikke særforbundet selv blir «bukken som passer havresekken». Forbundet har ikke inngått samarbeid med ADNO om testing av hund.

ETTERFORSKNINGS- OG PÅTALEVIRKSOMHETEN
I 2022 ble det opprettet 24 saker for brudd på dopingregelverket i norsk idrett. Sakene omhandlet 12 forskjellige idretter. Dette er et betydelig antall saker, også sett i forhold til et «normal-år». Den uavhengige påtalenemnden i ADNO hadde totalt sett 22 saker til påtalebehandling i 2022.

Det ble i 2022 avsagt endelig avgjørelse i 14 saker. Av disse ble fire saker avsluttet med dom i NIFs domsutvalg, men ti av sakene ble avgjort ved forenklet behandling i påtalenemnden. Hele 12 av de 14 sakene er knyttet til misbruksstoffer som står på WADAs dopingliste. Ni av sakene involverer kokainbruk, to av sakene omhandler cannabis (THC) og en sak omhandler det narkotiske stoffet buprenorfin. Den eneste saken som ikke involverer et misbruksstoff eller et narkotisk stoff, er en sak med anabole stoffer. 12 av de 14 sakene er fra lagidretter. Fire av sakene er av utøvere som er topputøvere i henhold til Antidoping Norges topputøverdefinisjon, mens de øvrige er utøvere på lavere nivå. Alle sakene med dom har sitt utspring i en positiv prøve.

Styret merker seg det store antall saker som involverer misbruksstoffer. ADNO har også tidligere hatt denne type saker, men ikke i det omfang som i 2022. Det er mye som tyder på at dette gjenspeiler en samfunnsutvikling. Det oppleves at det er for lite kunnskap blant utøvere om at bruk av misbruksstoff kan få store konsekvenser for en idrettskarriere. Det er også bakgrunnen for at ADNO har informert både Idrettsstyret, relevante særforbund og offentligheten om den trenden som vi ser igjen i dopingsakstatistikken med håp om at det kan være bevisstgjørende.

Det har vært et hektisk år når det kommer til antall dopingsaker. Noe kan skyldes at vi igjen, etter pandemiår med begrensninger, har kunnet teste mer av bredden og mer i konkurranse igjen. Styret ser for øvrig at den satsingen som har vært viet etterforsknings- og etterretningsarbeidet gir resultater. Tips til varslingskanalen Dopingvarsel brukes aktivt i arbeidet med å avdekke doping.

Meldepliktsystemet er helt nødvendig for å ha et effektivt antidopingarbeid. Styret registrer i den sammenheng at det er en kraftig oppgang i antall meldepliktadvarsler. Hele 41 advarsler er en dobling av året før og flere advarsler enn vi noen gang har hatt, til tross for at antall meldepliktutøvere er rekordlavt. Dette bør oppta de idrettene som har meldepliktutøvere slik at ikke det ender med dopingsaker på bakgrunn av slurv og svak oppfølging av innlevering av utøverinformasjon.

FOREBYGGENDE ARBEID I IDRETTEN
I det forebyggende arbeidet ble 2022 året der vi kom tilbake til idretten for fullt. Selv om styret opplever at det er drevet et solid informasjonsprogram via digitale flater, er det viktig å møte utøvere, trenere og ledere også ansikt til ansikt.

Det er gjennom året prioritert høyt å komme ut for å holde foredrag eller være til stede på idrettsarrangement med antidopingpatruljen. I løpet av året har det blitt gjennomført totalt 185 tiltak for den organiserte idretten, hvorav 157 foredrag og 28 patruljer.

Styret finner ellers grunn til å rose idretten for måten det nye e-læringsprogrammet Ren Utøver har blitt mottatt. At over 22 000 nordmenn har gjennomført Ren Utøver på under et år er rett og slett imponerende. Det vitner om at mange er opptatt av å tilegne seg grunnleggende antidopingkunnskap, i tillegg til at det bekrefter at antidoping har blitt en integrert del av det arbeidet som gjøres i mange særforbund. Det har dessuten vært positivt å se hvor mange topputøvere som har stilt opp som ambassadører via sine sosiale medie-kanaler for nettopp Ren Utøver. Totalt har nesten 30 utøvere fra 19 idretter stilt opp som Ren Utøver-ambassadører på sosiale medie-flater.

Rent Særforbund har fått en solid posisjon, og ved utgangen av 2022 var 54 av 55 forbund sertifisert som Rent Særforbund etter å ha utviklet en relevant handlingsplan mot doping. Styret i ADNO er takknemlig for at så mange forbund prioriterer og ser sin rolle og sitt ansvar i antidopingarbeidet. Måten ADNO og særforbund nå jobber sammen om antidopingarbeidet sikrer en god forankring og er en modell som vies stor interesse når ADNO snakker med andre nasjonale antidopingbyråer. Fra 2023 endres sertifiseringsintervallet av Rent Særforbund fra to til tre år.

Kontakten som nå er opprettet med særforbundene er også en døråpner for å få topputøvere mer involvert i arbeidet. Styret mener det er avgjørende for antidopingarbeidets tillit at utøverne er medspillere. Her har ADNO de siste årene klart å etablere arenaer der vi både kan lytte til og engasjere toppidrettsutøvere. I 2022 vedtok styret at topputøverne også kan benyttes mer aktivt som formidlere som del av det forebyggende arbeidet.

INTERNASJONALT
Styret er opptatt av at Norge og Antidoping Norge er en pådriver i det internasjonale antidopingarbeidet. Målet er å påvirke konstruktivt og utvikle et globalt antidopingarbeid som setter utøvere, uavhengighet og et godt styresett i fokus. Skal vi lykkes på dette området, er styret overbevist om at det må jobbes sammen, og er derfor glad for den dialogen vi har med Norges idrettsforbund og myndighetene i internasjonale spørsmål. ADNO setter for øvrig pris på å bidra overfor departementet for å ivareta de forpliktelsene nasjonen har på feltet i internasjonale fora.

2022 startet med at ADNO arrangerte et seminar om menneskerettigheter der utenriksministeren, Europarådets visegeneralsekretær, idrettspresidenten og ADNOs styreleder var blant de som deltok. Videre vil styret berømme administrasjonen for å innta en sentral rolle i å jobbe fram og få vedtatt det som er omtalt som en programerklæring for morgendagens antidopingarbeid. Dette vil være viktige prinsipper i det videre arbeidet som adresserer utøvernes stemme, opplæring og forebygging, rettssikkerhet og menneskerettigheter, godt styresett, kvalitet og et antidopingarbeid tuftet på maktfordelingsprinsippet.

For styret er det også vesentlig at nordmenn innehar formelle posisjoner som kan ha en innflytelse internasjonalt. Det er derfor gledelig at Martin Holmlund Lauesen, leder av internasjonal og medisinsk avdeling i ADNO, ble valgt inn som en av bare to europeiske representanter i WADAs NADO Expert Advisory Group (NADO EAG) for perioden 2023-2025. Daglig leder Anders Solheim har vært sterkt delaktige i arbeidet som førte fram til at Europarådet i april 2022 vedtok retningslinjer for rettferdig rettergang. Dette handler om at utøverne blir sikret at de garantiene som gjelder i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, også gjelder i antidopingsaker.

MEDISINSK
ADNO strekker seg langt for å gi nødvendig informasjon og yte god service overfor utøvere, ledere og andre som har spørsmål om legemiddelbruk. Dette mener styret også er en viktig rolle som organisasjonen skal ha. I 2022 er det videreutviklet gode digitale verktøy som skal gjøre dette så enkelt som mulig, blant annet gjennom å lansere en nyttig astmakalkulator som et supplement til det vi allerede har av legemiddelsøk og en digital veileder for medisinsk fritak. Styret ser det dessuten som svært positivt at ADNO bidrar med sin medisinske kompetanse i internasjonale fora og at det er etablert et masterkurs i idrettsfarmasi og antidoping.

FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSARBEIDET
Styret har de siste årene vært med på å løfte fokuset på forskning i organisasjonen. Denne satsingen har båret frukter.

I 2022 ble det publisert tre vitenskapelige, fagfellevurderte originalartikler i internasjonale forskningstidsskrift. Dette er med på å understreke ADNO som en kunnskapsorganisasjon. ADNOs forskningsseminar med over 100 deltakere bekrefter at organisasjonen på kort tid har klart å løfte oppmerksomheten rundt forskningssatsingen, og vitner om at dette er noe som vekker interesse blant mange. Forskningen som gjøres i organisasjonen har på flere områder direkte påvirket hvordan det jobbes og det vil framover være vesentlig å igangsette relevante forskningsprosjekter og utfordre relevante miljøer til å ta tak i forskning som kan utvikle antidopingarbeidet.

FOLKEHELSEARBEIDET
ADNOs arbeid utenfor den organiserte idretten har blitt en viktig del av stiftelsens totale virksomhet. Styret mener dette bygger organisasjonen som en forebyggende aktør og styrker posisjonen både i det norske samfunnet og i lokale ungdoms- og idrettsmiljøer. Selv om denne delen av arbeidet har en egen finansiering fra helsemyndighetene, er organisasjonen opptatt av å trekke veksler på den erfaring og kompetanse som er innhentet gjennom mange års arbeid i idretten.

Doping som samfunnsproblem er et tema som i mange sammenhenger får liten oppmerksomhet. Kunnskapen er lav og bevisstheten liten både hos yrkesgrupper og voksne som er nær unge i risikosonen. Dette var også noe av bakgrunnen for at ADNO i 2022 bygget en videokampanje rundt temaet #snakkomdoping. Gjennom sosiale medie-kanaler nådde en bredt ut med kampanjen, blant annet ble 150.000 foreldre med tenåringsbarn utsatt for målrettet annonsering av filmen.

Styret er ikke i tvil om at ADNO med sitt folkehelsearbeid utfyller en viktig rolle i å fremme sunne og helsefremmende treningsmiljøer. Det er interesse fra mange ulike målgrupper, og temaene spenner fra kroppspress og mental helse til treningslære, kunnskap om dopingmidler og bevissthet rundt bruk av kosttilskudd. I dette arbeidet er for eksempel fylkeskommuner, kommuner, skoler, kriminalomsorgen og treningssentre viktige samarbeidspartnere. Styret vil særlig skryte av at så mange treningssentre ønsker å være del av ADNOs Rent Senter-program. Ved utgangen av året hadde vi avtale med mer enn 550 treningssentre.

ØKONOMISK BERETNING
Regnskapet er avgitt i henhold til regnskapsloven og viser et underskudd etter finansposter for 2022 på 2 933 033 kroner som trekkes fra egenkapitalen.

Grunnkapitalen var på oppstartstidspunktet 1. juli 2003 på 1 000 000 kroner Inkludert årets underskudd er egenkapitalen på til sammen kr 6 591 170 kroner.

Per 31.12.2022 var det 95 ansatte i Stiftelsen Antidoping Norge. Totalt var det 47 kvinner og 48 menn. Sentralt ansatte, som utfører den administrative delen av driften, utgjorde 27,25 årsverk, fordelt på 32 ansatte. Kontrollpersonell og forebyggere, som utfører den operative delen av driften, utgjorde 5,39 årsverk, fordelt på 58 ansatte.

Styret bestod i 2022 av tre menn og tre kvinner. Styret mener likestillingskravet er ivaretatt.

Stiftelsens virksomhet er i vesentlig grad basert på offentlige tilskudd. Tilskudd for 2023 er kjent. Det er derfor ingen usikkerhet om fortsatt drift, og regnskapet er avgitt under denne forutsetning. Etter styrets oppfatning gir det fremlagte regnskap et rettvisende bilde av selskapets virksomhet, stilling og resultat av driften for 2022.

Lønn til daglig leder og styrets samlede godtgjørelse framgår av notene til regnskapet. Det samme gjelder godtgjørelse til revisor.

Sykefraværet i Antidoping Norge var totalt 3,56 %, fordelt på 2,52 % langtidsfravær (fravær dokumentert med sykmelding) og 1,04 % korttidsfravær (fravær dokumentert med egenmelding). Fravær ved barns sykdom var 0,27 %.

Arbeidsmiljøet er tilfredsstillende. Antidoping Norge driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø.

Redegjørelse for likestilling og diskriminering
Det er utarbeidet en redegjørelse for likestilling og diskriminering i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven. Redegjørelse for likestilling og diskriminering gjøres offentlig tilgjengelig i forbindelse med årsrapporten på ADNOs hjemmeside, antidoping.no.

Oslo, 20. april 2023

Rune Andersen, leder
Siri Beate Hatlen, nestleder
Kristin Grefberg, styremedlem
Thor-Arne Wullum, styremedlem
Erik Borge Skei, styremedlem

Dokumentet er elektronisk signert av styrets medlemmer.