+

Nasjonalt testprogram
Det nasjonale testprogrammet omfattet også i 2022 av utøvere på ulike nivåer i norsk idrett. Både utøvere som er på et høyt internasjonalt nivå og mosjonister på lavere nivå testes av ADNO. Dopingtestingen har som hovedformål å avsløre doping, men en del dopingkontroller som gjennomføres er også mer av en avskrekkende og forebyggende karakter.

Planleggingen av prøvetakingen baserer seg på en helhetlig risikovurdering av de ulike idrettene som er underlagt Norges idrettsforbund, og flere risikofaktorer for doping blir vurdert. Samtidig er testingen en sentral del av den helhetlige kontrollvirksomheten, og er nært knyttet til informasjonsinnhenting, etterforskning, samt analyser og tolkninger av biologiske profiler. I arbeidet med det siste, har vi et nært samarbeid med Norges laboratorium for dopinganalyse ved Aker sykehus. Norges laboratorium for dopinganalyse er WADA-akkreditert og det er også der vår samarbeidspartner NAPMU (Nordic Athlete Passport Management Unit) har sin virksomhet.

Vi har stadig større fokus på å målrette dopingkontrollene, med det mener vi å gjennomføre dopingkontroller hvor det er størst mulighet for å avdekke brudd på dopingbestemmelsene. I denne sammenheng er innhenting av informasjon og høy kvalitet i planleggingsarbeidet viktige virkemidler. Prøvetidspunkt og sted, valg av testmetode, analysemetoder og kjennskap til dopingmetoder er viktige faktorer for å lykkes. Sofistikert dopingbruk krever sofistikerte avsløringsmetoder. Ved å kombinere testing med tolkning og analyser av biologiske profiler og etterforskning og etterretning gjør vi muligheten større for å avdekke doping.

Ny testmetode
I 2022 startet vi med å dopingteste utøvere i idretten med en ny testmetode kalt Dried Blood Spot (DBS). Metoden har blitt brukt til flere analyser utenfor antidopingarbeidet de siste årene og i september 2021 ga WADA grønt lys for at testmetoden også kunne brukes som en dopingkontrollmetode.

Testmetoden er enkel å gjennomføre og tilnærmet smertefri for utøver. Metoden gjennomføres ved at dopingkontrolløren setter på en oppsamlingsenhet på overarmen til utøver og trykker på en knapp som utløser et nålstikk som tar ut fem bloddråper fra utøveren. De fem bloddråpene forsegles og sendes til laboratoriet for analyse.

De største fordelene med DBS er at det er tilnærmet smertefritt for utøveren. Testen tar kort tid å gjennomføre og sammenlignet med urinprøver er det ikke behov for å vente på at utøvere må på toalettet. Dopingkontrolløren trenger heller ikke spesialkompetanse som blodprøvetaker for å gjennomføre testen. Oppsamlingsenheten er liten, lett å transportere og prøven trenger ikke kjøling. I tillegg kan mannlige dopingkontrollører teste kvinnelige utøvere og vice versa.

ADNO har i samarbeid med Antidoping Danmark og Norges laboratorium for dopinganalyse, satt opp analysemetoden for DBS. Analysemenyen er foreløpig begrenset og egner seg mindre godt for stoffer med rapporteringsgrenser, men det arbeides for å utvide denne for å fange opp ytterligere forbudte stoffer via testmetoden.

Langtidslagring
Et viktig grep som har gitt store resultater internasjonalt er å langtidslagre dopingprøver og re-analysere de når bedre og mer sensitive analysemetoder har blitt utviklet. ADNO har langtidslagret 1073 dopingprøver siden 2008 og har re-analysert 14 av prøvene innen foreldelsesfristen. Siden 2015 kan en dopingprøve lagres i 10 år. I 2022 ble 126 prøver langtidslagret.

Testprogrammet som ADNO gjennomfører er strengt regulert av Wold Anti-Doping Code (WADC) med tilhørende internasjonale standarder. I 2022 er det nedlagt et betydelig arbeid for å kvalitetssikre at vårt arbeid er i tråd med regelverket i form av prosedyrer, veiledninger og maler.

ADNO definerer norske utøvere i tre grupper:
MELDEPLIKTUTØVERE. Disse utøverne deltar i idretter og disipliner der doping i treningsperioder vil potensielt kunne ha en god prestasjonsfremmende effekt. Utøverne skal kunne testes uanmeldt utenfor konkurranse, og må derfor oppgi hvor de befinner seg én garantitime hver dag. I garantitiden må de være tilgjengelig for dopingkontroll. Rundt 100 av de beste norske utøverne i primært, kraft- og utholdenhetskrevende idretter, er på ADNOs meldepliktliste.

NASJONALE TOPPIDRETTSUTØVERE. Definisjonen på denne gruppen ble endret i 2020 og omfatter i dag ca. 4700 utøvere. Generelt sett omfatter denne gruppen utøvere som konkurrer på det høyeste nivået i sin idrett nasjonalt, og/eller representerer Norge på landslagsnivå.

BREDDEUTØVERE. Utøvere som verken er meldepliktutøvere eller nasjonale toppidrettsutøvere, men som deltar i norsk idrett ellers defineres som breddeutøvere.

Det ble i 2022 innhentet 2716 dopingprøver totalt på det nasjonale programmet. 75 prosent av de som ble testet var menn.

Prøvene fordelte seg som følger: 1970 urinprøver (73 %), 35 blodprøver (1 %), 636 blodprofilprøver (23 %) og 75 DBS-prøver (3 %). 55 % av disse prøvene ble innhentet utenfor konkurranse.

Testing i forbindelse med OL i Beijing
I februar 2022 ble vinterlekene i Beijing gjennomført og tre dopingkontrollører fra ADNO bidro med innhenting av dopingprøver under lekene. De tre kontrollørene er autorisert gjennom International Testing Agency (ITA) som har ansvar for dopingkontrollene som gjennomføres i den olympiske perioden. I forkant av de olympiske leker mottar ADNO testanbefalinger fra ITA på OL aktuelle utøvere.

Testing av mindreårige utøvere
Mangel på adgang til testing av mindreårige ble et tema i den offentlige debatt i løpet av 2022. Mindreårige utøvere i Norge kunne ikke testes uten foresattes forhåndsgodkjenning. ADNO har sett på dette som en utfordring i flere år og gjort Norges idrettsforbund og relevante myndigheter oppmerksomme på dette. Det har likevel ikke kommet på plass en ordning som la til rette for mindreårigtesting. Siden det ikke hadde kommet en ordning på plass, ble dette et også tema i forbindelse med WADAs tilsyn med det norske antidopingarbeidet og etterlevelsen av World Anti-Doping Code (WADC).

WADA krever at alle som deltar i nasjonal og internasjonal toppidrett (national and international level athlete) følger dopingbestemmelsene med alle de plikter og rettigheter det medfører, herunder å avlegge dopingprøve uten forutgående forvarsel. I Norge må foresatte gi sitt samtykke til at reglene som gjelder også kan anvendes for deres mindreårige som deltar på dette nivået. Det er et vilkår for å få delta.

I ytterste konsekvens kunne ADNO bli vurdert som «non-compliant» dersom dette ikke kom på plass, og på den bakgrunn sette en stopper for at norske utøvere kunne få lov til å delta i internasjonal idrett eller at Norge kunne arrangere internasjonale konkurranser.

Etter en prosess som involverte både myndigheter og Norges idrettsforbund ble det utarbeidet en midlertidig kortsiktig løsning, i form av en forskrift (innen idretten) om innhenting av samtykke til dopingkontroll fra foresatte for mindreårige utøvere som trådte i kraft 1. oktober i 2022.

I forskriften kommer det tydelig frem at dersom en mindreårig utøver skal kunne delta i toppidrettsaktivitet, må signert samtykke være innhentet og oversendt nasjonalt særforbund og ADNO før utøver deltar i toppidretten. Dermed kan mindreårige utøvere i toppidretten nå dopingtestes av ADNO, og ADNO tilfredsstiller kravet i WADC. Det påhviler NIF å følge opp organisasjonsledd som ikke lever opp til denne forpliktelsen.

I løpet av årets siste tre måneder mottok ADNO ca. 2000 samtykkeskjemaer. Innhenting, utfylling og arkivering av signerte samtykker er for øyeblikket et manuell, tidkrevende og svært lite effektiv prosess. ADNO er opptatt av at det jobbes videre med en permanent langsiktig løsning som sikrer hjemmel i lov for å gi mindreårige utøvere selvstendig samtykkekompetanse slik at ADNO kan teste mindreårige utøvere. Dette støttes av Norges idrettsforbund, og Kulturdepartementet har nå igangsatt en prosess med utredning av muligheten for et hjemmelsgrunnlag i lov.

Biologiske profiler
Hensikten med biologiske profiler er å avdekke doping indirekte ved å se på variasjonen i utvalgte biologiske markører. Biologiske profiler kan både brukes som bevis i en etterforskning og kan i seg selv være grunnlag for å påtale en utøver for brudd på dopingbestemmelsene.

Profilene danner også et grunnlag for et mest mulig målrettet testprogram. På bakgrunn av de biologiske profilene kan man identifisere hvilke utøvere som bør testes mer målrettet, hvilke type ekstraanalyser som skal gjennomføres, og hvilke dopingprøver som skal langtidslagres.

I dag finnes det to profilmoduler i WADA-systemet ADAMS (Anti-Doping Administration & Management System); én for blod og én for steroider. I tillegg har ADNO etablert en egen veksthormonavhengig profil på relevante utøvere.

I en tidlig fase fokuserte ADNO blodprofilarbeidet i all hovedsak på meldepliktutøverne i utholdenhetskrevende idretter. I de senere årene er det også inkludert andre idretter og utøvernivå som også potensielt vil kunne ha en god effekt av å bloddope seg.

Det er også blitt et større fokus på å innhente blodprofilprøver i konkurranse, da det fra flere internasjonale dopingsaker er vist at utøvere bloddoper seg svært tett opptil konkurransene.

Nordic Athlete Passport Management Unit (NAPMU)
Den nordiske enheten for biologiske profiler ble etablert i 2013, som et samarbeid mellom de nordiske landene og Norges laboratorium for dopinganalyse ved Aker sykehus. Enheten har vært helt sentral i ADNOs kontrollvirksomhet siden oppstarten, og har vært en sentral nøkkel i å etablere et kontrollarbeid der profilovervåking, testplanlegging og etterretningsarbeidet skjer i et godt samspill.

De som jobber i NAPMU er ansatt på laboratoriet, og det gjennomføres jevnlige møter mellom NAPMU og kontrollvirksomheten i ADNO. Det nordiske samarbeidet i NAPMU har fortsatt som tidligere og en dedikert ansatt i ADNO følger opp ADNOs profiler i samarbeid med NAPMU.

Utvikling
Kontroll og påtale har gjennom 2022 drevet utviklingsprosjekter innen flere områder.

I tillegg til å begynne å bruke Dried Blood Spot (DBS) som testmetode innen idretten, har vi gjennomført to store digitale prosjekter for å ytterligere heve kvaliteten på kontrollarbeidet.

Vi har i samarbeid med det finske selskapet Positive Productions utviklet et helt nytt bookingsystem for dopingkontrollører. Hensikten med systemet er å forenkle arbeidet med å fordele dopingkontroller og sette sammen dopingkontrollteam. Dette har frem til nå vært et stort manuelt arbeid ved hver hovedutsending av dopingkontroller som skjer omtrent hver annen måned. Systemet fordeler kontrollene slik at de er sammensatt av dopingkontrollører med riktig kompetanse, kjønn, geografisk avstand mm. Systemet fører også oversikt over utsendte og gjennomførte dopingkontroller, med statistikk for hver dopingkontrollør.

ADNO har i flere år ønsket å gå over til papirløs dopingkontroll (paperless). I påvente av at WADAs eget system DCO Central skal fungere tilfredsstillende, inngikk ADNO i 2022 avtale med det tyske selskapet Professional Worldwide Controls (PWC) som leverer et system som heter Mobile Doping Controls (MODOC). MODOC brukes av flere nasjonale antidopingorganisasjoner og ble brukt under de to siste olympiske leker og VM i friidrett og fotball. Så snart opplæring av dopingkontrollørene er gjennomført, vil systemet tas i bruk i hele landet.

Vi har med disse to prosjektene tatt to store digitale skritt fremover.

Det er i 2022 også gjennomført utprøving av dopingkontrollutstyr fra leverandøren Lockcon som et supplement til Berlinger som har vært enerådende på markedet i mange år. Det er viktig for ADNO å benytte det beste utstyret på markedet samt å ha flere muligheter for å unngå å komme i en sårbar posisjon ved mangel på utstyr etc. Prosjektet vil bli endelig evaluert sommeren 2023.