+

Nasjonalt testprogram
ADNOs kontrollprogram i norsk idrett sikrer testing av utøvere på ulike nivåer i norsk idrett. Både utøvere som er på et høyt internasjonalt nivå og mosjonister på lavere nivå testes. Hovedformålet med testingen er å avsløre doping, men en del dopingkontroller som gjennomføres er også av en mer avskrekkende og forebyggende karakter.

I planleggingen av prøver gjøres det en helhetlig risikovurdering av de ulike idrettene som er underlagt Norges idrettsforbund, og flere risikofaktorer for doping blir vurdert. Samtidig er testingen en sentral del av den helhetlige kontrollvirksomheten, og er nært knyttet til informasjonsinnhenting, etterforskning, samt analyser og tolkninger av biologiske profiler. På det siste punktet, har vi et nært samarbeid med Norges laboratorium for dopinganalyse ved Aker sykehus. Norges laboratorium for dopinganalyse er WADA-akkreditert og det er også der vår samarbeidspartner NAPMU (Nordic Athlete Passport Management Unit) har sin virksomhet.

Vi har stadig større fokus på å målrette dopingkontrollene. I dette legger vi at det skal gjøres dopingkontroller der hvor det er størst mulighet for å avdekke brudd på dopingbestemmelsene. I denne sammenheng er innhenting av informasjon og høy kvalitet i planleggingsarbeidet viktig. Prøvetidspunkt og sted, valg av testmetode, analysemetoder og kjennskap til dopingmetoder er nøkkelfaktorer for å lykkes. Det er ingen tvil om at sofistikert dopingbruk krever sofistikerte avsløringsmetoder. Ved å kombinere testing med tolkning og analyser av biologiske profiler og etterforskning og etterretning gjør vi muligheten større for å avdekke doping.

I 2023 ga kontrollprogrammet i norsk idrett et rekordhøyt antall med dopingsaker. Mer om det under avsnittet om påtale.

Digitale fremskritt
Avdeling for kontroll og påtale har i 2023 fullført flere utviklingsprosjekter innen dopingkontrollområdet.

For eksempel har det i flere år vært et ønske å gå over til papirløs dopingkontroll (paperless). I 2023 kan vi endelig slå fast at ADNO fikk innført heldigitale dopingkontroller. Det ble i 2022 inngått en avtale med det tyske selskapet Professional Worldwide Controls (PWC) som leverer systemet Mobile Doping Controls (MODOC). MODOC brukes av flere nasjonale antidopingorganisasjoner og har blitt brukt under flere olympiske leker og i forbindelse med VM i friidrett og fotball. Alle ADNOs dopingkontrollører er nå lært opp i bruken av MODOC og det er slutt på å bruke papirskjema ute på dopingkontrollen. For ADNO er dette en viktig milepæl å få på plass og helt nødvendig med tanke på å levere et verdensledende kontrollprogram.

Videre i den digitale utviklingen på kontrollområdet har det vært jobbet med et nytt bookingsystem for kontrollører. Sammen med det finske selskapet Positive Productions har vi nå utviklet systemet som sørger for å fordele kontroller ut til personellet og som setter sammen et team av kontrollører på en smidig og effektiv måte. Gjennom systemet sikres det team med riktig kompetanse, kjønn, geografisk avstand mm. Systemet fører også oversikt over utsendte og gjennomførte dopingkontroller, med nyttig statistikk for hver enkelt dopingkontrollør. Erfaringer fra 2023 vil bidra til at vi både kan utvikle og utnytte systemet enda bedre framover.

Langtidslagring
Langtidslagring av dopingprøver har vist seg å være et effektivt virkemiddel for å avsløre doping i internasjonal toppidrett. Siden 2015 har en hatt anledning til å lagre prøver i 10 år før det eventuelt gjøres en analyse. Siden 2008 har ADNO langtidslagret over 1100 dopingprøver.

ADNO definerer norske utøvere i tre grupper:

MELDEPLIKTUTØVERE. Disse utøverne deltar i idretter og disipliner der doping i treningsperioder potensielt vil kunne ha god prestasjonsfremmende effekt. Utøverne skal kunne testes uanmeldt utenfor konkurranse, og må derfor oppgi hvor de befinner seg én garantitime hver dag. I garantitiden må de være tilgjengelig for dopingkontroll. Rundt 100 av de beste norske utøverne i primært, kraft- og utholdenhetskrevende idretter, er på ADNOs meldepliktliste. En utøver kan også stå på andre organisasjoners meldepliktliste, for eksempel lista til et internasjonalt særforbund.

NASJONALE TOPPIDRETTSUTØVERE. Definisjonen på denne gruppen ble endret i 2020 og omfatter i dag ca. 4700 utøvere. Generelt sett omfatter denne gruppen utøvere som konkurrer på det høyeste nivået i sin idrett nasjonalt og/eller representerer Norge på landslagsnivå.

MOSJONSUTØVERE. Utøvere som verken er meldepliktutøvere eller nasjonale toppidrettsutøvere, men som deltar i norsk idrett ellers defineres som mosjonsutøvere.

Det ble i 2023 innhentet 2653 dopingprøver totalt på det nasjonale programmet. Se under hvordan prøvene fordelte seg:

Biologiske profiler
Hensikten med biologiske profiler er å avdekke doping indirekte ved å se på variasjonen i utvalgte biologiske markører. Biologiske profiler kan brukes både som bevis i en etterforskning og kan i seg selv være grunnlag for å påtale en utøver for brudd på dopingbestemmelsene.

Profilene danner også grunnlag for et mest mulig målrettet testprogram. På bakgrunn av de biologiske profilene kan man identifisere hvilke utøvere som bør testes mer målrettet, hvilke type ekstraanalyser som skal gjennomføres, og hvilke dopingprøver som skal langtidslagres.

I løpet av 2023 har det kommet to nye profilmoduler i WADA-systemet ADAMS (Anti-Doping Administration & Management System); i tillegg til en for fullblod og en for steroider i urin. Det to nye modulene er en endokrinmodul som kan se på variasjon i enkelte hormoner og en modul for steroider i blodet.

Det er også blitt et større fokus på å innhente blodprofilprøver i konkurranse, da det fra flere internasjonale dopingsaker er vist at utøvere bloddoper seg svært tett opptil konkurransene.

Nordic Athlete Passport Management Unit (NAPMU)
Den nordiske enheten for biologiske profiler ble etablert i 2013, som et samarbeid mellom de nordiske landene og Norges laboratorium for dopinganalyse ved Aker sykehus. Enheten har vært helt sentral i ADNOs kontrollvirksomhet siden oppstarten, og har vært en sentral nøkkel i å etablere et kontrollarbeid der profilovervåking, testplanlegging og etterretningsarbeidet skjer i et godt samspill.

De som jobber i NAPMU er ansatt på laboratoriet, og det gjennomføres jevnlige møter mellom NAPMU og kontrollvirksomheten i ADNO. Det nordiske samarbeidet i NAPMU har fortsatt som tidligere og en dedikert ansatt i ADNO følger opp ADNOs profiler i samarbeid med NAPMU.