+

Nasjonalt testprogram
I Norge har det vært en lang tradisjon for å teste utøvere på ulike nivå i norsk idrett. Både utøvere som er på et høyt internasjonalt nivå og mosjonister på lavere nivå. Dette gjøres primært for å avsløre doping, men en del dopingkontroller som settes er også mer av en avskrekkende og forebyggende karakter.

Planleggingen av prøvetakingen baserer seg på en helhetlig risikovurdering av de ulike idrettene underlagt Norges idrettsforbund, og mange risikofaktorer for doping blir vurdert. Samtidig er testingen en sentral del av den helhetlige kontrollvirksomheten, og er nært knyttet til informasjonsinnhenting, etterforskning, samt analyser og tolkninger av biologiske profiler.

Å målrette dopingkontroller basert på innhentet informasjon er et viktig virkemiddel, da tradisjonell testing har sine begrensninger når det kommer til å avsløre dopingbruk.. Det handler blant annet om at enkelte stoffer har et kort deteksjonsvindu, og ikke alle dopingmetoder har en direkte avsløres i en labanalyse. Sofistikert dopingbruk krever sofistikerte avsløringsmetoder. Ved å kombinere testing med profilarbeid og etterforskning og etterretning gjør vi muligheten større for å avdekke doping. Målet med en helhetlig tilnærming er å finne hvilken utøver som skal testes til hvilket tidspunkt og med hvilken test og analyse.

Testprogrammet som ADNO gjennomfører er strengt regulert av Wold Anti-Doping Code (WADC) med tilhørende internasjonale standarder. Ny WADC ble innført fra 1.1.2021 og kontrollavdelingen har oppdatert våre prosedyrer for å imøtekomme endringene. Som i 2020 har det også tidvis vært krevende å drifte et kontrollprogram i 2021 på grunn av Covid-19 med varierende grad med restriksjoner og krav til smittevern. Testingen har i hovedsak vært rettet mot utøvere som konkurrerer på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå.

ADNO definerer nivået på norske utøvere i tre grupper:

MELDEPLIKTUTØVERE. Disse utøverne deltar i idretter og disipliner der doping utenfor konkurranser vil potensielt kunne gi et konkurransefortrinn. Utøverne skal lokaliseres uanmeldt utenfor konkurranse, og må derfor oppgi hvor de befinner seg én garantitime hver dag, der de garanterer at de er tilgjengelig for en dopingkontroll. Rundt 120 av de beste norske utøverne i, primært, kraft- og utholdenhetskrevende idretter er på ADNOs meldepliktliste. WADA lanserte i slutten av 2019 en ny app, Athlete Central, som utøverne bruker til å rapportere meldeplikt. Vi registrerer at flere og flere utøvere bruker denne appen og at den oppleves bedre enn den forrige appen.

NASJONALE TOPPIDRETTSUTØVERE. Definisjonen på denne gruppen ble endret i 2020 og omfatter i dag ca. 4700 utøvere. Generelt sett omfatter denne gruppen utøvere som konkurrer på det høyeste nivået i sin idrett nasjonalt, og/eller representerer Norge på landslagsnivå.

BREDDEUTØVERE. Utøvere som verken er meldepliktutøvere eller nasjonale toppidrettsutøvere, men som deltar i norsk idrett ellers defineres som breddeutøvere.

Som i 2020 har det vært begrenset med konkurranser og treninger på breddenivået av norsk idrett. Dette har naturlig nok påvirket det totale antall prøver som vi har innhentet av utøvere på dette nivået. I overkant av 15 % av prøvene innhentet i 2021 er av mosjonsutøvere.

Testing opp mot sommer- og vinterleker
Ved at OL og PL i Tokyo ble flyttet med ett år, fikk vi oppleve to olympiske- og paralympiske leker med kun seks måneders mellomrom. I forbindelse med OL mottar ADNO en rekke testanbefalinger fra International Testing Agency (ITA) som er ansvarlig for testingen som skjer under OL. Anbefalingene handler om hvor ofte en OL aktuell utøver skal testes i forkant av lekene. Med to leker på kort tid har også testingen være mer fokusert på meldepliktutøvere og topputøvere i 2021 sammenlignet med tidligere år. I underkant av 85 % av prøvene innhentet i 2021 er av topp- og meldepliktutøvere.

Det ble i 2021 innhentet 2076 dopingprøver totalt på det nasjonale programmet.

Prøvene fordelte seg som følger: 1403 urinprøver (67%), 75 blodprøver (4%) og 598 blodprofilprøver (29%). Rett over 70 prosent av disse prøvene ble innhentet utenfor konkurranse.

Ikke minst på starten av året ble mange av de 2076 dopingprøvene innhentet ved hjelp av bobil, mens bobilbruken ble redusert i tråd med reduksjon av nasjonale smitteverntiltak.

Biologiske profiler
Hensikten med biologiske profiler er å avdekke doping indirekte ved å se på variasjonen i utvalgte biologiske markører. Profilene danner ofte et grunnlag for et mest mulig målrettet testprogram.

I dag finnes det to profilmoduler i WADA-systemet ADAMS (Anti-Doping Administration & Management System); én for blod og én for steroider.

I tillegg til disse to profilmodulene har ADNO etablert en egen veksthormonavhengig profil på mange utøvere.

Biologiske profiler er viktig for å ha mer målrettet testing, samt identifisere hvilke ekstraanalyser som skal gjennomføres og hvilke prøver som bør langtidslagres. Biologiske profiler kan både brukes som bevis i etterforskning og kan i seg selv være grunnlag for å påtale en utøver for brudd på dopingbestemmelsene.

I en tidlig fase fokuserte ADNO blodprofilarbeidet i all hovedsak på meldepliktutøverne i utholdenhetskrevende idretter. Men i de senere årene har vi også inkludert andre idretter og utøvernivå som også potensielt vil kunne ha en god effekt av å bloddope seg.

Nordic Athlete Passport Management Unit (NAPMU)
Den nordiske enheten for biologiske profiler ble etablert i 2013, som et samarbeid mellom de nordiske landene og Norges laboratorium for dopinganalyse ved Aker sykehus. Enheten har vært helt sentral i ADNOs kontrollvirksomhet siden oppstarten og har vært en nøkkel i å etablere et kontrollarbeid der profilovervåking, testplanlegging og etterretningsarbeidet skjer i et godt samspill.

På bakgrunn av krav fra WADA ble det fra 1. januar 2021 foretatt en endring i organiseringen av NAPMU. I dag er alle de som jobber i NAPMU ansatt på laboratoriet. Det nordiske samarbeidet i NAPMU har fortsatt som tidligere og en dedikert ansatt i ADNO følger opp ADNOs profiler i samarbeid med laboratoriet.

Analyser

Alle prøver som tas som del av Antidoping Norges testprogram analyseres ved WADA-akkrediterte laboratorier. Ved kontroller i Norge er det Norges laboratorium for dopinganalyse som benyttes. Laboratoriet er en del av avdeling for farmakologi ved Oslo Universitetssykehus.

For ADNO er laboratoriet også en viktig samarbeidspartner i tolkning av analysesvar, videre oppfølging og målrettet testing. Det avholdes derfor jevnlige møter mellom ansatte i ADNO og på laboratoriet.

Fra september i 2021 har WADA godkjent Dried Blood Spot (DBS) som test- og analysemetode til bruk innen idretten. ADNO har sammen med Antidoping Danmark og Norges laboratorium for dopinganalyse jobbet med å etablere en analysemetode for DBS. I 2022 vil vi for første gang innhente DBS-prøver som en del av det nasjonale testprogrammet.

Utvikling

I 2021 har ADNO brukt mye tid og krefter på å legge om kontrollvirksomheten til papirløse dopingkontroller. Dessverre har ikke appen fra WADA, DCO Central, vært av god nok kvalitet og stabilitet til at vi har fått gjennomført denne endringen ennå.

Alle ADNO sine kontrollører er nå utstyrt med en iPad og er klare for videre opplæring og utprøving av DCO Central i 2022.