Mange forbinder antidopingarbeid først og fremst med noe som foregår i toppidretten. Det er bare delvis riktig. For selv om Antidoping Norge (ADNO) ble etablert i 2003 for å sikre at kontroll og påtalevirksomheten av dopingsaker organiseres uavhengig av idretten og staten, er det åpning i vedtektene for at vi kan bekjempe doping også utenfor den organiserte idretten.

Denne delen av porteføljen har vokst betydelig de siste ti årene. Dette er forankret gjennom Meld. St. 30 (2011-2012), Se meg! – alkohol – narkotika – doping, videre med lovforbudet mot bruk, besittelse og erverv av doping i 2013 og igjen med Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen. I tråd med Folkehelsemeldinga – Gode live i et trygt samfunn (Meld. St. 19 2018-2019), er målet at aksepten for bruk av doping ikke skal øke blant unge eller blant innbyggerne generelt, og at det skal skapes en sunn og helsefremmende trenings- og oppvekstkultur i norske lokalsamfunn.

ADNOs visjon for strategiperioden 2020-2023 er REN TRENING, LIKE MULIGHETER, og signaliserer at engasjementet går utover kun idrettsbevegelsen. Gjennom ADNOs folkehelsearbeid ønsker vi å lede arbeidet for en dopingfri og helsefremmende treningskultur.

Arbeidet bærer preg av et tverrfaglig samarbeid med kommuner og fylkeskommuner, kompetansedeling med studenter og faggrupper, en ekstra innsats mot risikomiljøer og prosjekter for å arbeide frem relevant antidopingforskning. I 2021 har vi benyttet anledning til å gjennomgå hele porteføljen for å videreutvikle våre forebyggende programmer og dra veksler på det vi gjør mot ulike målgrupper.

Å bekjempe dopingbruk i samfunnet er et sammensatt og mangesidig problem, og må bekjempes med en koordinert og helhetlig innsats. Vi vet at fysisk aktivitet og trening er en viktig del av mange unge menneskers hverdag. Frafallet fra organisert idrett er stort i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole, og mange går fra medlemskap i idretten til medlemskap på et treningssenter. Ungdom går da fra å bli trent til å i større grad ta ansvar for egen trening og progresjon. En trent, slank og muskuløs kropp er idealet mange unge streber etter, og kroppen blir en identitetsmarkør for pågangsmot, dedikasjon og vellykkethet. Dette kan påvirke både selvfølelse og opplevelse av kroppspress og da er det ikke rart at en snarvei gjennom doping kan virke fristende.

Dopingbruk forekommer også ved opplevelser som livskriser, mobbing, omsorgssvikt, frafall i skolegang eller ved manglende sosial tilhørighet. I slike situasjoner kan doping synes som en løsning til tross for stor helserisiko.

Gjennom vårt forebyggende arbeid ønsker vi å heve kompetansen om doping og skape gode forebyggere blant voksenpersoner og ungdom selv. Gjennom e-læringsprogrammer, kurs, foredrag og webinarer har vi, også i år, nådd ut til blant annet lærere, helsesykepleiere, politi, kriminalomsorg, studenter, foresatte, treningssenter og organisasjoner.

Også i 2021 har pandemien bydd på utfordringer og krav til omstilling, fleksibilitet og videreføring av digitale løsninger. Viljen til samarbeid har imidlertid vært stor, og med gjenåpning av samfunnet i starten av 2022, erfarte vi en ny giv og entusiasme fra ansatte i fylker og kommuner, i og utenfor samarbeid. Ønsket om å blåse liv i aktiviteter og tiltak rundt ungdom var stort, og henvendelsene har vært mange.