ADNO og NIH signerte avtale om forskningsprosjekt

Skal se nærmere på bruk av kosttilskudd, proteintilskudd og smertestillende midler i prestasjonsmiljøer i ungdomsidretten.

Lars anders 26 sh nett28 190502 101828
Av Lars VestadKommunikasjonsrådgiver

Forskningsprosjektet er gitt navnet "Sunne prestasjonsmiljøer i ungdomsidrett: Forebyggende arbeid i forhold til medikalisering og doping". Det er nå opprettet to stipendiatstillinger ved Norges idrettshøgskole (NIH), og målet med prosjektet er å finne trekk ved prestasjonsmiljøer i ungdomsidretten som virker forebyggende og bidrar til en sunn prestasjonskultur.

Les også:Signerte avtale om antidopingprogram for X Games

Forskerne vil også forsøke å identifisere risikofaktorer knyttet til holdninger rundt bruken av slike midler.

- Stort prosjekt

- Med denne avtalen får vi realisert et veldig spennende prosjekt omkring medikalisering og antidopingarbeid, med finansiering fra Antidoping Norge, Kulturdepartementet, NIH og Idrettsforbundet. Samlet sett får vi et ganske stort prosjekt, med to stipendiater, to professorer og to masterstudenter som skal se på medikalisering og hvordan utøvere i Norge forholder seg til det, sier rektor Lars Tore Ronglan ved NIH.

Les også:Forskning i Antidoping Norge

Antidoping Norge har klare mål om å bidra til god forskning på antidopingområdet, og daglig leder Anders Solheim var både fornøyd og optimistisk etter å ha signert avtalen med NIH torsdag.

- Jeg tror dette kan bidra til å skape et miljø på NIH som tar ansvar for å drive forskning på antidopingfeltet og temaer relatert til antidopingarbeidet. At vi har et kritisk fagmiljø som ser på dette feltet og stiller kritiske spørsmål, tror jeg kan være nyttig for å videreutvikle arbeidet, sier Solheim.

Økende ikke-medisinsk bruk

Forskningsprosjektet vil ta utgangspunkt i sosial-psykologisk og sosiologisk motivasjons- og holdningsteori, og vil vektlegge samspillet mellom ledere, trenere og utøvere. Her vil forskerne studere hvordan holdninger dannes, gjendannes og omdannes.

- Generelt i samfunnet ser vi en økning av ikke-medisinsk bruk av midler og medikamenter. Det kan ha alvorlige konsekvenser både på individ- og folkehelsenivå, sier professor Sigmund Loland - og legger til:

- I idretten ser vi at medikamenter og midler brukes for å fremme prestasjoner, med doping som det tydeligste eksemplet. Samtidig viser noe forskning at idrettsaktive har mer restriktive holdninger til ikke-medisinsk bruk av medikamenter enn gjennomsnittsbefolkningen. Vi ønsker å finne ut mer om idrettens forebyggende potensial i denne sammenhengen.

ADNO og NIH signerte avtale: F.v.: Rektor Lars Tore Ronglan, professor og prosjektleder for forskningsprosjektet, Sigmund Loland, professor og prosjektleder Yngvar Ommundsen, direktør Lise Sofie Woie, daglig leder i ADNO, Anders Solheim, og avdelingsleder forebygging og folkehelse, Fredrik Lauritzen. Foto: Lars Vestad