S1. Anabole stoffer

Alle stoffene under punkt 1 og 2 er forbudt både i og utenfor konkurranse.

1. Anabole androgene steroider (AAS)
a) Eksogene* anabole androgene steroider inkluderer:

  • 1-androstendiol (5α-androst-1-en-3β,17β-diol)
  • 1-androstendion (5α-androst-1-en-3,17-dion)
  • 1-testosteron (17β-hydroksy-5α-androst-1-en-3-on)
  • 4-hydroksytestosteron (4,17β-dihydroksyandrost-4-en-3-on)
  • 19-norandrostenedion (estr-4-en-3,17-dion)
  • bolandiol (estr-4-en-3β,17β-diol)
  • bolasteron 
  • boldenon
  • boldion (androsta-1,4-dien-3,17-dion)
  • danazol ([1,2]oxazolo[4’,5’:2,3]pregna-4-en-20-yn-17α-ol)
  • dehydroklormetyltestosteron (4 -chloro-17β-hydroksy-17α-metylandrosta-1,4-dien-3-on)
  • desoksimetyltestosteron (17α-metyl-5α-androst-2-en-17β-ol)
  • drostanolon
  • etylestrenol (19-norpregna-4-en-17α-ol)
  • fluoksimesteron
  • formebolon
  • furazabol (17α-metyl[1,2,5]oxadiazolo[3’,4’:2,3]-5α-androstan-17β-ol)
  • gestrinon
  • kalusteron
  • klostebol
  • kvinbolon
  • mestanolon
  • mesterolon
  • metandienon (17β-hydroksy-17α-metylandrosta-1,4-dien-3-on)
  • metandriol
  • metasteron (17β-hydroksy-2α,17α-dimetyl-5α-androstan-3-on)
  • metenolon 
  • metribolon (metyltrienolon,17β-hydroksy-17α-metylestra-4,9,11-trien-3-on)
  • metyldienolon (17β-hydroksy-17α-metylestra-4,9-dien-3-on)
  • metylnortestosteron (17β-hydroksy-17α-metylestr-4-en-3-on)
  • metyltestosteron
  • metyl-1-testosteron (17β-hydroksy-17α-metyl-5α-androst-1-en-3-on)
  • miboleron
  • nandrolon
  • norboleton
  • noretandrolon
  • norklostebol
  • oksabolon
  • oksandrolon
  • oksymesteron
  • oksymetolon
  • prostanozol (17β-[(tetrahydropyran-2-yl)oxy]-1’H-pyrazolo[3,4:2,3]-5α-androstan)
  • stanozolol
  • stenbolon
  • tetrahydrogestrinon (17-hydroksy-18α-homo-19-nor-17α-pregna-4,9,11-trien-3-on)
  • trenbolon (17β-hydroksyestr-4,9,11-trien-3-on) 


og andre stoffer med lignende kjemisk struktur eller lignende biologisk(e) effekt(er).

b) Endogene** anabole androgene steroider når de administreres eksogent (dvs. gis utenfra):

  • androstendiol (androst-5-en-3β,17β-diol)
  • androstendion (androst-4-en-3,17-dion)
  • dihydrotestosteron (17β-hydroksy-5α-androstan-3-on)
  • prasteron (dehydroepiandrosteron, DHEA, 3β-hydroksyandrost-5-en-17-on)
  • testosteron


og deres metabolitter og isomere former, som inkluderer, men ikke begrenses av:

  • 3β-hydroksy-5α-androstan-17-on
  • 5α-androstan-3α,17α-diol
  • 5α-androstan-3α,17β-diol
  • 5α-androstan-3β,17α-diol
  • 5α-androstan-3β,17β-diol
  • 5β-androstan-3α,17β-diol
  • 7α-hydroksy-DHEA
  • 7β-hydroksy-DHEA
  • 4-androstendiol (androst-4-en-3β,17β-diol)
  • 5-androstendion (androst-5-en-3,17-dion)
  • 7-keto-DHEA
  • 19-norandrosteron
  • 19-noretiokolanolon
  • androst-4-en-3α,17α-diol
  • androst-4-en-3α,17β-diol
  • androst-4-en-3β,17α-diol
  • androst-5-en-3α,17α-diol 
  • androst-5-en-3α,17β-diol 
  • androst-5-en-3β,17α-diol
  • androsteron 
  • epi-dihydrotestosteron
  • epitestosteron 
  • etiokolanolon


* Uttrykket eksogene brukes for å beskrive stoffer som normalt ikke kan produseres naturlig i kroppen (kroppsfremmede stoffer).

** Uttrykket endogene brukes for å beskrive stoffer som vanligvis kan produseres naturlig i kroppen (kroppsegne stoffer).

2. Øvrige anabole stoffer inkluderer, men er ikke begrenset til:

  • clenbuterol
  • selektive androgenreseptor modulatorer (SARM'er, f. eks. andarine og ostarine)
  • tibolon
  • zeranol
  • zilpaterol 

Les mer

Medisinsk fritak:
Denne gruppen stoffer (S1) er gjenstand for medisinsk fritak, og regelverket for medisinsk fritak må følges. Alle utøvere, uavhengig av nivå, skal søke om medisinsk fritak for bruk av stoffer i denne gruppen som ledd i medisinsk behandling.
Les mer: Informasjon om medisinsk fritak.


Bruk og bivirkninger:
Androgene anabole steroider (AAS) misbrukes i idretten fordi slike stoffer fører til økt muskelmasse og styrke, og kan gi økt aggressivitet. I medisinsk sammenheng kan denne type stoffer benyttes som ledd i behandlingen av f.eks. vekstforstyrrelser, terminal sykdom, aplastiske anemier (alvorlige former for blodmangel), etc.

AAS gir potensielt mange og alvorlige bivirkninger, og disse kan klassifiseres som fysiske, psykiske og sosiale bivirkninger.

De fysiske bivirkningene kan være redusert fertilitet (fruktbarhet), redusert testikkelvolum, impotens, prostataforstørrelse, gynekomasti (brystutvikling hos menn), hårtap, leverskader, økt risiko for hjerte-kar sykdom (bl.a. hjerteinfarkt), polycytemi (for mange røde blodlegemer), økt risiko for blodpropp, hudforandringer (betydelig akne, strekkmerker, pigmentforandringer etc), væskeretensjon (økt mengde væske i kroppen), sene- og muskelskader, og vekstforstyrrelser (kan gi redusert slutthøyde ved bruk før puberteten pga. lukking av epifyseskivene/vekstsonene i knoklene). Hos kvinner kan ses menstruasjonsforstyrrelser og redusert fertilitet, økt kroppsbehåring/skjeggvekst, mannlig form for hårtap/skallethet, dypere stemme og økt maskulinisering/virilisering. Ellers stort sett de samme generelle effektene som hos menn.

De psykiske bivirkningene kan være alt fra milde til alvorlige og inkluderer eufori (følelse av velbefinnende), irritabilitet, store humørsvingninger, aggressivitet, depresjoner, psykoser og abstinenslignende plager. De sosiale bivirkningene kan være assosiert med risikoadferd som økt sigarett-, alkohol- og narkotikamisbruk og voldelig adferd.

De selektive androgenreseptor modulatorene (SARM'ene) er implementert i denne gruppen. Dette er en ny klasse av ikke-steroide stoffer med anabol effekt. De er således kjemisk helt ulike de tradisjonelle anabole androgene steroidene (AAS), men kan likevel binde seg til androgenreseptoren ("testosteronreseptoren") i kroppens celler og utøve anabole egenskaper. De har en noe forskjellig bivirkningsprofil i forhold til AAS, og synes i mindre grad å påvirke prostata, talgkjertler i huden og hypofysen enn de anabole androgene steroidene. I så måte synes disse stoffene å ha en mer selektiv anabol effekt, og kan gi inntrykk av å gi noe mindre bivirkninger. Dette er imidlertid ikke fullt ut dokumentert, og det fulle bivirkningspotensialet vil først komme til uttrykk når disse stoffene implementeres i terapeutisk bruk på et større antall pasienter. Bivirkninger ved bruk i dopingøyemed, der dosene ofte er betydelig høyere, er på ingen måte kartlagt vitenskapelig. Spredningspotensialet for disse stoffene synes imidlertid å være stort, og de er allerede i dag ute på det illegale markedet – før de er godkjent for terapeutisk bruk på mennesker.