S1. Anabole stoffer

Forbudt til enhver tid (i og utenfor konkurranse).

Alle forbudte stoffer i denne gruppen er ikke-spesifiserte stoffer.

Anabole stoffer er forbudt.

S1.1. Anabole androgene steroider (AAS)

Forbudt når de administreres eksogent (tilføres utenfra), inkludert, men ikke begrenset til:

• 1-androstendiol (5α-androst-1-en-3β,17β-diol)
• 1-androstendion (5α-androst-1-en-3,17-dion)
• 1-androsteron (3α-hydroksy-5α-androst-1-en-17-on)
• 1-epiandrosteron (3β-hydroksy-5α-androst-1-en-17-on)
• 1-testosteron (17β-hydroksy-5α-androst-1-en-3-on)
• 4-androstendiol (androst-4-en-3β,17β-diol)
• 4-hydroksytestosteron (4,17β-dihydroksyandrost-4-en-3-on)
• 5-androstendion (androst-5-en-3,17-dion)
• 7α-hydroksy-DHEA
• 7β-hydroksy-DHEA
• 7-keto-DHEA
• 11β-metyl-19-nortestosteron
• 17α-metylepitiostanol (epistan)
• 19-norandrostendiol (estr-4-en-3,17-diol)
• 19-norandrostendion (estr-4-en-3,17-dion)
• androst-4-en-3,11,17-trion (11-ketoandrostendion, adrenosteron)
• androstanolon (5α-dihydrotestosteron; 17β-hydroksy-5α-androstan-3-on)
• androstendiol (androst-5-en-3β,17β-diol)
• androstendion (androst-4-en-3,17-dion)
• bolasteron
• boldenon
• boldion (androsta-1,4-dien-3,17-dion)
• danazol ([1,2]oksazolo[4’,5’:2,3]pregna-4-en-20-yn-17α-ol)
• dehydroklormetyltestosteron (4-kloro-17β-hydroksy-17α-metylandrosta-1,4-dien-3-on)
• desoksymetyltestosteron (17α-metyl-5α-androst-2-en-17β-ol og 17α-metyl-5α-androst-3-en-17β-ol)
• dimetandrolon (7α,11β-dimetyl-19-nortestosteron)
• drostanolon
• epiandrosteron (3β-hydroksy-5α-androstan-17-on)
• epi-dihydrotestosteron (17β-hydroksy-5β-androstan-3-on)
• epitestosteron
• etylestrenol (19-norpregna-4-en-17α-ol)
• fluoksymesteron
• formebolon
• furazabol (17α-metyl[1,2,5]oksadiazolo[3’,4’:2,3]-5α-androstan-17β-ol)
• gestrinon
• kalusteron
• klostebol
• kvinbolon
• mestanolon
• mesterolon
• metandienon (17β-hydroksy-17α-metylandrosta-1,4-dien-3-on)
• metandriol
• metasteron (17β-hydroksy-2α,17α-dimetyl-5α-androstan-3-on)
• metenolon
• metribolon (metyltrienolon, 17β-hydroksy-17α-metylestra-4,9,11-trien-3-on)
• metyl-1-testosteron (17β-hydroksy-17α-metyl-5α-androst-1-en-3-on)
• metyldienolon (17β-hydroksy-17α-metylestra-4,9-dien-3-on)
• metylklostebol
• metylnortestosteron (17β-hydroksy-17α-metylestr-4-en-3-on)
• metyltestosteron
• miboleron
• nandrolon (19-nortestosteron)
• norboleton
• noretandrolon
• norklostebol (4-kloro-17β-ol-estr-4-en-3-on)
• oksabolon
• oksandrolon
• oksymesteron
• oksymetolon
• prasteron (dehydroepiandrosteron, DHEA, 3β-hydroksyandrost-5-en-17-on)
• prostanozol (17β-[(tetrahydropyran-2-yl)oksy]-1’H-pyrazolo[3,4:2,3]-5α-androstan)
• stanozolol
• stenbolon
• testosteron
• tetrahydrogestrinon (17-hydroksy-18a-homo-19-nor-17α-pregna-4,9,11-trien-3-on)
• tibolon
• trenbolon (17β-hydroksyestr-4,9,11-trien-3-on)
• trestolon (7α-metyl-19-nortestosteron, MENT)

og andre stoffer med lignende kjemisk struktur eller lignende biologisk(e) effekt(er).

S1.2. Øvrige anabole stoffer

Inkludert, men ikke begrenset til:

  • klenbuterol
  • osilodrostat
  • ractopamin
  • selektive androgenreseptormodulatorer (SARM'er, for eksempel andarin, LGD-4033 (ligandrol), enobosarm (ostarin), RAD140, S-23 og YK-11)
  • zeranol
  • zilpaterol

Les mer

  • Medisinsk fritak, bruk og bivirkninger

    Søknad om medisinsk fritak for stoffer i gruppe S1 (Anabole stoffer)

    Utøvere må søke om medisinsk fritak for bruk av stoffer i denne gruppen som ledd i medisinsk behandling. Tidspunkt for søknad avhenger av utøvers nivå. jf. «Forskrift om medisinsk fritak» (1). Selv om alle som ikke er internasjonale eller nasjonal topputøver kan søke om retroaktivt fritak (søke etter positiv avlagt prøve) for stoffer i gruppe S1 må de likevel oppfylle de fire kriteriene i «Forskrift om medisinsk fritak» for å få innvilget søknaden (2).

    Det betyr blant annet at utøveren må kunne skaffe til veie dokumentasjon fra lege på at man har behov for legemidlet, og at det ikke har noen prestasjonsfremmende effekt utover normaltilstand. Eksempel på en diagnose hvor det kan være aktuelt å benytte legemidler som inneholder stoffer i gruppe S1 er hypogonadisme hos menn (3). Dette er en tilstand som betegnes ved lave testosteronnivåer, og behandles som regel med tilførsel av testosteron, enten ved hjelp av intramuskulær injeksjon, påsmøring av gel eller ved bruk av plaster. Testosteron har en kjent prestasjonsfremmende effekt, og det er derfor strenge retningslinjer for å få innvilget medisinsk fritak for disse stoffene.

    Det er kun de som kan påvise en organisk årsak til testosteronmangelen, det vil si for eksempel testikkel-skade eller -mangel; hypofysesvikt eller organisk defekt i androgenvirkning eller produksjon, som kan få innvilget medisinsk fritak. Dette betyr at testosteronmangel som skyldes funksjonell hypogonadisme, for eksempel overvekt, overtrening, stress, alder eller kronisk sykdom ikke vil være grunnlag for å få innvilget et medisinsk fritak, uavhengig av utøvernivå. Det er med andre ord ikke mulig å få innvilget et medisinsk fritak for bruk av testosteron for behandling av hypogonadisme basert på lave testosteronnivåer alene.

    Et avslag på en retroaktiv søknad i etterkant av en positiv prøve kan i ytterste konsekvens føre til en dopingsak med sanksjoner. Dersom en utøver er usikker om man oppfyller kriteriene for å få innvilget medisinsk fritak, er det anledning til å søke om forhåndsgodkjent medisinsk fritak selv om det ikke lenger er noe krav i regelverket.

    Andre tilstander det kan være aktuelt med tilførsel av legemidler som inneholder testosteron er forsinket pubertet (3) og kjønnsinkogruens (4). Ved forsinket pubertet skal det foreligge dokumentasjon fra pediater eller endokrinolog, i tillegg til relevante blodprøvesvar. Medisinsk fritak for testosteron kan innvilges for en begrenset periode i slike tilfeller.

    Ved kjønnsinkogruens kan utøver få innvilget fritak for bruk av testosteron dersom det er avklart med aktuelt særforbund hvilken klasse utøveren skal konkurrere i, og dersom det er tilstrekkelig med tilleggsdokumentasjon fra lege med erfaring i behandling av kjønnsinkogruens og eventuelt fra endokrinolog (4).

    Referanser

    1. Forskrift om medisinsk fritak, §4 (2021), Antidoping Norge

    2. Forskrift om medisinsk fritak, §3 (2021), Antidoping Norge

    3. TUE Physician Guidelines - Male Hypogonadism. World Anti-Doping Agency (2021). Tilgjengelig fra: https://www.wada-ama.org/en/resources/therapeutic-use-exemption-tue/medical-information-to-support-the-decisions-of-tuecs-male.

    4. TUE Physician Guidelines - Transgender athletes. World Anti-Doping Agency (2021). Tilgjengelig fra: https://www.wada-ama.org/en/resources/therapeutic-use-exemption-tue/medical-information-to-support-the-decisions-of-tuecs-7.

    Les mer:Informasjon om medisinsk fritak

    Bruk og bivirkninger:
    Androgene anabole steroider (AAS) misbrukes i idretten fordi slike stoffer fører til økt muskelmasse og styrke, og kan gi økt aggressivitet. I medisinsk sammenheng kan denne type stoffer benyttes som ledd i behandlingen av f.eks. vekstforstyrrelser, terminal sykdom, aplastiske anemier (alvorlige former for blodmangel), etc.

    AAS gir potensielt mange og alvorlige bivirkninger, og disse kan klassifiseres som fysiske, psykiske og sosiale bivirkninger. De fysiske bivirkningene kan være redusert fertilitet (fruktbarhet), redusert testikkelvolum, impotens, prostataforstørrelse, gynekomasti (brystutvikling hos menn), hårtap, leverskader, økt risiko for hjerte-kar sykdom (bl.a. hjerteinfarkt), polycytemi (for mange røde blodlegemer), økt risiko for blodpropp, hudforandringer (betydelig akne, strekkmerker, pigmentforandringer etc), væskeretensjon (økt mengde væske i kroppen), sene- og muskelskader, og vekstforstyrrelser (kan gi redusert slutthøyde ved bruk før puberteten pga. lukking av epifyseskivene/vekstsonene i knoklene). Hos kvinner kan ses menstruasjonsforstyrrelser og redusert fertilitet, økt kroppsbehåring/skjeggvekst, mannlig form for hårtap/skallethet, dypere stemme og økt maskulinisering/virilisering. Ellers stort sett de samme generelle effektene som hos menn.

    De psykiske bivirkningene kan være alt fra milde til alvorlige og inkluderer eufori (følelse av velbefinnende), irritabilitet, store humørsvingninger, aggressivitet, depresjoner, psykoser og abstinenslignende plager. De sosiale bivirkningene kan være assosiert med risikoadferd som økt sigarett-, alkohol- og narkotikamisbruk og voldelig adferd.

    De selektive androgenreseptor-modulatorene (SARM'ene) er implementert i denne klassen. Dette er en klasse av ikke-steroide stoffer med anabol effekt. De er således kjemisk helt ulike de tradisjonelle AAS, men kan likevel binde seg til androgenreseptoren ("testosteronreseptoren") i kroppens celler og utøve anabole egenskaper. De har en noe forskjellig bivirkningsprofil i forhold til AAS, og synes i mindre grad å påvirke prostata, talgkjertler i huden og hypofysen enn de anabole androgene steroidene. I så måte synes disse stoffene å ha en mer selektiv anabol effekt, og kan gi inntrykk av å gi noe mindre bivirkninger.

    Dette er imidlertid ikke fullt ut dokumentert, og det fulle bivirkningspotensialet vil først komme til uttrykk når disse stoffene implementeres i terapeutisk bruk på et større antall pasienter. Spredningspotensialet for disse stoffene synes å være stort, og bivirkninger ved bruk i dopingøyemed, der dosene ofte er betydelig høyere, er på ingen måte kartlagt vitenskapelig.