- Vårt anliggende er å beskytte en ren idrett

Debatten om X Games og antidoping har gått heftig de siste dagene. Vi har stilt noen spørsmål til daglig leder i Antidoping Norge, Anders Solheim, for å klargjøre en del av det som har vært framme, med utgangspunkt i antidopingregelverket.

1) Hvilket antidopingregelverk er det som gjelder i internasjonale idrettskonkurranser?
- Det er et sett av internasjonale dopingbestemmelser, fastsatt av Verdens antidopingbyrå (WADA). Dette regelverket kalles World Anti-Doping Code. Idretten, nasjonalt som internasjonalt, har gitt sin tilslutning til – og har regler i overenstemmelse med – World Anti-Doping Code. Dette gjelder for eksempel nasjonale olympiske komiteer som NIF og internasjonale særforbund som FIS, IBU og ISU. Et annet relevant eksempel i denne sammenheng er International Skateboarding Federation. Utøvere tilsluttet disse forbundene, vanligvis gjennom nasjonale særforbund, er underlagt dopingbestemmelsene.

2) Hvordan gir myndighetene sin støtte til dopingbestemmelsene?
- Myndighetene gir sin støtte til dopingbestemmelsene i idretten gjennom UNESCOs antidopingkonvensjon. Konvensjonen bidrar til at land som har signert konvensjonen får et formelt ansvar og forplikter seg til å følge opp konvensjonen og det internasjonale regelverket, gitt i World Anti-Doping Code. Norge var blant de første land i verden som ratifiserte konvensjonen, i 2006. Konvensjonen kan du lese her

3) Hva er dopinglisten?
- Dopinglisten fastsettes av WADA. Denne listen gjelder for alle idrettsutøvere, i alle idretter og i alle land. Dopinglisten slik den foreligger fra 1. januar 2016 finner du her.

4) Begrepene «in competition» og «out of competition» har vært mye framme denne uka, hva er det?
- Dopinglistens første del inneholder stoffer som er forbudt både i og utenfor konkurranse. Eksempler på slike stoffer er anabole steroider, EPO og veksthormon. Det finnes med andre ord ikke én liste over stoffer som kun er forbudt «utenfor konkurranse» («out of competition»). Dopinglistens andre del består av stoffer som KUN er forbudt «i konkurranse» («in competition»). Eksempler på slike stoffer er stimulerende stoffer, narkotiske stoffer og cannabis.

5) Hvorfor har Antidoping Norge vært så tydelig på at X Games må defineres som «i konkurranse» i forhold til dopinglisten?
- For Antidoping Norge er det opplagt at X Games i Oslo er en konkurranse. Det betyr at hele dopinglisten gjelder (inklusive del I og del II). Slik vi forstår det har ESPN sagt nei til at hele dopinglisten skal gjelde i forbindelse med konkurranser i X Games. Det er vanskelig å forstå ESPNs standpunkt på annen måte enn at dopinglistens del II, som omfatter eksempelvis stimulerende midler, narkotiske stoffer og cannabis, ikke skal gjelde. I praksis betyr det at prøver ikke skal analyseres med tanke på funn av nevnte stoffer og at det derfor heller ikke skal få idrettslige konsekvenser for utøvere å ha disse stoffene i kroppen under konkurranse.

6) Det har fra TV2 vært hevdet at Antidoping Norge har «full anledning til å teste under X Games»?
- Det er ikke korrekt slik vi ser det. Verken vi, WADA eller andre antidopingbyråer har uten videre anledning til å teste under konkurransen X Games. Arrangøren må sørge for at alle som deltar har gitt sin tilslutning til dopingbestemmelsene. X Games eies av ESPN, og uten en avtale med arrangementseier som sikrer hjemmelsgrunnlaget for å teste, så kan ikke vi foreta dopingkontroller. Det stemmer at vi kan teste FIS-lisensierte utøvere, eller utøvere som er tilsluttet et internasjonalt forbund som har akseptert World Anti-Doping Code utenfor konkurranse. Men for oss er ikke dette et testprogram i henhold til World Anti-Doping Code i forbindelse med en konkurranse. Dette har også Norges Skiforbund hele veien vært tydelige på.

7) Hvorfor ble beslutningen rundt dette tatt så tett opp til starten av X Games?
- Vi synes selvsagt det er beklagelig at denne avgjørelsen kom så tett opp til X Games-start, men dette var ikke noe vi rådet over. Her kom den endelige tilbakemeldingen sent til Norges Skiforbund, og de valgte å trekke seg fra avtalen sist helg. Vi mener det er all mulig grunn til å gi honnør til norsk idrett og deres tydelighet i denne saken. I denne saken var Antidoping Norge tidlig ute med å etterlyse et antidopingarbeid i tråd med World Anti-Doping Code, både overfor Oslo kommune og TV2.
- 13. april 2015 skrev vi til Oslo kommune, før bystyrets behandling, at «vår anbefaling vil være at byråden vurderer å sette vilkår om antidopingarbeidet, herunder kontrollvirksomheten under konkurransene, i forbindelse med tilskudd til arrangementet». Helt til og med sist helg hadde vi kontrollører klare til å foreta selve prøvetakingen. Vi har gjort det vi kunne for å legge til rette for et solid antidopingprogram under X Games.

8) Hva kan vi lære av denne saken?
- Vi tror det er viktig at idretten og det offentlige har med seg lærdom fra denne saken når de kommer opp i tilsvarende saker senere. At denne saken også har fått internasjonal oppmerksomhet kan til og med bidra til at det trekkes lærdom av denne saken utover Norges grenser. For det som er helt sikkert er at dette er spørsmål som både idrett, det offentlige og andre vil møte igjen, og da tror vi at den tydelighet som vi og andre har vist i denne saken vil være viktig å ha med seg. Ved støtte til internasjonale arrangementer i Norge mener vi det i framtiden må settes vilkår om at de internasjonale dopingbestemmelsene følges.

9) Hva tenker du om utøverne oppe i den debatten som har rast de siste dagene, er det ikke de som blir de skadelidende?
- Nei, tvert imot. Det vi ønsker mer enn alt er å beskytte de rene utøverne og de ekte vinnerne som sikrer seg sine medaljer på ærlig vis, og uten å bryte idrettens dopingbestemmelser.
- Jeg har lyst til å understreke igjen at vi i Antidoping Norge ikke på noen som helst måte har mistanker til bestemte utøvere i denne sammenheng. Vi har ikke noe mot verken X Games eller utøverne som deltar der, og vi både tror og håper at de som deltar mer enn gjerne ønsker dopingkontrollen velkommen.