Strammer inn på fritak for steroidinjeksjoner

Om våren får Antidoping Norge mange søknader om medisinsk fritak for bruk av steroidinjeksjoner for å behandle allergisymptomer.

16984 31
Søknadsskjema for medisinske fritak.

I all hovedsak er det triamcinolon (Kenacort-T) det søkes om (dopinglisten gruppe S9). Medisinsk fagkomité i ADNO har diskutert prinsippene rundt vurderingen av disse søknadene, og har generelt en restriktiv holdning til å innvilge slike.

Siden problemstillingen er høyaktuell nå på våren, ønsker vi å klargjøre hvorfor vi strammer inn på fritak for bruk av steroidinjeksjoner i allergibehandling.

Fire kriterier

For å kunne få innvilget en søknad om medisinsk fritak er det fire kriterier som må være oppfylt og dokumentert; 1) utøveren ville hatt betydelige helseplager uten bruk av legemidlet; 2) legemidlet skal ikke gi noen prestasjonsforbedring utover normaltilstand; 3) det finnes ingen gode behandlingsalternativer; og 4) bruk av legemidlet skal ikke være konsekvens av tidligere dopingbruk.

Når det gjelder steroidinjeksjoner i allergibehandling er det som regel ikke vanskelig å oppfylle kriteriene 1 og 4. Det andre kriteriet er imidlertid omdiskutert. Forskning har vist at glukokortikoider kan ha en prestasjonsfremmende effekt i enkelte idretter, men det er en pågående diskusjon i fagmiljøer om hvorvidt triamcinolon har en prestasjonsfremmende effekt eller ikke.

Det tredje kriteriet er også viktig for medisinsk fagkomité når de vurderer søknader om medisinsk fritak. Norge har ikke egne nasjonale retningslinjer for behandling av allergi, men medisinsk fagkomité forholder seg til internasjonale retningslinjer for allergibehandling (ARIA).

Sterkt frarådet

Her er steroidinjeksjoner i allergibehandling sterkt frarådet, blant annet på grunn av manglende dokumentasjon på effekt og risiko for bivirkninger (punkt 23 i ARIA). Retningslinjene åpner for en kort kur (et par dager) med orale kortikosteroider i tilfeller hvor man har uttalte plager og ikke kommer til målet med annen medikamentell behandling (punkt 22).

Man anbefaler imidlertid spesifikk immunterapi (SIT) (allergivaksinasjon) som behandling for alvorlig allergi (punkt 32-36). Siden det finnes andre alternativer for behandling, er derfor kriterium 3) ikke oppfylt i mange tilfeller. Derfor blir også søknader om medisinsk fritak for bruk av triamcinolon mot allergi avslått dersom ikke det kan vises til at allergivaksine er utprøvd.

Denne strenge praksisen følges også i de andre nordiske landene når det gjelder godkjenning av fritakssøknader. Verken i Sverige, Danmark eller Finland gis det fritak for bruk av steroidinjeksjoner for allergibehandling uten at alt annet er forsøkt. Det hører også med til historien at søknader om bruk av steroidinjeksjoner er sjeldent eller ikke-forekommende i disse landene da samtlige rapporterer at de følger internasjonale retningslinjer.

Restriktive

Medisinsk fagkomité i Antidoping Norge er restriktive med å innvilge søknader om medisinsk fritak for bruk av steroidinjeksjoner i allergibehandling. Dette begrunnes spesielt ut fra kriteriene i regelverket (kriterium 3) og internasjonale retningslinjer for behandling av allergi, som fraråder bruk av steriodinjeksjoner.