Ser sammenheng mellom doping og voldskriminalitet

Politietterforsker Erik Håland i Sør-Vest politidistrikt engasjerer seg i dopingproblematikken.

17198 31
Politietterforsker Erik Håland, midt i bildet, ønsker mer fokus på dopingkriminalitet. Her avbildet under Antidoping Norge og Helse- og omsorgsdepartementets seminar "Doping and Public Health". Foto: Stian S. Møller

Les også:Tolletaten gjorde 1124 dopingbeslag i 2019

Etterforskeren var blant annet en del av den omfattende aksjonen i Rogaland i 2016, der mellom 50 og 60 politifolk var involvert og slo til mot 15-20 privatadresser, flere treningssenter og gjorde en rekke pågripelser.

Aksjonen beskrev han som den største noensinne i Norge i sitt slag.

Håland ønsker at politiet skal sette større fokus på dopingkriminalitet i Norge, og understreker at problemet er betydelig i Sør-Vest politidistrikt hvor han jobber.

- Per dags dato er det 1416 personer i vårt politidistrikt som er mistenkt, siktet eller domfelt for doping. 1192 har bostedsadresse innenfor distriktet, og nesten halvparten av disse (571) er i tillegg registrert med saker knyttet til voldskriminalitet, sier han.

Familievold

I 2018 ble det registrert 208 forhold av dopingkriminalitet i Sør Vest politidistrikt, fordelt på 163 personer. 138 av disse personene har adresse i distriktet, ifølge etterforskerens oversikt.

- Cirka 60 prosent (83) av disse er i tillegg registrert med voldssaker, og i en tredjedel av disse dreier seg om familievold, sier han.

Håland forteller at han ser dopingbruk dukker opp som et element i flere typer alvorlige straffesaker. Han etterlyser mer ressurser til å drive et forebyggende arbeid, samtidig som han mener myndighetene bør stille strengere krav til de som skal starte og drive treningsstudio.

Maskerer bruk

- Vi må sette dette på dagsorden for å bedre situasjonen. Trenden vi ser i dag er at flere bruker. Det er mindre mengder som blir beslaglagt, og stoffene som forekommer oftest er steroider og clenbuterol. I tillegg er det mange som har skaffet seg testosteron på resept fra legen for å maskere den ulovlige bruken, sier han.

Avdelingsleder for forebygging og folkehelse i Antidoping Norge (ADNO), Fredrik Lauritzen, forteller at koblingen mellom doping og voldskriminalitet ikke er noe nytt, men synes tallene Håland oppgir er interessante.

- Aggresjon og redusert empati er kjente bivirkninger ved bruk av anabole androgene steroider, og koblingen mellom doping og voldskriminalitet ble blant annet trukket frem under arbeidet med lovforbudet i 2013. Det har vært vanskelig å etablere en årssakssammenheng, men mye tyder på at det er økt risiko for voldsutøvelse ved dopingbruk, sier Lauritzen.

Politiet viktig

ADNO har egne programmer for å forebygge doping i lokalmiljøer, og gjennom lokal mobilisering mot doping engasjeres ansatte i kommuner og fylkeskommuner, skoler, politi, treningssenter, idrettslag og andre aktører i arbeidet for rene og dopingfrie treningsmiljøer.

- Vi samarbeider med mange kommuner i Norge, og i disse samarbeidene spiller politiet en sentral rolle. Vi opplever at de flere steder begynner å se dopingbruk i sammenheng med annen kriminalitet, og det synes jeg er gledelig, sier han.

Les også:Det er ikke jukserne som skal beskyttes