Ny testmetode vil kunne revolusjonere dopingtestingen

Dried Blood Spot (DBS) vil gjøre det mulig å gjennomføre flere dopingtester og kontroller der det nå er vanskelig å teste.

Halvor 166 sh nett7 190502 101837
Av Halvor H. ByfuglienKommunikasjonsleder
DBS test 2
Utstyret til Dried Blood Spot blir testet i Antidoping Norges lokaler. Sekretær Sofie Fjeldheim er frivillig testperson, mens testansvarlig Geir Holden følger med via skjerm.

– Dried Blood Sport har klare fordeler som kan gjøre metoden til et viktig supplement i fremtidens antidopingarbeid, forteller forskningssjef i ADNO, Fredrik Lauritzen.

Han og resten av Antidoping Norges forskningsgruppe har de siste månedene jobbet mye med den nye testmetoden og har nå begynt å teste utstyret.

DBS er en form for prøvetaking - og lagring av biologisk materiale hvor en liten mengde blod påføres et absorberende materiale. Gjennom utstyret som ADNO nå tester ut blir blodprøven avlagt ved at mikronåler punkterer huden på overarmen. Bloddråpene føres deretter automatisk til det absorberende materialet. Dette materialet kan deretter bli enkelt fraktet til et laboratorium for analyse.

Fordelene er mange, mener Lauritzen.

– For utøverne er metoden tilnærmet smertefri, den er enkel å utføre og krever ikke spesialkompetanse som blodprøvetaker eller bioingeniør. Den er også mye mindre inngripende sammenlignet med en urinprøve og ordinær blodprøve. Prøven er enkel å frakte og oppbevare, og analysesvaret gir et bedre øyeblikksbilde av hvilke stoffer utøveren nylig har inntatt sammenlignet med urinprøver, forteller Lauritzen.

Se Nettavisen sin video av utprøving av DBS

WADA og flere ledende nasjonale antidopingorganisasjoner har har vist stor interesse for å teste ut metoden. Ennå er den ikke akkreditert av WADA, men målet er at DBS skal bli tatt i bruk under OL i Beijing i 2022. Deler av metoden kan også kunne bli brukt i neste års sommerleker i Tokyo, forteller WADA i denne filmen.

Hvor mye kan det dette ha å si for antidopingarbeidet?

Bruk av DBS i tillegg til ordinære dopingkontroller hvor utøvere avlegger urin- og/eller ordinære blodprøver, vil kunne utvide testkapasiteten og bidra til at vi kan gjennomføre flere dopingkontroller utenfor konkurransesesong og på avsidesliggende steder. Flere dopingprøver per utøver vil kunne ha en god forebyggende effekt og samtidig være positivt for å avsløre forbudte stoffer som brukes i små doser. At metoden er rask, tilnærmet smertefri og lite inngripende vil sannsynligvis oppleves som positivt blant utøvere som blir testet ofte, sier Lauritzen.

Listen over stoffer som kan avsløres med DBS blir stadig utvidet og håpet er at metoden fremover kan detektere mange ulike dopingmidler. Antidoping Norge gjør nå de siste forberedelse før metoden kan testes på utøvere.

Vi håper å kunne ta metoden i bruk på i et pilotprosjekt i løpet av høsten 2020, sier Lauritzen