Hvorfor sier ikke dopinglisten nei til oksygenmasker?

Det finske langrennslaget har spurt både Verdens antidopingbyrå (WADA) og Det internasjonale skiforbundet (FIS) om de kan bruke oksygenmasker i langrennskonkurranser.

Begge steder har de fått beskjed om at det ikke finnes regler mot dette, skrev den svenske avisa Expressen i helga.

Finnene har brukt maskene på trening, men ikke tatt dem i bruk i konkurranse ennå. Men både konkurrenter, tilskuere og eksperter stusser på hvorfor dette ikke er forbudt.

Professor i idrettsfysiologi, Jostein Hallén, sier til Dagbladet at maskene vil ha like stor effekt som å bruke EPO, og uttaler at det er «hinsides all fornuft at dette er tillatt i konkurranser».

- Bestemmer selv

Sarah Fussek, som er antidopingansvarlig i FIS, sier i en mail til Dagbladet at Det internasjonale skiforbundet forholder seg til dopinglisten fra WADA, men forsøker å påvirke reglene slik at oksygentilførsel under konkurranse blir regulert av dopinglisten.

Daglig leder Anders Solheim i Antidoping Norge mener FIS selv kan velge å innføre regler mot utstyr de ikke ønsker brukt i sine konkurranser - uavhengig av dopinglisten.

- Dette omfattes ikke av dopingbestemmelsene. Etter vår oppfatning må det være opp til organisasjoner selv å regulere dette dersom WADA ikke gjør det, sier Solheim.

I norsk idrett har det vært forbud mot bruk av høydehus og innretninger for å endre luftens sammensetning siden idrettstinget 2003.

Dopinglisten om oksygen

Hva sier dopinglisten om tilførsel av oksygen? Under dopinglistens punkt M1. Metode, står det:

«Følgende er forbudt, både i og utenfor konkurranse: Kunstig å stimulere til økt opptak, transport eller levering av oksygen til kroppens vev, og inkluderer, men er ikke begrenset til bruk av perfluoroforbindelser, efaproxiral (RSR13) og modifiserte hemoglobinprodukter (f.eks. hemoglobinbaserte blodsubstitutter og mikroenkapsulerte hemoglobinprodukter), unntatt tilførsel av molekylært oksygen.»

Spørsmål og svar

Vi har stilt Antidoping Norges medisinske sjef Per Wiik Johansen noen spørsmål om temaet oksygentilførsel og dopinglisten:

- Hvorfor er ikke oksygentilførsel i og utenfor konkurranse forbudt i antidopingreglementet?

- I henhold til dopinglisten er tilførsel av oksygen tillatt, men jeg er ikke sikker på hvordan dette ble faglig bedømt i WADA i sin tid. Kanskje de ikke helt tok inn over seg mulige fordeler ved oksygentilførsel og bruk av oksygenmaske under konkurranser i høyden. I høyden er som kjent oksygennivået noe lavere enn i lavlandet. I utholdenhetsidretter er den maksimale mengden oksygen kroppen kan ta opp og forbruke (VO₂max) svært avgjørende for prestasjonen. En studie har vist at VO₂max synker med cirka seks prosent per 1000 meter over havet. I relativt stor høyde vil derfor oksygentilførsel øke transportkapasiteten i blodbanen ved at mer oksygen bindes til blodets hemoglobin. Dette vil gi en økt transportkapasitet i blodet og dermed en økt leveringsevne av oksygen til kroppens vev ved bruk av oksygentilførsel - altså oksygenmaske - i stor høyde. Dette vil gi prestasjonsfordel fremfor de som ikke bruker slikt utstyr, og vil derfor ikke være i tråd med idrettens grunnprinsipper om konkurranse på like vilkår. Jeg kan heller ikke se for meg at langrennsløpere har oksygenflaske på ryggen under konkurranser. De bør ha på seg langrennsutstyr, og ikke KOLS-remedier.

- Er dette en regel det er diskusjon rundt, eller er den kommet for å bli?

- Det er litt vanskelig å si, men om det er stor motstand mot bruk av oksygenmasker fra det brede lag av idrettsmiljøet og gode faglige argumenter mot en slik tøyning av regelverket, så vil jeg tror at det kan bli en ny debatt om dette ganske snart. Det kan kanskje munne ut i at oksygentilførsel, i alle fall under konkurranser, blir forbudt. Vi ser ofte at ulike land ofte prøver å tøye dopinglistens bestemmelser så langt det er mulig innenfor det eksisterende regelverket, men her har man kanskje krysset en grense som bør føre til fornyet diskusjon.

- Hva vet man om effekten av oksygentilførsel i og utenfor konkurranse?

- Jeg har ikke studert litteraturen på dette, men i henhold til Jostein Hallén, skulle litteraturen tilsi at oksygentilførsel på denne måten under konkurranse i høyden ha en klar prestasjonsfremmende effekt. Spesielt i utholdenhetsidretter, hvor tilgang på oksygen og VO₂max er svært avgjørende for prestasjon, er det grunn til å tro det. I så tilfelle burde det være tilstrekkelig grunnlag for en fornyet diskusjon om dopinglistens punkt M1 og den praksis som i dag bedrives. Det er også hevdet at oksygentilførsel kan ha en god effekt på restitusjonen. Alpinister har jo tidligere benyttet dette mellom slalåm- og storslalåmomganger for bedre og raskere restitusjon, men hvordan effekten har vært i en slik sammenheng, tror jeg ikke det finnes mye publiserte data på.

- Jostein Hallén reagerer sterkt og mener maskene har like stor effekt som bruk av EPO. Deler du synet hans?

- Under konkurranser i høyden vil jo den relative effekten fremtre som ganske likt EPO, ved at transportkapasiteten av oksygen økes. Mekanismene er imidlertid helt ulike. Ved EPO-bruk økes antall røde blodlegemer ved at benmargen stimuleres til økt produksjon, og derved øker hemoglobinmassen. Ved oksygentilførsel tilfører man oksygen opp på et undermettet hemoglobin (mindre oksygen bundet til hemoglobin i høyden, så det er plasser ledige for tilført oksygen). Den relative effekten vil således kunne bli ganske lik der og da, ved at de arbeidene musklene får tilført mer oksygen. Forskjellen vil være at EPO-effekten, med høyere hemoglobinmasse, holder seg over lang tid - uker eller måneder - mens oksygeneffekten er borte straks man ikke får tilført oksygen lenger.

- Bruken av høydehus i idretten har vært mye diskutert. Er dette en annen side av samme sak?

- Ja, jeg synes det, fordi man manipulerer miljøet man omgir seg med. I høydehus ved at man bor i et rom med en kunstig tillaget atmosfære, mens i dette aktuelle tilfellet ved at man utstyres med oksygenflasker og inntar oksygen i en høyere konsentrasjon enn omgivelsene ville tillatt. I begge tilfeller oppnår man ønsket effekt ved bruk av hjelpemidler, og da blir det viktig å holde fokus på idrettens grunnprinsipper og ha en moral og etikk som står i forhold til dette.