Færre dopingtester totalt - men toppidretten har blitt prioritert
I et svært utfordrende år for dopingtesting endte Antidoping Norge opp med 2172 dopingprøver i 2020. Toppidretten har blitt testet klart mest.
Korona-pandemien har påvirket alle, og dopingkontrollvirksomheten vår er ingen unntak. Da Norge stengte ned i mars, måtte også Antidoping Norge tenke nytt for å kunne fortsette å teste og overholde smittevernreglene.
– Det viktigste for oss i 2020 var å følge smittevernreglene og minimere risikoen for smitte blant utøvere og dopingkontrollørene våre, forteller fagrådgiver for testplanlegging, Geir Holden.
Løsningen ble to bobiler.
Få konkurranser i breddeidretten
– Vi har vært helt avhengige av bobilene for å kunne opprettholde testprogrammet vårt, sier Holden.
Målet for avdeling for kontroll og påtale var å innhente 3100 dopingprøver. Det ble et vanskelig mål å nå når spesielt breddeidretten var stengt store deler av året.
I 2019 var hele 44 prosent av dopingprøvene ADNO hentet inn fra breddeidretten, mens dette utgjorde bare 24 prosent av prøvene i 2020.
– Breddeidretten var stengt ned store deler av året og det var veldig få breddekonkurranser i 2020. Det gjorde det vanskelig for oss å gjennomføre testing som planlagt. Toppidretten åpnet etter hvert opp igjen, og det ble derfor et klart skille mellom bredde og toppidrett i testprogrammet vårt, forklarer Holden.
I 2019 ble 43 prosent av prøvene tatt i konkurranse, mens i 2020 var det tallet bare 32 prosent. Til slutt endte det totale antallet på 2172 prøver som er 70 prosent av det planlagte tallet.
Se oversikt over testing i alle særforbund
Mest testing i toppidretten
Topputøverne er de som har blitt testet tilnærmet som normalt. Totalt er 76 prosent av prøvene innhentet fra toppidrettsutøvere, hvor av 35 prosent er tatt av meldepliktutøvere.
– Vi ser at nasjonale særforbund med mange meldepliktutøvere, og de idrettene som faktisk har fått arrangere større konkurranser i 2020 kommer godt ut av statistikken, sier Holden og nevner skiforbundet som et eksempel på et forbund som faktisk har blitt testet mer enn året før.
Holden nevner tre ting som har vært mest utfordrende for dopingjegerne det siste året.
- Utfordrende å koordinere testing når man er avhengig av bobil. Vi må fysisk ta med oss dopingkontrollstasjonen når vi oppsøker utøverne.
- Testkapasiteten blir redusert med tanke på hvor mange utøvere man kan teste samtidig på en kontroll pga. smittevernhensyn.
- Følge med på endringene i nasjonale og lokale regler og tiltak, for deretter justere egne retningslinjer og testplaner.
Også starten på 2021 har vært utfordrende.
– Nå er status litt som det det har vært. Vi følger på nasjonale myndigheters råd og følger med på om det blir noe mer åpning for konkurranser og trening framover. Som alle andre håper vi på mer åpning, så får vi se hva som skjer fremover, avslutter Holden.