Det er ikke jukserne som skal beskyttes

Denne kronikken ble først publisert på VG Nett mandag 7. januar.

Det nye året har knapt startet når vi nok en gang står her og snakker om Russland, WADA og den største dopingskandalen vi har hatt i moderne tid. En skandale som fortsatt ikke har fått et oppgjør.

Norske og internasjonale idrettsutøvere har etter alle solemerker i en årrekke mistet medaljer og plasseringer til utøvere som har vært del av et statsstøttet dopingregime. Et regime som bevisst har brutt idrettens spilleregler, og som under OL på hjemmebane i 2014 byttet ut og ødela dopingprøver for å beskytte egne utøvere.

Kommer ingen vei
Fem år senere har verken idretten selv eller WADA klart å rydde opp. Dette til tross for etterforskninger fra tidligere WADA-president Richard Pound og professor Richard McLaren som med all tydelighet har vist at dette handler om mer enn bare påstander. Rapporten etter McLarens etterforskning, som ble sluppet sommeren 2016, viste at mer enn 1000 russiske utøvere var omfattet av jukset.

Uten å ha kommet til bunns i ugjerningene, og uten at Det russiske antidopingbyrået (RUSADA) hadde oppfylt de opprinnelige kriteriene for å bli gjeninnsatt, slapp WADA dem inn i varmen igjen etter et styremøte på Seychellene i september. Det var imidlertid to forutsetninger: RUSADA og det russiske sportsministeriet måtte åpne opp laboratoriet i Moskva og gi tilgang til den såkalte LIMS-databasen med prøveresultater innen 31. desember 2018. De måtte også sikre at eventuelle re-analyser av prøver ble ferdigstilt innen 30. juni 2019.

Nå er vi i januar 2019 og tilsynelatende har fortsatt ingenting skjedd. Hva skjer nå?

For meg er det ubegripelig at mange ledere i internasjonal idrett aksepterer det som utspiller seg. Rene utøvere har tapt og mistet plasseringer til russiske utøvere som urettmessig har skaffet seg betydelige fordeler. Det er som om russerne får starte fem meter lengre frem på en 100 meter, eller at de konsekvent blir målt fem meter lengre i hoppbakken. Det er naturligvis helt uhørt, og vi må sørge for at de involverte ikke slipper unna.

Trenger flere stemmer
En rekke nasjonale antidopingorganisasjoner, blant annet vi i Antidoping Norge, var sterkt kritisk til WADA da de slapp RUSADA inn i varmen igjen i høst kun basert på lovnader. Forrige uke var vi nok en gang på banen og forlangte fortgang og handling fra antidopingbyrået. Dessverre tror jeg ikke det er nok at antidopingorganisasjonene roper på endring og etterlyser handling. Jeg tror en varig endring krever et enda sterkere engasjement fra både idrettsledere- og utøvere.

Jeg tror en varig endring krever et enda sterkere engasjement fra både idrettsledere- og utøvere.

Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) er en organisasjon som har tatt et tydelig standpunkt i denne saken. Det finnes også eksempler på andre aktører som har tatt bladet fra munnen og ytret seg. Visepresident Linda Hofstad Helleland i WADA og skipresident Erik Røste er gode eksempler, hekkeløper Emma Coburn og skiskytter Sebastian Samuelsson det samme. Vi har også sett Astrid Uhrenholdt Jacobsen engasjere seg og ønske å ta plass i IOC og WADAs utøverkomité. Det er slike stemmer vi trenger. Tydelige stemmer, som stiller krav til arbeidet som gjøres og som forlanger et antidopingarbeid som gjør at utøverne kan stille til start uten å mistenke at sidemannen- eller kvinnen jukser.

Jeg mener ikke at utøverne skal bruke all sin ledige tid på påvirkning av idretten, men det er mye de kan gjøre for å bidra. De kan søke å påvirke arbeidet gjennom offisielle fora og gjennom utøverorganisasjoner, de kan ta i bruk sosiale medier og andre plattformer for å ytre sine meninger, de kan stille krav til egne ledere og internasjonale forbund for å få gjennomslag for viktige saker.

Ansvaret ligger hos flere
I tillegg til utøvere og idrettsledere, mener jeg at sponsorer og kjøpere av rettigheter til internasjonale arrangementer har et ansvar. De finansierer internasjonal idrett, de har en viktig stemme og de taler et språk som idretten vil forstå. Dersom sponsorenes pengesekker snøres igjen vil det få store konsekvenser for alle involverte. Sponsorer som stiller krav til antidopingarbeidet vil tjene de rene utøverne.

Vi har et felles ansvar for å stoppe manipulering av idrettskonkurranser. Vi vil ikke støtte opp om juks og fanteri, og jeg vil oppfordre dere til å stå opp, engasjere dere, stille krav til internasjonale idrettsledere om å skape en varig endring.

Vi vil ikke støtte opp om juks og fanteri, og jeg vil oppfordre dere til å stå opp, engasjere dere, stille krav til internasjonale idrettsledere om å skape en varig endring.

Tør WADA?
Utfallet av Russland-saken kan ikke være å lukke øynene og fortsette som før.

For å komme oss videre, er vi avhengig av at russerne gir full tilgang til innholdet på Moskva-laboratoriet, samarbeider med WADA og erkjenner det som har skjedd.

WADA er det øverste organet som har til oppgave å beskytte en ren idrett. De har nå mandat til både å frata RUSADA «sertifiseringen» og å utestenge russiske utøvere fra internasjonale konkurranser. Så gjenstår det å se om de tør å benytte seg av denne muligheten.