+

Nasjonalt dopingkontrollprogram

ADNO gjennomfører dopingkontroller av utøvere på ulike nivåer i norsk idrett. Dette omfatter både utøvere på et høyt internasjonalt nivå og utøver som deltar på lavere nivå. Hovedformålet ADNO har med dopingkontrollene er å avsløre brudd på dopingbestemmelsene, men vi dopingtester også for å avskrekke og forebygge dopingbruk.    

I forbindelse med planlegging av dopingkontroller gjøres en helhetlig risikovurdering av de ulike idrettene som er underlagt Norges idrettsforbund. Dette er i tråd med det internasjonale antidopingregelverket. Dopingtestingen er en sentral del av den helhetlige kontrollvirksomheten, og er nært knyttet til informasjonsinnhenting, etterforskning, samt analyser og tolkninger av biologiske profiler. ADNO har et tett samarbeid med Norges laboratorium for dopinganalyse ved Aker sykehus og spesielt knyttet til oppfølgning av biologiske profiler. Norges laboratorium for dopinganalyse er ett av tre WADA-akkrediterte laboratorier i Norden og er også stedet hvor vår samarbeidspartner NAPMU (Nordic Athlete Passport Management Unit) holder til.  

I de senere årene har vi hatt stadig større fokus på å målrette dopingkontrollene for å avsløre doping. I denne forbindelse er innhenting av informasjon av god kvalitet viktig. Nøkkelfaktorer for å lykkes med å avsløre dopingbruk er tidspunkt og sted, valg av testmetode, analysemetoder og kjennskap til dopingmetoder. 

Langtidslagring

Langtidslagring av dopingprøver har vist seg å være et effektivt virkemiddel for å avsløre doping i internasjonal toppidrett. Det har siden 2015 vært anledning til å lagre prøver i 10 år før det eventuelt gjøres en analyse. Under er en oversikt over de siste fem årene:

ADNO definerer norske utøvere i tre grupper:

Meldepliktutøvere

Disse utøverne deltar i idretter og disipliner der doping i treningsperioder potensielt vil kunne ha god prestasjonsfremmende effekt. Dette gjelder særlig kraft- og utholdenhetskrevende idretter. Utøverne skal kunne testes uanmeldt utenfor konkurranse, og må derfor oppgi hvor de befinner seg én garantitime hver dag. I garantitiden må de være tilgjengelig for dopingkontroll.  

I 2025 ble det gjennomført to vesentlige endringer når det gjelder meldeplikt. ADNOs tidligere praksis har vært å ha Norges beste utøvere i de aktuelle idrettene på ADNOs meldepliktliste. I tillegg har mange av disse også rapportert til sine internasjonale særforbund. For å forenkle meldeplikten for disse utøverne, er ADNOs nye praksis at utøverne tas av vår liste når de inkluderes på sitt særforbunds liste. Vi samhandler tett med de internasjonale særforbundene om testing av disse utøverne.  I 2025 ble ADNOs meldepliktutøvere testet 124 ganger av andre enn ADNO og de internasjonale særforbundenes norske meldepliktutøvere ble testet 587 ganger av andre enn ADNO. ADNO tar et overordnet ansvar for at disse utøverne testes tilstrekkelig og vi er fornøyde med den totale testingen i 2025. Den nye ordningen har medført at antall meldepliktutøvere på ADNOs liste har gått ned fra rundt 90 utøvere til ca. 55 utøvere. Dette åpner opp for at ADNO kan inkludere flere utøvere på meldepliktlisten. 

ADNO innførte i 2025 en «testpool» som innebærer at utøvere som inkluderes i denne gruppen må oppgi utøverinformasjon i likhet med vanlige meldepliktutøvere. Forskjellen er at disse ikke har garantitid og de kan heller ikke sanksjoneres ved brudd. I underkant av 20 utøvere er inkludert i testpoolen. 

Nasjonale toppidrettsutøvere

Det er ADNO som definerer hvilke utøvere som er nasjonale toppidrettsutøvere innen den enkelte idrett. I underkant av 5000 utøvere faller inn under definisjonen. Generelt sett omfatter denne gruppen utøvere som konkurrer på det høyeste nivået i sin idrett nasjonalt og/eller representerer Norge på landslagsnivå. 

Andre utøvere

Utøvere som verken er meldepliktutøvere eller nasjonale toppidrettsutøvere, men som deltar i norsk idrett ellers defineres som andre utøvere. 

Det ble i 2025 innhentet 2324 dopingprøver totalt på det nasjonale programmet. Se under hvordan prøvene fordelte seg:
 

Biologiske profiler
Hensikten med biologiske profiler er å avdekke doping indirekte ved å se på variasjonen i utvalgte biologiske markører. Biologiske profiler kan brukes både som bevis i en etterforskning og kan i seg selv være grunnlag for å påtale en utøver for brudd på dopingbestemmelsene.

Profilene danner også grunnlag for et mest mulig målrettet testprogram. På bakgrunn av de biologiske profilene kan man identifisere hvilke utøvere som bør testes mer målrettet, hvilke type ekstraanalyser som skal gjennomføres, og hvilke dopingprøver som skal langtidslagres.

Det er også blitt et større fokus på å innhente blodprofilprøver i konkurranse, da det fra flere internasjonale dopingsaker er vist at utøvere bloddoper seg svært tett opptil konkurransene.

Nordic Athlete Passport Management Unit (NAPMU)
Den nordiske enheten for biologiske profiler ble etablert i 2013, som et samarbeid mellom de nordiske landene og Norges laboratorium for dopinganalyse ved Aker sykehus. Enheten har vært helt sentral i ADNOs kontrollvirksomhet siden oppstarten, og har vært en sentral nøkkel i å etablere et kontrollarbeid der profilovervåking, testplanlegging og etterretningsarbeidet skjer i et godt samspill.

De som jobber i NAPMU er ansatt på laboratoriet, og det gjennomføres jevnlige møter mellom NAPMU og kontrollvirksomheten i ADNO. Det nordiske samarbeidet i NAPMU har fortsatt som tidligere og en dedikert ansatt i ADNO følger opp ADNOs profiler i samarbeid med NAPMU.