+

TILLIT OG TROVERDIGHET er to nøkkelord for antidopingarbeidet og Fair Play i idretten, så vel nasjonalt som internasjonalt. Dette har vi fått en ny påminnelse om det siste året.  

I det internasjonale antidopingarbeidet har saken med de kinesiske svømmerne satt dette på agendaen. En merkelig sak på mange måter, og definitivt en sak som har skapt mange spørsmål, stor undring og vært opprivende for den globale antidopingbevegelsen. Jeg har ikke fasiten på hvordan dette skulle ha vært håndtert, men det er utvilsomt skadelig når ulike aktører havner i krangel i stedet for å stå sammen til det beste for den rene idretten. Det går kun utover den rene utøveren.

Fair Play-debatten har også så til de grader preget ordskiftet rundt norsk idrett denne våren. Etter et Ski-VM som ble en fantastisk folke- og idrettsfest, ble det en landing på kulen med avsløringene rundt de norske hoppdressene. Raskt ble dette sammenlignet med doping. Nå er det ikke doping i ordets rette forstand, men det er likevel interessant å se likhetene og høre likhetene som kan trekkes til store dopingavsløringer.

Om hvordan juks forklares med at «alle andre gjør det» for å forsvare egne handlinger. Om at det oppleves som at du må gå til det steget for å få framgangen du ønsker. Og at mange virker å vite hva som foregår, men ikke snakker høyt om det. 

Dette er slett ikke ulikt den beskrivelse vi kjenner igjen fra internasjonal sykkelsport. På samme måte som det førte til en opprydding i sykkelsporten, så må det komme en ny start for hoppsporten. Jeg både tror og håper det kommer noe godt ut av slike avsløringer. Hvis en faktisk ønsker å lære av det.

ÆRLIG TALT. De siste månedene har vi i Antidoping Norge løftet fram historier som vi mener det er viktig å lære av. Gjennom kampanjen Ærlig talt, som vi drev inn mot og under Ski-VM 2025, tok vi tak i historiene til blant annet Max Hauke og Therese Johaug. 

Jeg er stolt av hvordan denne kampanjen ble del av en omfattende satsing vi hadde inn mot mesterskapet i Trondheim, og selv om noen reagerte på at vi benyttet Hauke som del av en slik kampanje, er min klare formening at vi må tørre å lære av historien. 

Vi kan selvsagt lukke øynene og tro at ingen jukser, men jeg tror ikke det er spesielt lurt. Også dette VM bekrefte at det å jukse dessverre er noe som skjer, også i norsk idrett.

REN TRENING. LIKE MULIGHETER. Antidoping Norges visjon ligger i bunn for det arbeidet vi gjør, og har gjort det i mange år. Likevel må vi hele tiden fornye oss og søke utvikling for å beskytte de idealene vi jobber for.

Den nye strategiplanen til ADNO trådte i kraft fra 1. januar 2024. Jeg opplever det som en ambisiøs og fremtidsrettet plan som tar opp i seg et samfunn i stor utvikling. Digitalisering og kommersialisering ble pekt på som sentrale endringsdrivere da vi jobbet med denne nye strategien. Det handler ikke minst om å utvikle og se muligheten i disse to driverne. ADNO i seg selv har ikke som ambisjon om å tjene penger, men vi ser en kommersialisering av idrettstilbud og -aktiviteter der vi tror vi kan og bør spille en rolle. På det digitale ser vi ikke minst muligheter i hvordan vi skal effektivisere arbeidet og nå ut til flere med mindre ressurser. 

MANGE MEDSPILLERE. Årsrapporten for 2024 forteller meg at vi er godt i gang med å se på hvordan vi kan tilpasse oss, søke ny utvikling og sikre samarbeid som gjør at antidoping kan bety mere for flere:

• Innenfor det forebyggende arbeidet i idretten har vi en modell som mange nasjonale antidopingbyråene misunner oss. At samtlige av de 55 nasjonale forbundene har sin egen handlingsplan mot doping er rett og slett imponerende og unikt.
• Nesten 300 idrettslag har blitt Rent Idrettslag og nesten 14.000 har gjennomført Ren Utøver, e-læringen som nå også har fått en egen repetisjonsmodul.
• Nesten 650 treningssentre er med oss i arbeidet for å fremme en ren treningskultur ved å ha avtale om Rent Senter.
• I det internasjonale antidopingarbeidet spiller vi en viktig rolle med sentrale verv og posisjoner og ved å søke samarbeid og avtaler der vi kan påvirke utviklingen av nasjonale antidopingbyråer.
• For første gang på mange år hadde vi midler til å ta over 3000 dopingprøver i norsk idrett. I tillegg ble det tatt totalt nærmere 1500 dopingprøver for internasjonale antidopingorganisasjoner og andre norske organisasjoner.
• Vi ser at dreiningen av testvirksomheten, et mer utviklet varslingsinstitutt og etterretningsarbeid gir resultater i form av et stort antall dopingsaker.
• Vi leverer forskningsresultater og -studier som gir direkte føringer på arbeidet vi gjør og som får oppmerksomhet i media og i internasjonale antidopingkretser.

Lista over er bare et utvalg av hva vi klarte å gjennomføre av aktiviteter i 2024. Jeg kunne også trukket fram vårt tradisjonsrike folkehelseseminar, solide samarbeid i Innlandet og Vestland fylke som har fått rotfeste, et kommunalt antidopingprogram som vi har stor tro på, hvordan vi har klart å løfte fram idrettsfarmasi som et nytt fagfelt og hvordan vi får millioner av visninger på sosiale medier gjennom bruk av ulike metoder og plattformer. 

Det som slår meg er mengden av møtepunkter, medspillere og målgruppene vi møter i løpet av et år. Det er ikke rent få, og forteller meg mye om hvilken posisjon antidopingarbeidet og Antidoping Norge har fått. 

Helt avslutningsvis vil jeg takke alle samarbeidspartnere og støttespillere, både i og utenfor idretten, alle ansatte i Antidoping Norge og det styret jeg har med meg. 

April 2025

Rune Andersen 
Styreleder i ADNO