Prøvetaking

DSC01323

I 2024 gjennomførte vi flere tester og testet flere utøvere enn vi har gjort på flere år.

Nasjonalt dopingkontrollprogram

ADNO gjennomfører dopingkontroller av utøvere på ulike nivåer i norsk idrett. Dette omfatter både utøvere på et høyt internasjonalt nivå og utøver som deltar på lavere nivå. Hovedformålet ADNO har med dopingkontrollene er å avsløre brudd på dopingbestemmelsene, men vi dopingtester også for å avskrekke og forebygge dopingbruk.   

I tråd med verdens antidopingregelverk gjøres det i forbindelse med planlegging med dopingkontrollprogrammet en helhetlig risikovurdering av de ulike idrettene som er underlagt Norges idrettsforbund. Dopingtestingen er en sentral del av den helhetlige kontrollvirksomheten, og er nært knyttet til informasjonsinnhenting, etterforskning, samt analyser og tolkninger av biologiske profiler. ADNO har et tett samarbeid med Norges laboratorium for dopinganalyse ved Aker sykehus og spesielt knyttet til oppfølgning av biologiske profiler. Norges laboratorium for dopinganalyse er ett av tre WADA-akkrediterte laboratorier i Norden og er også stedet hvor vår samarbeidspartner NAPMU (Nordic Athlete Passport Management Unit) holder til. 

I de senere årene har vi hatt stadig større fokus på å målrette dopingkontrollene for å avsløre doping. I forbindelse med dette er innhenting av informasjon av god kvalitet viktig. Blant annet er punkt og sted, valg av testmetode, analysemetoder og kjennskap til dopingmetoder er nøkkelfaktorer for å lykkes med å avsløre dopingbruk.

Langtidslagring

Langtidslagring av dopingprøver har vist seg å være et effektivt virkemiddel for å avsløre doping i internasjonal toppidrett. Siden 2015 har en hatt anledning til å lagre prøver i 10 år før det eventuelt gjøres en analyse.  

Langtidslagrede prøver

År Antall
2019 98
2020 49
2021 86
2022 126
2023 27
2024 351
Totalt 737

ADNO definerer norske utøvere i tre grupper:

MELDEPLIKTUTØVERE. Disse utøverne deltar i idretter og disipliner der doping i treningsperioder potensielt vil kunne ha god prestasjonsfremmende effekt. Utøverne skal kunne testes uanmeldt utenfor konkurranse, og må derfor oppgi hvor de befinner seg én garantitime hver dag. I garantitiden må de være tilgjengelig for dopingkontroll. Rundt 100 av de beste norske utøverne i primært, kraft- og utholdenhetskrevende idretter, er på ADNOs meldepliktliste. En utøver kan også stå på andre organisasjoners meldepliktliste, for eksempel lista til et internasjonalt særforbund.

NASJONALE TOPPIDRETTSUTØVERE. Definisjonen på denne gruppen ble endret i 2020 og omfatter i dag ca. 4700 utøvere. Generelt sett omfatter denne gruppen utøvere som konkurrer på det høyeste nivået i sin idrett nasjonalt og/eller representerer Norge på landslagsnivå.

MOSJONSUTØVERE. Utøvere som verken er meldepliktutøvere eller nasjonale toppidrettsutøvere, men som deltar i norsk idrett ellers defineres som mosjonsutøvere.


Det ble i 2024 innhentet 3159 dopingprøver totalt på det nasjonale programmet. Se under hvordan prøvene fordelte seg:
 

Dopingtester i norsk idrett

Antall prøver fordelt på idrett

Tester fordelt på region

Tester fordelt på region Antall tester Prosent
Nord-Norge 83 4%
Midt-Norge 189 8%
Innlandet 304 13%
Østlandet 1173 51%
Sør-Vestlandet 513 22%
Utlandet 56 2%

Kontroller i 2024

År Antall kontrolloppdrag Antall tester Antall utøvere Antall prøver
2018 926 2230 1602 3072
2019 796 2295 1807 3033
2020 741 1462 1033 2172
2021 797 1395 985 2076
2022 775 2046 1573 2716
2023 653 2049 1677 2653
2024 779 2318 1912 3159
TOTALT 5467 13795 10589 18881

Biologiske profiler
Hensikten med biologiske profiler er å avdekke doping indirekte ved å se på variasjonen i utvalgte biologiske markører. Biologiske profiler kan brukes både som bevis i en etterforskning og kan i seg selv være grunnlag for å påtale en utøver for brudd på dopingbestemmelsene.

Profilene danner også grunnlag for et mest mulig målrettet testprogram. På bakgrunn av de biologiske profilene kan man identifisere hvilke utøvere som bør testes mer målrettet, hvilke type ekstraanalyser som skal gjennomføres, og hvilke dopingprøver som skal langtidslagres.

Det er også blitt et større fokus på å innhente blodprofilprøver i konkurranse, da det fra flere internasjonale dopingsaker er vist at utøvere bloddoper seg svært tett opptil konkurransene.

Nordic Athlete Passport Management Unit (NAPMU)
Den nordiske enheten for biologiske profiler ble etablert i 2013, som et samarbeid mellom de nordiske landene og Norges laboratorium for dopinganalyse ved Aker sykehus. Enheten har vært helt sentral i ADNOs kontrollvirksomhet siden oppstarten, og har vært en sentral nøkkel i å etablere et kontrollarbeid der profilovervåking, testplanlegging og etterretningsarbeidet skjer i et godt samspill.

De som jobber i NAPMU er ansatt på laboratoriet, og det gjennomføres jevnlige møter mellom NAPMU og kontrollvirksomheten i ADNO. Det nordiske samarbeidet i NAPMU har fortsatt som tidligere og en dedikert ansatt i ADNO følger opp ADNOs profiler i samarbeid med NAPMU.