- Vårt arbeid med doping som samfunnsproblem når ut til stadig flere

ADNOs styreleder ser tilbake på 2018.

Afld
Styreleder Thorhild Widvey under en avtalesignering med det franske antidopingbyrået (AFLD). Foto: Lars Vestad

TILBAKEBLIKK PÅ 2018:

I en ideell verden kunne en tenke seg at antidopingarbeidet var overflødig. At alle krefter kjempet for en ren og rettferdig idrettskonkurranse og at unge mennesker drev en form for trening som var helsefremmende. Slik er det dessverre ikke.

Jeg har tidligere fått lov til å være del av styret i Verdens antidopingbyrå (WADA). I fjor fikk jeg muligheten til å tre inn i styret i Antidoping Norge og ta over ledervervet etter Valgerd Svarstad Haugland. Det er et verv jeg har påtatt meg med ydmykhet, stort engasjement og med ønske om å være del av en organisasjon som har som mål å utgjøre en forskjell. En forskjell på den internasjonale arenaen for å fremme viktige verdier både hva gjelder idrettsutøvelse og styresett, og en forskjell her hjemme i norske idretts- og ungdomsmiljøer.

Det har vært og er en turbulent tid for antidopingarbeidet. I en slik situasjon, mener jeg det er viktig at Norge står tydelig opp for idrettens grunnleggende verdier. Toppidretten skal være ren og rettferdig, men det kan vi dessverre ikke ta for gitt. Det kan være behagelig å lukke øynene og tenke at doping er noe som ikke eksisterer, men bildene vi fikk servert fra VM i Seefeld gjorde det umulig å se bort. Den viste hvor spinnvill jakten på gull og edelt metall kan bli.

I ADNO er vi opptatt av å gjøre det vi kan for å bidra til at det er de ekte vinnerne som står øverst på seierspallen. Og i all beskjedenhet; jeg tror vi har bidratt ganske så betydelig de siste årene. Vi har vært tydelige i internasjonale fora for å påvirke WADA i Russland-saken, vi har og har hatt sentrale verv i myndighetsorganer og internasjonale særforbund og vi bidrar med å utvikle antidopingprogram i betydningsfulle idrettsnasjoner som Kenya.

Les mer i årsrapporten for 2018

Åpenhet og uavhengighet er viktige stikkord i det vi forfekter internasjonalt. Et annet viktig perspektiv vi er nødt til å løfte opp og frem er utøverperspektivet. Vi må legge til rette for at de blir hørt, og lytte til hva de har å si.

WADAs regelverk (World Anti-Doping Code) er 15 år i 2019. Mot slutten av året skal også en ny kode vedtas og en ny WADA-president velges. Slik jeg ser det er det ikke regelverket i seg selv som er det viktigste å jobbe med, men etterlevelsen av det. Det er fortsatt slik at det i for mange land og i for mange idretter ikke drives et robust antidopingprogram som følger grunnleggende prinsipper når det kommer til uavhengighet.

Aksjonen i Seefeld viste også helt tydelig at det trengs et samspill mellom politi og godt utviklede antidopingbyråer for å avsløre dopingbruken i internasjonal toppidrett. Jeg har ingen tro på at idretten alene kan ta seg av kontrollen, og har heller ikke tro på at antidopingbyråer alene kan løse dopingutfordringen.

Også det arbeidet ADNO gjør utenfor den organiserte idretten krever samarbeid på tvers. Her har vi kommet langt på relativt få år i Norge. Vårt arbeid med doping som helse- og samfunnsproblem når ut til stadig flere, både skoleelever, miljøer med stor risiko for dopingbruk og nye yrkesgrupper. Gjennom samarbeidsavtaler med kommuner, fylkeskommuner og aktører som Forsvaret og Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) øker vi kunnskapen og bevisstheten om antidoping og helsefremmende treningskultur.

Selv om mye kan virke dystert når vi hører og leser om doping i offentligheten, er jeg tross alt optimist. Det tas stadig små steg i riktig retning. For meg handler det om å stå sammen med et klart budskap, stå opp for de grunnleggende verdier som vi ønsker at idrett og trening skal bygge på og lære av de feil som er gjort.

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke alle samarbeidspartnere vi har både i og utenfor idretten, og alle ansatte i Antidoping Norge for et spennende 2018.

Thorhild Widvey
Styreleder i ADNO
April 2019