Utilsiktet doping – de største risikoområdene
– Vi må øke kunnskapen om utilsiktet doping i norsk idrett, sier forskningssjef i ADNO Fredrik Lauritzen.
Sammen med medisinsk fagrådgiver i Antidoping Norge, Astrid Gjelstad har Lauritzen sett på utilsiktet doping i en artikkel av siste utgave av Norsk Idrettsmedisin.
I artikkelen går de gjennom de største risikoområdene som kosttilskudd, legemidler, mat og rusmidler. De legger blant annet frem at i norske dopingsaker de siste årene har utøver hevdet at den positive prøvens skyldes kosttilskudd i over 20 prosent av alle sakene.
Størst problem i breddeidretten
– Statistikk og vår egen erfaring tyder det på at utilsiktet doping forekommer også blant norske utøvere. Problemet med utilsiktet doping er nok størst blant breddeutøvere som ofte ikke har satt seg godt nok inn i regelverket eller antidopingarbeidet, mener Lauritzen.
Forskningssjefen opplever at kunnskapen rundt dette generelt er lav blant utøvere, trenere og andre rundt idretten. Mange blir overrasket når Antidoping Norge i foredragssammenheng forteller om risikoen for å få i seg forbudte stoffer gjennom kosttilskudd, visse matvarer, rusmidler og intim kontakt.
– Det er viktig at utøvere og støttepersonell er klar over at utilsiktet dopingbruk kan medføre samme strenge sanksjoner som bevisst dopingbruk. Utøver er selv ansvarlig for de stoffene som finnes i hans/hennes kropp, uavhengig om dette skyldes tilsiktet eller utilsiktet dopingbruk.
Kosttilskudd er den største kilden
Lauritzen peker på at i enkelte tilfeller vil utøveren få urettferdige prestasjonsfordeler eller utsette seg selv for potensiell helserisiko som følge av utilsiktet doping. I andre tilfeller finnes de forbudte stoffene i så lave konsentrasjoner at de trolig verken vil gi vesentlig bedre prestasjonsevne eller negativ helseeffekt, men fortsatt vil kunne resultere i en positiv dopingprøve.
– Hvilket av risikoområdene må man være mest obs på?
– Kosttilskudd er nok den største kilden til utilsiktet doping blant utøvere i Norge. Det er imidlertid viktig å merke seg at ulike typer kosttilskudd har ulik risiko for innhold av stoffer på dopinglisten, fra lav til høy. Utøvere som er mye i utlandet på treningssamlinger og konkurranse må også tenke på at noen matvarer i visse land kan inneholde forbudte stoffer. Man bør også vise stor varsomhet med å bruke legemidler kjøpt i utlandet, sier Lauritzen.
Les hele artikkelen i Norsk idrettsmedisin her (side 10):
Dette skriver Lauritzen og Gjelstad kort oppsummert om de forskjellige risikoområdene:
Kosttilskudd
Studier anslår at mellom 40-100 prosent av idrettsutøvere, både på bredde- og elitenivå, bruker kosttilskudd. Det er anslått at 6-9 prosent av alle internasjonale dopingsaker skyldes forurensede kosttilskudd. Siden produktgruppen kosttilskudd består av mange ulike produkter, varierer risikoen for innhold av dopingmidler betydelig. Det er imidlertid knyttet en særlig risiko til produkter som hevder å ha muskelbyggende, fettforbrennende eller oppkvikkende effekt. Videre er det mye som tyder på at det er større risiko ved produkter som kjøpes på internett og i utlandet, enn ved produkter anskaffet i norske butikker. ADNO får regelmessig henvendelser fra både produsenter, utøvere og støttepersonell som ønsker en garanti på at et kosttilskudd er trygt å bruke med tanke på dopinglisten. ADNO vil aldri kunne garantere at enkelttilskudd er uten risiko, men vi kan informere om hvorvidt konkrete stoffer er forbudt i henhold til WADAs dopingliste.
Legemidler
En betydelig andel av norsk-registrerte legemidler (cirka 15 prosent) er i utgangspunktet forbudt å bruke i idretten uten et gyldig medisinsk fritak. Utøvere bør oppfordres til alltid å sjekke legemidler de tar, både reseptpliktige og reseptfrie legemidler. I Norge er det i dag kun antihemorroidemidler med glukokortikoider som kan fås kjøpt reseptfritt som også står på dopinglisten. I utlandet kan derimot langt flere legemidler
kjøpes reseptfritt på apotek. Med tanke på utilsiktet doping er det særlig slimhinneavsvellende legemidler som inneholder efedrin eller pseudoefedrin man skal være oppmerksom på. Legemidler bør alltid sjekkes opp mot et legemiddelsøk, som legemiddelsøket ADNO har utviklet i samarbeid med Felleskatalogen.
Mat
Generelt sett er det ingen grunn til å frykte at man avlegger en positiv dopingprøve på grunn av mat man har spist.
Utøvere og støttepersonell bør likevel være klar over visse situasjoner der man bør være ekstra varsom. Klenbuterol
er i utgangspunktet en beta-2-agonist, men står på dopinglisten i gruppe S1 på grunn av stoffets anabole effekt. Klenbuterol benyttes i enkelte land i kjøttproduksjonen for å fremme rask vekst hos dyr. WADA fraråder derfor
utøvere å spise kjøtt i land som Mexico og Kina på grunn av denne tematikken.
Rusmidler
En rekke av de vanligste rusmidlene står på WADAs dopingliste, blant annet stimulerende midler (amfetamin,
metamfetamin og kokain), opioder (morfin, heroin) og cannabinoider (marijuana, hasj). Flere av disse stoffene
har i de fleste sammenhenger ingen prestasjonsfremmende effekt, men står på dopinglisten fordi de oppfyller kriteriene om at bruk av slike stoffer kan være helseskadelig for utøver, og at de skader idrettens anseelse. Det finnes flere eksempler på at utøvere har blitt sanksjonert for bruk av rusmidler. Dette kan skje dersom
utøver inntar rusmidlet så tett oppunder en konkurranse at stoffet ikke er fullstendig eliminert ved konkurransestart. For eksempel kan cannabinoider sitte relativt lenge i kroppen, avhengig av om det er jevnlig bruk eller en engangsforeteelse.
Intim kontakt
Det finnes noen eksempler på at utøver har testet positivt på et forbudt stoff, for så å forklare den positive prøven med intimkontakt med en annen person. Enkelte legemidler kan gjenfinnes i spytt, enten som et
resultat av overgang fra blodbanen til spytt eller ved at det blir liggende igjen rester av legemidlet etter svelging. Det er generelt liten korrelasjon mellom blodkonsentrasjon.