Seks vinnere av studentprisen i 2026

Holdninger til kosttilskudd, utøvernes rettigheter i dopingsaker og holdninger i basketball er noe av det blir belyst av årets vinnere. 

Studentpris
Vinnerne. Øverst fra venstre: Lone Malmberg, Rikke Fleicher Nedreaas, Hans Michal Fjellfrans Hole. Nederst fra venstre: Hermann Kleivi, Nikola Stankovic, Olga Pancic Stanojevic.

I 2018 startet ADNO en ordning hvor bachelor- og masterstudenter kunne søke om støtte til studentoppgaver med temaer relevante for Antidoping Norges virksomhet. Formålet med ordningen er å stimulere flere studenter til å velge oppgaver som kan bidra til å utvikle og styrke antidopingarbeidet.

Studentprisen deles ut hvert år. I år ble seks oppgaver plukket ut:

  • Beslutninger om bruk av kosttilskudd og opplevd risiko for utilsiktet doping: En kvalitativ intervjustudie blant mannlige mellomdistanseløpere av Lone Malmberg
  • I hvilken utstrekning kan de alminnelige domstolene overprøve avgjørelser fra CAS av Rikke Fleicher Nedreaas
  • Navigering i refleksive tilskuddsregimer: En kvalitativ studie av hvordan nordiske kroppsbyggere skaper mening og tar valg knyttet til treningstilskudd i sitt kroppslige prosjekt av Hans Michal Fjellfrans Hole
  • Bortfall av sanksjon for brudd på antidopingregelverket ved kontaminasjon: En vurdering av vilkår og beviskrav i World Anti-Doping Code av Hermann Kleivi
  • Holdninger og praksiser knyttet til legemidler, kosttilskudd, doping og rusmidler blant breddeutøvere i basketball av Nikola Stankovic
  • Holdninger til bruk av legemidler og kosttilskudd hos basketballspillere i øverste liga i Norge av Olga Pancic Stanojevic

Les alle oppgave

Risikovurdering rundt kosttilskudd

Etter mange år som aktiv i idretten fikk Lone Malmberg muligheten til å kombinere idrettsinteressen med farmasistudiet. I masteroppgaven undersøkte hun bruk av og holdninger til kosttilskudd og utilsiktet doping blant unge mellomdistanseløpere. Mens tidligere forskning i stor grad hadde sett på lagidrett, ønsket hun å rette oppmerksomheten mot en individuell idrett.

Utøverne var klar over at kosttilskudd kunne innebære en dopingrisiko. Likevel hadde tilliten til trenere og andre utøvere stor betydning for valgene deres. Flere støttet seg på menneskene rundt seg framfor å gjøre egne risikovurderinger.

– Flere funn viser at det i praksis ikke alltid er like enkelt å omsette kunnskapen til trygge valg, og understreker betydningen av god informasjon om kosttilskudd og forebyggende antidopingarbeid.

Intervjuene viste også at utøverne hadde ulik forståelse av hva et kosttilskudd er. Ikke alle regnet koffein eller bikarbonat som kosttilskudd, selv om de brukte det i forbindelse med trening og konkurranse. For Malmberg har prosjektet vært både lærerikt og givende, og hun trekker fram utøvernes bidrag som avgjørende for oppgaven.

– Jeg er veldig takknemlig og stolt av å vinne studentprisen. Jeg har satt stor pris på å kunne jobbe med et prosjekt jeg selv synes er spennende, og det viser også at det er et aktuelt og viktig tema som andre interesserer seg i.

Utøvernes rettigheter

Rikke Nedreaas har kombinert en karriere som profesjonell fotballspiller med jusstudiet. I oppgaven undersøkte hun i hvilken utstrekning alminnelige domstoler kan overprøve avgjørelser fra Court of Arbitration for Sport (CAS). Utgangspunktet var spenningen mellom idrettens ønske om selvstyre og domstolenes håndhevelse av den enkeltes rettigheter.

Sentralt i analysen sto en avgjørelse fra EU-domstolen fra august 2025. Nedreaas peker på at avgjørelsen åpnet for at sivile domstoler på visse vilkår må kunne overprøve CAS-avgjørelser. Hun fant at både denne avgjørelsen og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 nr. 1 stiller minstekrav til rettssikkerhet som også må få betydning for idrettens voldgiftsordning.

– Konklusjonen min var derfor at CAS fremdeles opererer som den sentrale idrettsdomstolen, men at avgjørelsene i større grad må tåle ekstern overprøving der individuell rettsbeskyttelse tilsier det.

Hun understreker at voldgift i idretten i mange tilfeller i realiteten må anses som tvungen. Da kan utøvere miste grunnleggende rettssikkerhetsgarantier uten et reelt og frivillig samtykke. Å arbeide med så ferske rettslige spørsmål var både utfordrende og motiverende. Nedreaas ønsker å jobbe med idrettsjuss når fotballkarrieren er over.

– Utrolig kult å få anerkjennelse for det arbeidet man har lagt ned. I tillegg synes jeg det er ekstra stas at en så stor virksomhet som ADNO anser oppgaven min som relevant for deres arbeid.

Tilskudd og kroppsbygging

Interessen for styrketrening og arbeidet som senterkonsulent i Antidoping Norge i Trøndelag ga Hans Michal Fjellfrans Hole ideen til oppgaven. Gjennom Rent Senter hadde han sett hvor uoversiktlig tilskuddsmarkedet kunne være. Han ville forstå hvordan kroppsbyggere vurderer risiko og begrunner valgene sine.

Gjennom dybdeintervjuer med sju kroppsbyggere i Norge og Finland fant Hole at deltakerne i stor grad opptrådte som sine egne eksperter. Offisielle kostholdsråd ble ofte valgt bort fordi de ikke ble opplevd som tilpasset deltakernes mål. Erfaringene fra eget treningsmiljø fikk større tillit.

– Utenfra kan høy bruk av tilskudd i kroppsbygging lett fremstå som entydig, men jeg møtte alt fra kroppsbyggere som leste seg grundig opp og førte streng kontroll selv, til de som i stor grad stolte blindt på «coacher» eller profiler i sosiale medier.

Hole erfarte hvor avgjørende det var å møte informantene med åpen nysgjerrighet. Arbeidet styrket også hans syn på doping og ukritisk tilskuddsbruk som et folkehelseproblem, ikke bare et idrettsproblem.

– Jeg ser på det som en fin bekreftelse på at det er viktig å forske på treningskultur og gråsoner i antidopingarbeidet. Hvis vi skal drive godt forebyggende arbeid, må vi forstå logikken og hverdagen til de vi faktisk prøver å nå.

Forurensing av dopingprøver

En positiv dopingprøve kan skyldes forurensning, men kontaminasjon kan også brukes som forklaring av utøvere som har dopet seg bevisst. Denne balansen ønsket Herman Kleivi å undersøke. Den tidligere langrennsløperen fikk øynene opp for idrettsjuss under et utvekslingsopphold i Sveits og valgte å fordype seg i vilkårene for fullt bortfall av sanksjon ved kontaminasjon.

Oppgaven tok særlig for seg WADA-kodens artikkel 10.5. Kleivi beskriver to hovedvilkår: Utøveren må kunne bevise hvordan det forbudte stoffet kom inn i kroppen, og at det skjedde uten skyld eller uaktsomhet. Gjennomgangen av CAS-praksis viste at særlig kravet om å dokumentere kilden var krevende å oppfylle.

– Mine undersøkelser viser likevel at WADA-koden gir en reell mulighet til å unnslippe sanksjon for utøvere som er utsatt for kontaminasjon.

Etter Kleivis vurdering gir de strenge vilkårene en balanse mellom å beskytte rene utøvere og å håndheve regelverket effektivt overfor bevisste dopere. Underveis ble han samtidig overrasket over hvor få utøvere som hadde fått fullt sanksjonsbortfall i kontaminasjonssaker i CAS, og over mangelen på en fullstendig og lett tilgjengelig database over avgjørelsene.

– Det er utrolig stas å bli anerkjent for noe man har jobbet hardt og lenge med. Ekstra morsomt er det at anerkjennelsen kommer fra landets fremste miljø på fagfeltet, som daglig arbeider praktisk med de reglene jeg har skrevet om.

Bruker KI for å dobbeltsjekke

Nikola Stankovic ville kombinere interessen for idrett og basketball med en metode som utfordret ham faglig. Gjennom farmasistudiet valgte han et prosjekt der han kunne undersøke forhold som påvirker idrettsutøveres risikoatferd.

Blant de viktigste funnene var hvordan ansvaret blir liggende hos den enkelte når et helsefaglig støtteapparat mangler. Oppgaven belyste også normalisering av rusmidler i sosiale sammenhenger, hvordan bredere kulturelle trender gjenspeiles i idretten, og hvilken rolle importkulturen kan spille.

– Når det gjelder resultatene var det særlig overraskende hvor mange av informantene som beskrev at de brukte KI til å dobbeltsjekke mulige risikomomenter ved bruk av enkelte kosttilskudd og legemidler opp mot gjeldende antidopingregelverk.

Prosjektet krevde tilpasninger underveis, fra planlegging og rekruttering til analyse og ferdigstilling. Stankovic trekker fram støtten fra Antidoping Norge, Universitetet i Oslo og veilederne som viktig gjennom prosessen.

– Studentprisen er en anerkjennelse av hardt og godt arbeid, og jeg føler meg både stolt og veldig takknemlig for å ha mottatt den.

Holdninger i BLNO

Hvilke vurderinger gjør toppidrettsutøvere før de bruker legemidler eller kosttilskudd? Olga Pancic ønsket å forstå mer av beslutningene og faktorene som påvirker dem. I masteroppgaven undersøkte hun holdninger til legemidler, kosttilskudd og rusmidler blant spillere i Norges øverste basketballiga, BLNO.

Resultatene viste relativt utbredt bruk av smertestillende legemidler og kosttilskudd, særlig kreatin og proteinpulver. Når spillerne snakket om rusmidler, knyttet de bruken først og fremst til fritiden. Flere skilte mellom privat bruk og bruk av midler for å forbedre prestasjonene på banen. Pancic peker på at dette kan bidra til å relativisere rusmiddelbruken.

Rekrutteringen av spillere viste seg å bli den største utfordringen. Underveis måtte hun endre metode fra fokusgruppeintervjuer til individuelle intervjuer, noe som påvirket både gjennomføringen og resultatene. Arbeidet var også hennes første møte med idrettsfarmasi og antidoping, og ga erfaring med intervjuer som forskningsmetode.

– Det er veldig hyggelig å vinne studentprisen og jeg ser på det som anerkjennelse av arbeidet som er gjort i denne masteroppgaven. Samtidig gir det meg motivasjon for å ta i bruk kunnskapen og erfaringen jeg har fått gjennom arbeid med masteroppgaven.