Hva vet vi om SARM?

Mange unge spør oss om SARMer om dagen. Hva er det egentlig og hva slags konsekvenser kan det få å bruke SARMer?

Av Gjermund Erikstein-MidtbøKommunikasjonsrådgiver
Se rådgiver Maha Kamran svare på spørsmål om SARMer i videoserien vår #Spørforenvenn.

Mange unge forteller oss at de vurderer å bruke SARMer fordi de tror det gir færre bivirkninger enn anabole steroider. På chattetjenesten vår Dopingkontakten opplever vi at mange er svært nysgjerrige på SARMer.

– Av de 542 henvendelsene vi fikk i 2019, var SARM det vi ble spurt mest om, etter steroider og stimulerende midler, forteller rådgiver i Antidoping Norge, Maha Kamran.

Hun forteller at ofte sitter de som tar kontakt med feilaktige forventninger. De tror at SARM kan gi steroidelignende effekt, men at de er tryggere å bruke. Derfor er de mer villige til å prøve SARM enn anabole steroider.

Spørsmål om doping? Spør oss på Dopingkontakten fra 11-18 tirsdag-fredag.

Men hva er SARMer og hva er det som skiller det fra anabole steroider?

  • En forkortelse for "Selective Androgen Receptor Modulator". En samlebetegnelse for fire ulike kjemiske struktur-grupper. De har til felles at de egentlig ble utviklet som legemidler som skulle ligne på virkninga av testosteron/anabole androgene steroider (AAS), men uten så mange bivirkninger som AAS har.
  • Tanken var at stoffene skulle brukes mot sykdommer og tilstander som for eksempel muskelsvinn, brystkreft og benskjørhet.
  • Første SARMer ble beskrevet i 1998, og siden da har det blitt utviklet flere typer utover 2000-tallet.
  • Det ble raskt oppdaget av utøvere med urent mel i posen at disse stoffene kunne bidra til muskelvekst og økt muskelstyrke uten at man fikk såkalte androgene bivirkninger, som for eksempel brystutvikling hos menn, hudforandringer, vektøkning, aggressivitet og nedsatt fruktbarhet.
  • Årsaken er at SARMer virker på noen av de samme cellene som AAS virker på, men ikke på alle.
  • Ingen SARMer har så langt blitt godkjent som legemiddel.
  • Kliniske studier av stoffene har blitt avbrutt på grunn av alvorlige bivirkninger som for eksempel leverskader og økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. Man har heller ikke tilstrekkelig kunnskap om langtidsvirkningene av SARMer. Dette er et viktig poeng, siden anabole androgene steroider har kjente langtidsbivirkninger.
  • Blir solgt åpenlyst på nettet, men ofte som «Research Chemicals». På den måten omgår de lovverket. Det blir også solgt mange produkter som utgir seg for å inneholde SARMer, men som ikke gjør det. En studie viste at 52 prosent av produktene som selges som SARMer, faktisk ikke inneholdt SARMer.
  • 39 prosent inneholdt andre, ikke-godkjente legemidler, 25 % inneholdt stoffer som ikke var deklarert/stod i ingredienslisten og ni prosent inneholdt ingen aktive stoffer i det hele tatt.
  • Det er ingen garanti for at bruk av SARM gir økt muskelmasse eller steroidelignende muskeleffekt.

Lite kunnskap om langtidseffekt

Astrid Gjelstad er medisinsk fagrådgiver i Antidoping Norge. Hun mener SARMer kan virke attraktivt fordi det gir økt muskelvekst, har en mulig prestasjonsfremmende effekt, har påstått færre bivirkninger og kan inntas som tabletter eller kapsler i motsetninger til anabole androgene steroider.

– Det siste punktet kan føre til at yngre mennesker begynner med dette, da det nok er lavere terskel for å ta en tablett enn en injeksjon/sprøyte. Det bør likevel advares på det sterkeste å forsøke disse stoffene fordi man ikke vet nok om virkning og bivirkning. Det faktum at kliniske studier blir avbrutt på grunn av dette, sier det meste - uten at dette ser ut til å gå inn på alle som bruker disse stoffene, sier Gjelstad og fortsetter:

– Det er heller ikke tilstrekkelig kunnskap om dosering, om langtidseffekter, om hvordan det påvirker/påvirkes av andre legemidler, og man vet heller ikke om produktet man inntar, faktisk inneholder det som står på pakningen eller ikke.