Ny WADA-studie om medisinsk fritak

En WADA-studie som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet British Journal of Sports Medicine viser at det ikke er noen tydelig sammenheng mellom det å ha et medisinsk fritak og å vinne olympiske medaljer.

Medisinsk fagrådgiver i Antidoping Norge, Astrid Gjelstad, har sett nærmere på studien. Hun synes den er interessant og bekrefter det inntrykket hun sitter med etter å ha jobbet med tematikken noen år.

- Resultatene fra studien, som er fagfellevurdert, viser at det ikke gir noen ekstra fordel for en utøver å ha godkjent medisinsk fritak. Det kan selvsagt stilles spørsmål ved uavhengigheten til forfatterne av studien da begge jobber i WADA, og derfor har et ønske om å legitimere TUE-ordningen. Men forfatterne har gjort en grundig jobb ved å sammenstille data fra medaljevinnere med utøvere som har gyldig medisinsk fritak i OL i perioden 2010-2018, og etter mitt syn tatt riktige forholdsregler når de har konkludert, sier Astrid Gjelstad.

Hun opplever at ordningen med medisinsk fritak, eller TUE (Therapeutic Use Exemptions) som er begrepet som benyttes på engelsk, fungerer godt.

- Slik systemet er nå, er potensialet legemidlet har til å gi konkurransefortrinn et av kriteriene som blir vurdert i hver enkelt søknad av leger i de medisinske fagkomiteene. Her er det selvsagt helt avgjørende at legene som behandler søknadene er uavhengige, sier Gjelstad.

Selv om ordningen rent overordnet fungerer tilfredsstillende, skjønner Gjelstad godt at det alltid vil stilles spørsmål rundt dette temaet, i og med at den faktisk tillater bruk av stoffer som kan være vurdert som prestasjonsfremmende.

- Det er viktig at en følger med på at det ikke misbrukes, og det er naturlig at spekulasjoner rundt utnyttelse av dette vil dukke opp fra tid til annen, det være seg bruk av triamcinolon mot allergi som vi så i saken rundt Bradley Wiggins noen år tilbake, eller diskusjonen rundt bruk av legemidler mot astma – hvor forskningsresultatene spriker med hensyn til om disse legemidlene har prestasjonsfremmende effekt eller ikke. Det er nok dessverre litt ulik praksis for hvordan retningslinjene tolkes internasjonalt, så det å jobbe for en mest mulig harmonisert praksis rundt dette er viktig – noe også vi i Antidoping Norge aktivt forsøker å fremme i de fora vi er i internasjonalt, sier Astrid Gjelstad.

ADNO innvilget i 2019 65 medisinsk fritak til norske utøvere. Her er det verdt å understreke at internasjonale utøvere som regel må søke til sitt internasjonale særforbund. Mer om medisinsk fritak i 2019 kan du lese om i årsrapporten.

Mer informasjon om medisinsk fritak generelt finner du her.