INTERNASJONALE EKSPERTER MÅ LEDE RUSSLANDS ANTIDOPINGARBEID

Denne kronikken sto på trykk i VG-sporten 27. september 2019.

Historien viser at vi ikke kan stole på russernes vilje til å komme til bunns i eget dopingproblem. Nå må det russiske antidopingarbeidet settes under internasjonal administrasjon.

Russlands egen etterforskning av dopingskandalen har vært resultatløs, landets myndigheter har hacket antidopingorganisasjoner for å frigi medisinsk informasjon fra konkurrenter og utøvere har blitt holdt skjult for internasjonale dopingkontrollører i militære områder. Nå er det på tide at internasjonale eksperter tar over ansvaret for landets antidopingarbeid. Russland, på sin side, bør ikke slippe inn i varmen igjen før de innrømmer hva som har skjedd og viser ved handling at de vil bidra i arbeidet for en ren idrett.

Dopingskandalen i russisk idrett vokser. Nå må russerne forklare hvorfor positive prøver er slettet fra den såkalte LIMS-databasen (Laboratory information management system) etter at det russiske antidopingbyrået igjen ble godkjent i september 2018. Lederen av WADAs tilsynskomité sier ifølge New York Times at russerne må «trekke kaninen ut av hatten for å unngå nye sanksjoner.

Først avslørt i 2015
La oss ta et overordnet blikk på dopingskandalen i russisk idrett. Det omfattende bedraget ble avslørt allerede i 2015, da WADAs arbeid ledet av IOC-medlem Richard Pound avdekket en systematisk dopingkultur i russisk toppidrett. Før sommer-OL i 2016 avslørte den tidligere sjefen ved Russlands dopinglaboratorium, Gregory Rodtsjenkov, at de hadde byttet ut urin i dopingprøvene under vinter-OL i 2014 for å skjule eget dopingbruk.

WADA, Antidoping Norge og mange andre nasjonale antidopingbyråer trykket på for at det måtte få konsekvenser for russisk deltagelse i Rio-OL en måned senere, men uten særlig hell. Kun det internasjonale friidrettsforbundet tok affære og utestengte russiske utøvere.

I to rapporter som kom ut sommeren og vinteren 2016 avdekket professor Richard McLaren og hans etterforskning av russisk antidoping at så mye som 1000 utøvere var omfattet av jukset, som attpåtil skal ha vært statsstøttet. IOC satte deretter ned sin egen kommisjon for å undersøke kanadierne Pound og McLarens funn nærmere. De kom til samme resultat. Merker på glassene og endret saltinnhold i urin viste at prøvene var tuklet med.

Etter stort internasjonalt press bestemte IOC derfor i desember 2017 at Den russiske olympiske komité ikke skulle få delta i vinter-OL i Pyeongchang i februar året etter.

Stengte laben
Etter at skandalen var avslørt i 2016, stengte russerne laboratoriet i Moskva for omverdenen under dekke av en egen kriminaletterforskning av hva som skal ha foregått. Russerne ble bedt om å overlevere datagrunnlaget, de såkalte LIMS-dataene og underliggende informasjon, fra dopingprøver tatt i perioden 2012 til 2015. Det var avgjørende fordi mange av de positive prøvene aldri ble rapport, og dopede utøvere fortsatt konkurrerer i 2019. I dag må vi kunne gjenta hvor naive WADA var som lot russerne slippe tilbake uten å gi tilgang til dataene i laboratoriet. Så vidt meg bekjent, har det heller ikke kommet noe som helst ut av russernes interne etterforskning.

Cyberangrep
I etterkant av dette har det vært cyberangrep mot antidopingmiljøet, som ifølge New York Times kan spores tilbake til russiske myndigheter. Hensikten skal ha vært å frigi medisinsk informasjon fra andre lands topputøvere i et forsøk på å diskreditere deres prestasjoner som et resultat av «godkjent doping». Disse angrepene skal ha vært rettet mot 250 utøvere fra 30 land, WADAs hovedkvarter, det amerikanske og kanadiske antidopingbyrået, i tillegg til IAAF og FIFA.

Det har nylig kommet rapporter på at utestengte russiske trenere fortsatt er involvert i idretten, og det har også kommet innrømmelser om forfalskninger av dokumenter for å unnslippe dopinganklager. I det store og hele er det lite som tyder på at dopingkulturen i russisk toppidrett er historie. Jeg savner vilje til å rydde opp i dette dopingkaoset. Vi er nødt til å få all informasjon på bordet, og russerne selv burde kreve at ledere, trenere og utøver forklarer seg sannferdig om hva som har skjedd.

Nødvendige grep
Jeg og organisasjonen jeg leder brukte krefter og ressurser på å bistå RUSADA i perioden fra 2009 til 2013. I dag kan vi si at det var til liten nytte. Jeg blir derfor svært overrasket når sammenslutningen av antidopingorganisasjoner (iNADO) nå sier vi må støtte og hjelpe RUSADA ut av problemene. Dessverre tror jeg det er en umulig oppgave sett i lys av den konteksten de arbeider i.

Det russiske antidopingarbeidet må settes under internasjonal administrasjon. Sanksjonen bør være utestengelse inntil russerne har bidratt til å rydde opp i rotet, og ingenting bør skyves under teppet i påvente av at vi glemmer hva som har skjedd. Først da vil russerne, WADA og internasjonal idrett vise at de vil være på lag med de rene utøverne.

Anders Solheim
Daglig leder
Antidoping Norge