Hva har 17 år med dopingkontroller lært oss?

Vi har gjennomgått dopingsaker på jakt etter ny kunnskap og innsikt.

Halvor 166 sh nett7 190502 101837
Av Halvor H. ByfuglienKommunikasjonsleder
I Stock 1064603634

Antidoping Norge (ADNO) fyller 20 år i 2023. På disse tjue årene har vi nå innhentet over 50 000 dopingprøver som del av det nasjonale testprogrammet, noe som har ført til omtrent 250 dopingdommer.

Se oversikt over dopingdommer.

For å søke kunnskap og innsikt har ADNO gjennomgått testhistorikk og dopingdommer i norsk idrett i perioden 2003-2019. Resultatene er publisert i en fagfellevurdert fagartikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Drug Testing and Analysis.

De siste to tiårene har muligheten til å avsløre forbudte stoffer i en utøvers urin eller blod utviklet seg betydelig. Det har samtidig blitt tatt i bruk nye indirekte metoder for å avdekke dopingbruk, som gjennom biologiske pass. Fremskrittene har imidlertid ikke ført til en påfølgende statistisk økning i antall dopingdommer internasjonalt.

Dette ADNO-prosjektet ble igangsatt for å få bedre kunnskap om doping i norsk idrett og for å sammenligne ulike teststrategiers evne til å avdekke dopingbruk.

Nøkkeltall ADNOs nasjonale testprogram i 2003-2019:

  • Innhentet 48 709 prøver (2865/år)
  • Urinprøver utgjorde 81%
  • 63% innhentet utenfor konkurranse
  • 75% av mannlige utøvere
  • 73% av nasjonale toppidrettsutøvere, 27% av utøvere på lavere nivå

Nøkkeltall dopingdommer:

  • 216 dommer totalt (12,7/år)
  • 94% er relatert til dopingkontroll, dvs enten funn av forbudt stoff i utøverens urin eller nektelse)
  • 96.8% av alle dopingdommene er av menn
  • 28% av nasjonale toppidrettsutøvere, 72% av utøvere på lavere nivå
  • Flest dopingdommer er knyttet til stoffer i stoffgruppe S1 på dopinglisten (anabole stoffer) etterfulgt av stimulerende stoffer
  • 33 av 55 særforbund som representerte 46 ulike idrettsdisipliner hadde minst én dopingdom i perioden
  • Halvparten (49%) av alle dommene stammer fra utøvere i ball- og lagidretter, etterfulgt av styrke- og kraftidretter (23%) og utholdenhetsidretter (8%)
  • Idrettene med flest dopingdommer: styrkeløft (30), fotball (29), amerikansk fotball (18), ishockey (15), basketball (12) og boksing (10)

Etterretning gir resultater
Forskningssjef Fredrik Lauritzen har ledet prosjektet og peker på flere interessante funn ved gjennomgangen.

- Det var generelt relativt få dopingdommer i flere utholdenhetsidretter som tradisjonelt har blitt betraktet som høyrisikoidretter for dopingbruk. I enkelte idretter hvor det har vært omfattende testing i perioden var det ingen dopingdommer, som i skiskyting, skøyter og roing, sier Lauritzen.

Amerikanske fotball, boksing, styrkeløft, basketball, vektløfting, fotball og ishockey hadde den høyeste relative andelen dopingdommer sett i sammenheng med antall prøver innhentet i idrettene.

Antidopingbevegelsen og ADNO har satset mye på etterretningsarbeidet som del av en helhetlig kontrollvirksomhet de senere årene. Dette har gitt tydelige resultater.

- I perioden 2016-2019 kunne 52 prosent av alle dopingdommene kobles til ulike former for etterretningsinformasjon, selv om kun en brøkdel av det totale prøvetantallet ble innhentet basert på etterretningsinformasjon. Dette viser hvor sentralt det er med god informasjon for å avdekke dopingbruk, sier Lauritzen.

Nyttig kunnskap
Hensikten med et testprogram i idretten er ikke utelukkende å avdekke doping. En helt sentral del av antidopingarbeidet er avskrekking, dvs. de negative aspektene ved dopingbruk, og ikke minst at risikoen for å bli oppdaget er så betydelige at utøvere avstår fra å dope seg.

- Det er sannsynlig at den avskrekkende effekten er større blant utøvere som testes ofte. Få eller ingen dopingdommer i en idrett eller en utøvergruppe med en omfattende testhistorikk kan derfor bety at dopingkontrollene har hatt en sterk avskrekkende effekt blant disse. Dette er viktig å huske når man skal vurdere kvaliteten på et testprogram, understreker Lauritzen.

Denne studien indikerer at å kun øke prøveantallet ikke vil føre til avdekking av mer doping. Isteden er testprogrammets suksess avhengig av kvaliteten på informasjonen som brukes i testplanleggingen. Her ser det ut til at tips og annen etterretningsinformasjon er overlegen andre risikofaktorer, som f.eks. idrettens arbeidskrav, omfang og popularitet, og andelen internasjonale dopingsaker internasjonalt.

- Dette har vært et nyttig gjennomgang. Resultater og erfaringer fra dette prosjektet har ført til at ADNO det siste året har revidert og videreutviklet sin teststrategi. Vi opplever også at det internasjonale antidopingmiljøet har vist interesse for denne studien, sier Fredrik Lauritzen.

Har du innspill og tips?
Benytt deg av varslingskanalen Dopingvarsel.