Et kaotisk år for internasjonal idrett

Les Anders Solheims kommentar fra årsrapporten for 2017.

Det statsstøttede dopingjukset i Russland har kastet mørke skygger over internasjonal idrett de siste årene. 2017 var i så måte ikke noe unntak. Etter et år preget av kaos, forvirring, usikkerhet og synkende tillit til idrettens beslutningstakere, er det på høy tid at det tas grep.

Et sentralt spørsmål for meg er: Har de internasjonale særforbundene kompetanse, kapasitet og vilje til å gjøre dette arbeidet? Jeg ser også særforbund med motstridende interesser når det kommer til å ivareta omdømme, sponsorer (også russiske) og forholdet til en ren idrett. Kan vi stole på at de vil avdekke doping dersom det er skadelig for deres egne interesser? Skal russerne få slippe inn igjen i varmen uten at de har samarbeidet og bidratt til at sakene deres har blitt tilstrekkelig opplyst?

Det er vanskelig å forstå selv for oss som jobber med dette til daglig.

Situasjonen i forkant av OL i Pyeongchang viste i klartekst noen av de store utfordringene i internasjonal idrett. Utøvere var utestengt av IOC, men fikk delta i verdenscupen i regi av sine internasjonale forbund. De ble frikjent av Idrettens voldgiftsrett, men likevel ikke invitert til å delta i OL. Det er vanskelig å forstå selv for oss som jobber med dette til daglig.

Idrettens domsapparater er uoversiktlige og kriteriene for deltakelse i internasjonal idrett likeså. Dette må vi gjøre noe med, og derfor er jeg glad for at Europarådet har vedtatt en anbefaling om rettferdig rettergang og uavhengige domsorganer.

Anbefalingene kan bli svært viktige for både utøvere, idretten og antidopingorganisasjonene, men å etablere en praksis tuftet på disse forutsetter at det er en vilje til å gjøre endringer.

Endringsvilje er nøkkelen både for å styrke idrettens struktur og rammeverk, og for å ta et oppgjør med det statsstøttede jukset i Russland. De involverte må innrømme det som har skjedd og vise vilje til å gjøre endringer. Dopingsakene må etterforskes grundig, og man må ta lærdom av denne skandalen for å ruste det internasjonale antidopingarbeidet for årene som kommer.

Det fortjener utøverne. Det fortjener idretten. Og det fortjener publikum som ønsker å heie frem de riktige vinnerne.

(Les og last ned årsrapporten her)