Marie brukte mange typer kosttilskudd i tenåra - nå mener hun det var bortkasta
Da Marie Omestad var tenåring og ivrig på treningssenter testa hun mange forskjellige kosttilskudd som lovte henne resultater på trening. Som 25-åring og ferdig utdannet idrettslærer mener hun at det meste hun tok var bortkasta.
– Jeg tenkte bare ekstra proteiner, ekstra muskelmasse. Det trodde jeg fram til jeg begynte med idrettsutdanninga. Det er jo det du leser på sidene du kjøper kosttilskudd. Jeg visste ikke da at overflødig inntak av protein, ikke hadde en bra effekt.
For Marie Omestad var styrketrening svært viktig i tenåra. Hun kjente fort mestring og skjønte at hun var en som lett kunne bygge muskler. Etter hvert begynte flere av kompisene på treningssenteret å snakke om hvilke kosttilskudd man måtte ta for å få bedre resultater på trening.
Prøvde det samme som kompisene
– Det ble til at jeg prøvde det samme som kompisene mine hadde i skapet hjemme. Proteinpulver, barer og sånn, preworkout, BCAA, koffein. Og i starten var jeg sikker på at det gav resultater, forteller Omestad i Antidoping-podden.
Nå er hun 25 år og har de siste årene studert ved Norges idrettshøgskole. Hun er fortsatt like glad i styrketrening og jobber på treningssenter ved siden av studiene. I vår leverte hun masteroppgaven der hun skrev om nettopp ungdom og treningssenterungdom og holdningene deres til kosttilskudd.
Oppgaven fikk Omestad i høst ADNOs studentpris for. I Antidoping-podden snakker hun hva hun fant ut i tillegg til sin egen historie. Da hun begynte på Norges idrettshøgskole og lærte mer om kosthold og protein fikk hun seg en vekker.
– De færreste i Norge sliter med å få i seg nok proteiner, om man har et sunt og variert kosthold. Er du fokusert på trening og det du spiser, som jeg også var som tenåring, så får du veldig sannsynlig dekket behovet for protein i kosten. Å supplere med pulver eller andre former for protein var bare reint bortkasta for meg, mener Omestad.
Viktig å sjekke om du har behov for kosttilskudd
Forskningssjef i ADNO, Fredrik Lauritzen deltar også i episoden og støtter Omestad.
– Tror nok de aller fleste fagfolkene innenfor ernæring er enige om at hvis man har et variert kosthold og spiser nok mat, så er det ikke nødvendig med kosttilskudd. Så kan det jo være perioder, der det er anbefalt eller praktisk å bruke spesifikke kosttilskudd. Noen få ergogene stoffer kan også gi en liten prestasjonsfremmende effekt. Men det er viktig å ikke overdrive betydningen kosttilskudd har. Det er mange andre ting som er mye viktigere for å få et godt treningsresultat, understreker Lauritzen.
Derfor mener han at det er viktig at treningsungdom har et bevisst forhold til hvorfor de eventuelt vil bruke kosttilskudd.
– Det er viktig at de som ønsker å bruke kosttilskudd vurderer behovet, hvilken effekt det eventuelt det har og helse og dopingrisikoen til det preparatet du ønsker å bruke. Helst sammen med kvalifisert personell, sier Lauritzen.
Han nevner hvor kosttilskuddet er kjøpt, hvilke påståtte effekter det har og om produktet har mange ulike og ofte ukjente ingredienser som viktige faktorer å tenke over. Om kosttilskuddet er kjøpt i utlandet og lover for eksempel å være slankende, muskelbyggende eller oppkvikkende er det lurt å tenke seg om en gang til.
Slike kosttilskudd er kjent for å ha en høyere risiko for innhold av legemidler og dopingmidler.
Kan få for mye protein
Proteintilskudd er et av tilskuddene som blir mye brukt av treningsungdom.
– Noen har nok en inngang, heller ta litt for mye enn for lite. Det er sannsynligvis ikke helseskadelig, men det er jo en risiko for at du overprioriterer protein. Da kan du få for lite av de andre næringsstoffene og et næringsinntak med dårligere kvalitet, som også vil gi deg dårlige resultater på trening, sier han og legger til:
– Når du trener trenger du et sammensatt og variert kosthold som du får i vanlig mat, og det vi kosttilskudd aldri gi deg.
Var god på program og restitusjon
Det var på grunn av sin egen historie som ungdom på treningssenter at Marie Omestad ville skrive om kosttilskudd og ungdom. Hun fant ut at mange tenkte det samme som henne da hun var tenåring. Ingen av ungdommene hun intervjua var negative til kosttilskudd. Mange fikk kunnskap fra venner, sosiale medier og kosttilskuddenes egne nettsider.
Selv er hun like glad i styrketrening i dag som i ungdommen, men vet langt mer om hva som gir henne best resultat på trening.
– Jeg trodde at kosttilskuddene jeg tok hadde effekt i tenårene. Men jeg var jo også flink til å legge opp et godt program for å få riktig progresjon og var nøye på restitusjonen. I seinere tid har jeg funnet ut at grunnen til at jeg ble sterkere var at jeg trente godt og riktig, restituerte og tok vare på kroppen min. Og ikke minst var tålmodig og tok tida til hjelp, forteller Marie Omestad.
Hør mer av historia hennes og hva hun fant ut om ungdommenes holdninger til kosttilskudd i Antidoping-podden her eller der du hører podkast.
Kosttilskudd
