Andersen har blitt pensjonist, men vil ikke gi seg: - En livslang kamp

Rune Andersen har hatt sin siste dag som spesialrådgiver i Antidoping Norge. Men det betyr ikke at han har lagt ned arbeidet for en ren idrett.

Av Gjermund Erikstein-MidtbøKommunikasjonsrådgiver
Rune webformat
Rune Andersen har jobbet med antidoping i nærmere 40 år. Nå har han pensjonert seg fra jobben som spesialrådgiver og leder av internasjonal avdeling i Antidoping Norge.

På hjemmekontoret på Stabekk er det ingen tegn til at det bor en fersk pensjonist. Skjermene står klare for nye digitale møter med kollegaer fra hele verden.

Selv om Rune Andersen formelt er pensjonist og ikke lenger leder internasjonal avdeling i Antidoping Norge, er jobbkalenderen langt fra tom.

– Det er fortsatt veldig mye å gjøre. Jeg har en del oppdrag internasjonalt som jeg må fortsette med, holdt på å si dessverre, sier Andersen.

Leder uavhengig komite

Han har nemlig flere verv internasjonalt som han ikke vil gi slipp på. Andersen er leder av den uavhengige komiteen som skal vurdere om Russland skal få komme tilbake i varmen i det internasjonale friidrettsforbundet.

Den russiske dopingsagaen er noe som har tatt opp mye av tiden hans de siste årene. Mange vil nok kanskje tenke at å rydde opp i dopingproblemene hos giganten i øst, er en umulig oppgave.

Men 67-åringen har aldri mistet troa eller motivasjonen for en ren idrett. Heller ikke i Russland. Han mener det er mulig å rydde opp og ønske Russland tilbake i varmen.

– Jeg tror at når vi har gjort jobben vår skal norske friidrettsutøvere føle seg trygge. Vi gjør jobben vår og når vi sier at ting er ok, så må man prøve å konkurrere mot dem på lik linje.

Stod dopingskandalen i Lahti

Du kommer altså til å høre mer fra dopingjeger Rune Andersen fremover. Men etter et langt liv i antidopingarbeidets tjeneste er det også mye å se tilbake på og ikke minst mange historier å fortelle.

Visste du for eksempel at det var han som stod bak dopingtestingen da det finske landslaget ble avslørte som juksemakere på hjemmebane i Lahti i 2001?

Eller at han beordret dopingkontrollørene i Salt Lake City-OL året etterpå til å ta en ekstra prøve av Johann Mühlegg?

Rune Andersen forteller selv disse historiene og mange flere i denne ukas spesialepisode av Antidoping-podden.

Hør episoden her: eller på din podkast-app (Apple podkast, Spotify eller Acast).

Se Rune Andersen som lørdagsgjesten i Lørdagsrevyen 12.09 (22.40 ut i innslaget).

Den første som jobbet fulltid med antidoping

Men hvor startet det egentlig?

Før 1986 hadde ingen jobbet fulltid med antidopingarbeid i Norge. Rune Andersen hadde allerede vært dopingkontrollør fra starten av 80-tallet som frilanser, og nå var tiden inne for å oppskalere arbeidet i Norges idrettsforbund.

Han ble dermed ansatt som dopingkonsulent og fikk ansvaret for antidopingarbeidet, som den gang sorterte under utdanningsavdelingen. På slutten av 80-talet ble det til en egen avdeling som Andersen fikk ansvaret for å lede.

Fram til 2002 jobbet han i Idrettsforbundet som hadde ansvaret for antidopingarbeidet før Antidoping Norge ble stiftet i 2003. I 2002 gikk turen til Canada og han ble sentral i oppstarten av WADA. I 12 år var han direktør for harmonisering og standardisering av regelverket og stod blant annet bak etableringen av WADA-koden.

Et felles regelverk for alle idrettsutøvere, som er noe av det han er aller mest stolt av å ha fått til.

– Interessant og imponerende

Få vet mer enn utviklingen av antidopingarbeidet i Norge enn tidligere idrettsleder Hans B. Skaset.

– Rune Andersens karriere innenfor nasjonalt og internasjonalt arbeid mot doping i idretten er interessant og imponerende, skriver Skaset i en e-post til Antidoping Norge og fortsetter med hvorfor han ble hentet til det oppstartede WADA.

– Runes egenskaper var på dette tidspunkt observert og han ble hentet til en ledende stilling i WADA. Gjennom 10-12 år vokste han gjennom krevende utfordringer i WADAs formingsår. Etter retur hjem har hans internasjonale anerkjennelse gitt utfordringer av stor faglig, strategisk og politisk betydning, først og fremst oppgaver knyttet til World Athletics forhold til russisk friidrett (RusAF). Denne oppgaven er usedvanlig krevende, og innebærer utfordringer bare et fåtall personer ville evne å håndtere. Oppgaven markerer Runes menneskelig og faglige dyktighet, og imponerer alle med forstand på oppgavene vanskegrad, skriver Skaset.

Anders Solheim, daglig leder i Antidoping Norge, mener det var Andersen som satt antidopingarbeidet i system.

– Han strukturerte det og bidro til at det fikk en sentral plass i idretten nasjonalt, men også internasjonalt. Han var en viktig bidragsyter for å få etablert WADA som en sentral aktør. Han kjente arbeidet fra A til Å og hadde av den grunn stor tillit i det internasjonale antidopingmiljøet, sier Solheim.

Han er glad for at hans mangeårige kollega ikke vil i seg helt selv om han nå er pensjonist.

– Han er en viktig stemme nasjonalt og internasjonalt og har en stor kunnskapsbase. Det er flott at han fortsatt ønsker å jobbe med antidoping-relaterte tema.

Ikke interesse av å sitte i gyngestol

Et stort engasjement for en ren og rettferdig idrett har altså vært der gjennom hele den 40 år lange karrieren. Og det fins foreløpig ikke en ende.

– Det er nok en livslang kamp for meg. Jeg synes det er helt ålreit, at nedtrappingen ikke blir fra 150 og ned til 0, men kanskje fra 150 ned til 100 en stund, og så kanskje trappe litt ned.

– Det er vanskelig å leve et rolig pensjonistliv når du har viet livet ditt til dette?

– Nei, jeg har ikke noe interesse av det heller. Å sitte i gyngestol med beina i kors. Det er ikke helt det som er tanken. Det blir nok et aktivt liv med internasjonale oppgaver og kanskje noe nasjonalt. Så får vi se hvor lenge det er interessant for andre. På et eller annet tidspunkt så er det jo stopp, smiler Andersen lurt.