- En dramatisk økning i antall kokainsaker

Daglig leder i Antidoping Norge, Anders Solheim, er bekymret for den utviklingen han har sett de siste par årene når det kommer til positive prøver på kokain.

Antidoping Norge (ADNO) har testet norske idrettsutøvere i 20 år. I perioden 2003-2020 hadde stiftelsen til sammen 10 kokainsaker, de siste to årene har det vært 13 positive prøver på kokain, og der hele 9 av dem er fra 2022.

- Det er klart at dette er bekymringsfullt. Det er opplagt del av en samfunnstrend, men vi spør oss også om kokain nå er i ferd med å bli en del av idretts- og treningskulturen i en del miljøer, sier Solheim.

Svært avhengighetsskapende
Kokain er et sentralstimulerende middel og står på WADAs dopingliste (gruppe S6). Før et stoff havner på dopinglisten er det tre kriterier som vurderes. Om stoffet er prestasjonsfremmende, om det er helseskadelig og om det skader idrettens anseelse. To av disse tre kriteriene må innfris for å kunne havne på WADAs liste.

- Kokain kan muligens ha en kortvarig oppkvikkende effekt, og ble opprinnelig satt på idrettens dopingliste fordi det ble opplevd å kunne være prestasjonsfremmende, men i de fleste sammenhenger vil det slett ikke bedre prestasjonsevnen. Dessuten er kokain et svært avhengighetsskapende stoff og noe en slett ikke skal leke med, sier Solheim.

ADNO har særlig det siste året sett en utvikling som bekymrer. I tillegg til antall positive prøver bygger den på henvendelser til vår anonyme samtaletjeneste Dopingkontakten, tips som kommer inn på varslingskanalen Dopingvarsel og henvendelser vi får på telefon og i forbindelse med foredrag for øvrig.

- Av dopingsakene som springer ut av kokain er flere ulike idretter representert, men det treffer lagidrettene mest. Ellers er de fleste utøverne på breddenivå, men det er også saker fra det vi definerer som toppidrett, sier Solheim.

Kokain er av WADA definert som et misbruksstoff fordi det ofte blir misbrukt i samfunnet utenfor idrettssammenheng.

- Dette var en endring som WADA gjorde i forbindelse med sist regelverksendring, og noe vi støttet opp under. Dette åpner for redusert utelukkelse for de som på en tilfredsstillende måte gjennomfører et behandlingsprogram. Selvsagt er det viktig at utøvere som trenger det får hjelp, sier Solheim.

Økt forebyggende fokus
Antidopingsjefen understreker at ADNO ikke har full oversikt over hva som rører seg og hva som foregår i norske idretts- og treningsmiljøer.

- Likevel ønsker vi å si tydelig ifra om en bekymring vi har. Det er også bakgrunnen for at vi den siste tiden har orientert idretten om denne problemstillingen, og at vi framover vil rette et sterkere fokus på denne utfordringen i vårt forebyggende arbeid, sier Solheim og legger til:

- Vi vet ikke nok om dette, men det kan kanskje se ut som at kokain ikke bare brukes som rusmiddel, men også som del av en usunn treningskultur der kokain oppleves å gi selvtillit og energi – og som da også fremmer treningsinnsats, sier Solheim.

Han utfordrer både idrettsledere og alle som er rundt unge mennesker som trener til å skjerpe sansene.

- Vi mener det er all mulig grunn til at idrettsledere og foreldre bør ha et årvåkent og nysgjerrig blikk på hva som foregår i idretts- og treningsmiljøer. Det vi erfarer bekymrer oss, og jeg tror det er viktig at dette snakkes om slik at vi sammen gjør en innsats for å verne om en sunn og ren treningskultur, sier Solheim.

Les også Dagbladets sak om tematikken