Gir sjelden fritak for steroidinjeksjoner

Hver vår får Antidoping Norge (ADNO) flere søknader om medisinsk fritak for bruk av steroidinjeksjoner for å behandle allergisymptomer. I all hovedsak er det triamcinolon (Kenacort-T) det søkes om (dopinglisten gruppe S9 [1]).

Medisinsk fagkomité i ADNO har diskutert prinsippene rundt vurderingen av disse søknadene, og har generelt en restriktiv holdning til å innvilge slike søknader. Siden dette er en høyst aktuell problemstilling nå om dagen, vil vi si litt om hvorfor fagkomiteen er restriktive med å innvilge medisinsk fritak for bruk av steriodinjeksjoner i forbindelse med allergi.

Må oppfylle fire kriterier
For å kunne få innvilget en søknad om medisinsk fritak er det fire kriterier som må være oppfylt og dokumentert:

1) utøveren ville hatt betydelige helseplager uten bruk av legemidlet;
2) legemidlet skal ikke gi noen prestasjonsforbedring utover normaltilstand;
3) det finnes ingen gode behandlingsalternativer; og
4) bruk av legemidlet skal ikke være konsekvens av tidligere dopingbruk [2].

Når det gjelder steroidinjeksjoner i allergibehandling, er det som regel ikke vanskelig å oppfylle kriteriene 1 og 4. Kriterium 2 er imidlertid omdiskutert. Forskning har vist at glukokortikoider kan ha en prestasjonsfremmende effekt i enkelte idretter [3], men det er en pågående diskusjon i fagmiljøer om hvorvidt triamcinolon har en prestasjonsfremmende effekt eller ikke [4].

Steroidinjeksjoner frarådes
Kriterium 3) er også viktig for medisinsk fagkomité når de vurderer søknader om medisinsk fritak. Norge har ikke egne nasjonale retningslinjer for behandling av allergi, men medisinsk fagkomité forholder seg til internasjonale anbefalinger for allergibehandling [5]. Her er langtidsvirkende steroidinjeksjoner i allergibehandling sterkt frarådet, blant annet på grunn av risiko for bivirkninger. Anbefalingen åpner for en kort kur med orale kortikosteroider i tilfeller hvor man har uttalte plager og ikke kommer til målet med annen medikamentell behandling. Man anbefaler imidlertid spesifikk immunterapi (SIT) (allergivaksinasjon) som behandling for alvorlig allergi. Siden det finnes andre alternativer for behandling, er derfor kriterium 3) ikke oppfylt i mange tilfeller. Derfor blir også søknader om medisinsk fritak for bruk av triamcinolon mot allergi avslått dersom ikke det kan vises til at allergivaksine er utprøvd. Denne strenge praksisen følges også i de andre nordiske landene når det gjelder godkjenning av fritakssøknader. Hverken i Sverige, Danmark eller Finland gis det fritak for bruk av steroidinjeksjoner for allergibehandling uten at alt annet er forsøkt. Det hører også med til historien at søknader om bruk av steriodinjeksjoner er sjeldent eller ikke-forekommende i disse landene da samtlige rapporterer at de følger internasjonale retningslinjer.

Oppsummering
Medisinsk fagkomité i Antidoping Norge er restriktive med å innvilge søknader om medisinsk fritak for bruk av steroidinjeksjoner i allergibehandling. Dette begrunnes spesielt ut fra kriteriene i regelverket (kriterium 3) og internasjonale anbefalinger for behandling av allergi, som fraråder bruk av steriodinjeksjoner.

[1] https://antidoping.no/regler/d...

[2] Regler om medisinsk fritak, https://antidoping.no/regler/m...

[3] Duclos M. Evidence on ergogenic action of glucocorticoids as a doping agent risk. Phys Sportsmed. 2010

[4] https://www.telegraph.co.uk/cy...

[5] deShazo R D, Kemp S F. Pharmacotherapy of allergic rhinitis. In: UpToDate, Corren J (Ed), UpToDate, Waltham, MA. (Accessed on May 26, 2021.)