Europarådet
Europarådets antidopingkonvensjon skal jobbe for å redusere bruk av doping i idretten.
Europarådets antidopingkonvensjon er internasjonalt det rettslige instrumentet i kampen mot doping. Den ble signert 16. september 1989 i Strasbourg med en tilleggsprotokoll signert i 2002. Konvensjonen retter oppmerksomheten mot dopingmisbruk innenfor organisert idrett. Konvensjonen skal bidra til reduksjon og jobbe mot utryddelse av dopingmisbruk i idretten. I henhold til konvensjonens artikkel 11, skal kontrollorganet (Monitoring Group) overvåke implementeringen av konvensjonen.
ADNO bistår KUD
Europarådet er en viktig arena for Norges internasjonale engasjement. Antidoping Norge bistår Kulturdepartementet under møter i Monitoring Group og underliggende faggrupper som tar opp konkrete problemstillinger innen antidopingfeltet.
Solheim leder
Daglig leder Anders Solheim var leder for antidopingkonvensjonens kontrollorgan fra mai 2014 til mai 2018. Under hans periode som leder har kontrollorganet fokusert på - og arbeidet for - uavhengige høringsinstanser og rettssikkerhet i dopingsaker.
ADNO er involvert i Europarådets arbeid med antidoping i mosjonsidretten, der forskningssjef Fredrik Lauritzen leder en arbeidsgruppe, som blant annet skal se nærmere på forskjellige tilganger til å bekjempe doping i mosjonsidretten, samt utarbeide utkast til anbefalinger til Europarådets medlemsstater med henblikk på å adressere risikoen forbundet med doping i mosjonsidretten.
Norge har to ganger blitt evaluert av Europarådet, sist i 2006. Konklusjonen fra Europarådets evaluering var at organiseringen og gjennomføringen av antidopingarbeidet i Norge oppfyller med god margin kravene i Europarådets konvensjon og fungerer effektivt. Det internasjonale samarbeidet beskrives som imponerende.
Anbefalinger til medlemslandene
Kontrollorganet for Europarådets antidopingkonvensjon har kommet med konkrete anbefalinger til medlemslandene:
- Punkt 1
1. Etablere en uavhengig, upartisk og sentralisert instans, adskilt fra det nasjonale idrettsforbundet, som er ansvarlig for alle høringer i dopingsaker.
- Punkt 2
Sikre at utøvernes rettssikkerhet i dopingsaker blir ivaretatt gjennom å implementere en rekke prinsipper. Noe av det som trekkes frem er at høringsinstansen skal ha operasjonell uavhengighet, og som et minimum bestå av en leder med juridisk bakgrunn og to medlemmer med annen relevant ekspertise.
Det påpekes også at den som skal ha brutt antidopingreglene raskt bør få tilgang til en muntlig eller skriftlig høring, og at vedkommende bør ha krav på juridisk bistand og eventuell assistanse fra tolk. Det blir også sagt at høringen bør være offentlig, med mindre noe annet blir besluttet av høringsinstansen, og at avgjørelsen og en forklaring på denne bør bli utstedt i rimelig tid etter høringen.
- Punkt 3
Gi høringsinstansene tilstrekkelig med ressurser, slik at de er i stand til å gjennomføre oppgavene sine effektivt og uavhengig.
- Punkt 4
Ta hensyn til veiledende materiale som "Results Management, Hearings and Decisions Guidelines" fra WADA.