I 49 norske dopingsaker har kosttilskudd fått skylda. Hvorfor det?

Forskningssjef Fredrik Lauritzen har gått gjennom alle norske dopingsaker fra 2003 til 2020. – Det er overraskende at det fremdeles kommer såpass mange dopingsaker på kosttilskudd, sier Lauritzen.

Av Gjermund Erikstein-MidtbøKommunikasjonsrådgiver
I Stock 183770092
I 27 av 223 dopingsaker mellom 2003 og 2020 kunne utøver bevise at kosttilskudd var årsaken til den positive dopingprøva.

Så mange som 40 til 100 prosent av alle idrettsutøvere bruker kosttilskudd, viser flere internasjonale undersøkelser. Mange kosttilskudd er også trygge å bruke, men det er spesielt noen grupper av kosttilskudd der det fins en klar dopingrisiko.

Det har forskningssjef Fredrik Lauritzen tydelig sett når han har gått gjennom alle norske dopingsaker i Antidoping Norges historie fram til 2020.

Han forteller om funnene i den nyeste episoden av Antidoping-podden.

Bevist i 27 dopingsaker

– Det som er mest overraskende er at det fremdeles er saker i nyere tid. Helt siden vi hadde to dopingsaker på kosttilskudd i OL Sydney i 2000 har særlig norsk toppidrett vært veldig bevisst på temaet. Det ser dessverre ut til at den informasjonen har nådd ut til utøvere på lavere nivå, sier Lauritzen.

Fredrik Lauritzen er forskningssjef i Antidoping Norge.


Det var 223 dopingsaker i norsk idrett fra 2003-2020. I 49 av sakene fikk kosttilskudd skylda for den positive prøven av utøver.

– Det er ikke alltid lett å bevise at det er kosttilskudd som er årsaken, men i 27 av sakene er det med rimelig sikkerhet bevist. Utøveren kan da hatt rester av produktet som han eller hun brukte, det har blitt analysert, og man har funnet det samme stoffet som i urinprøven til utøveren, forklarer Lauritzen.

Men hvordan kan du teste positivt for doping ved å bruke kosttilskudd?

Mange tenker kanskje på multivitaminer, tran eller proteinbarer når de tenker på kosttilskudd, og ser kanskje ikke helt koblingen til doping. Men det er heller ikke disse typene kosttilskudd utøvere bør være obs på.

Vi kan først ta for oss vi ta for oss de forskjellige typene og gruppene av kosttilskudd.

  • Mineraltilskudd - multivitaminer etc. Produkter som inneholder konsentrerte kilder av vitamin og mineraler. Ment for å tilføre vitaminer og mineralene som man kanskje ikke får i seg gjennom et normalt kosthold eller hvis man har en mangeltilstand.
  • Sportsprodukter - Inneholder protein, karbohydrater, ofte kombinasjoner av begge. Ferdigblandede løsninger eller pulver. Kan være proteinbarer, gel eller proteinpulver. Gir rask tilgang på næringsstoffer i forbindelse med trening og konkurranse.
  • Ergogene stoffer - Produkter med konsentrerte kilder av koffein, kreatin eller andre prestasjonsfremmende stoffer. Består som regel av enkeltkomponenter og ikke blander av mange ulike ingredienser.
  • Naturprodukter - inneholder røtter, planter og urter.
  • Preworkout-produkter - Inneholder ofte kombinasjoner av ergogene (stoffer som har prestasjonsfremmende effek f.eks koffein, kreatin) og ikke-ergogene stoffer. Inneholder mange ulike ingredienser med uklar mengdeanvisning.
  • Andre kosttilskudd - blant annet produkter som markedsfører at de har en vektreduserende eller muskelbyggende effekt. Den markedsførte effekten er ofte dårlig dokumentert. Består av kombinasjoner av mange ulike ingredienser.Lær mer om Preworkout på @antidopingnorge på Instagram.

Det er særlig to av disse gruppene som peker seg ut i de norske dopingsakene.

– Det er de samme typene kosttilskudd som vi også har sett i internasjonale studier. Det er Preworkout-produkter og det er andre kosttilskudd som hevder å ha prestasjonsfremmende effekt. Produkter som hevder å stimulere til fettforbenning, eller ha en oppkvikkende, muskeloppbyggende eller hormonregulerende effekt.

Les hele forskningsartikkelen her

Eller podkast-episoden her eller der du hører podkast

Preworkout-produkter i 20 av 27 saker

I 20 av de 27 sakene der det ble bevist at kosttilskudd var årsaken, var det snakk om Preworkout-produkter. De sju siste sakene var det kosttilskudd markedsført med muskeloppbyggende eller slankende effekt.

Hva slags forklaring har utøverne som har brukt disse kosttilskuddene gitt? Visste de om risikoen eller var dette helt ubevisst?

– Det varierer veldig. Mange av utøverne i disse sakene konkurrerer på lavere nivå. De har brukt kosttilskudd på trening, for å få en oppkvikkende effekt. Noen har fått tilskudd fra trener eller en lagkamerat. Vi har saker der utøvere har drukket av drikkeflaska til en annen utøver på laget, hvor et preworkout-pulver har vært blandet ut i væske.

Han forteller også om utøvere som har brukt slankepiller fra familiemedlemmer og deretter testa positivt på et stimulerende stoff. Eller utøvere i vektklasseidrett som har brukt kosttilskudd for å få ned i vekt.

– Dette er ikke kosttilskudd som tas for å supplere et normalt kosthold. Disse kosttilskuddene hevder å ha prestasjonsfremmende effekt, og det er nok utøverne ofte klar over også.

For utøvere kan det være lurt å ta en prat med trener eller helsepersonell for å finne ut om man har et reelt behov for kosttilskudd, som man ikke får i seg med et vanlig sunt kosthold.


Ingen kosttilskudd ble kjøpt i Norge

Det er mange fellestrekk for disse 27 sakene. Ett av dem er at ingen er kjøpt i Norge.

– Alle produktene vi ser i disse sakene er kjøpt i utlandet eller på nett. Og det er noe vi stadig vekk advarer utøvere om. Vær ekstra varsom om du kjøper kosttilskudd i utlandet. Det er også bare et kjapt søk på Finn.no, så ser man at det er lett å finne kosttilskudd som er oppgitt med stoffer som står på dopinglista.

93 prosent av utøverne er menn. Gjennomsnittsalderen er 26 år og det er flest utøvere på breddenivå og i lagidrettene. Ingen blant eliteutøvere i individuelle idretter.

– Det er ingen utøvere på aller høyeste nivå. Disse utøverne testes oftere og har nok kanskje høyere bevissthet til antidoping, doping og kilder til forbudte stoffer. De har nok også ofte et apparat rundt dem som kan gi råd og veiledning om ernæring og bruk av kosttilskudd, noe ikke lagidrettene alltid har, iallfall ikke på lavere nivå.

Det forbudte stoffet stod på boksen

Vi vet altså at to grupper kosttilskudd har større risiko for å inneholde forbudte stoffer som står på idrettens dopingliste. Hvordan kan det skje?

– I over 50 prosent av sakene var kosttilskuddet deklarert med et forbudt stoff (stoffet stod på boksen/innpakningen). Utøver sjekket det likevel ikke, eller var ikke klar over at det var forbudt. I noen saker var det forbudte stoffer oppgitt med et annet navn enn det som står i dopinglista, forklarer forskningssjefen.

Det kan gjøre at selv om utøver søker opp ingrediensene i dopinglisten, så vil man ikke få treff.

En annen forklaring er at stoffet kan være forurensa av dopingmidler. I en tidligere studie Antidoping Norge har gjort viste det seg at 9 prosent av høyrisikokosttilskudd som selges mot norske forbrukere inneholdt forbudte stoffer.

Dette var samme typer kosttilskudd som vi finner i de norske dopingsakene som er omtalt her.

Rødt flagg for utøvere

Om du som idrettsutøver blir bekymra av dette er det enkle forholdsregler du kan ta.

– Det første røde flagget du bør se etter som utøver er om kosttilskuddet hevder å ha en prestasjonsfremmende effekt. Det vil si at det er oppkvikkende, muskeloppbyggende eller hormonregulerende. Da bør du være ekstra varsom. Det er veldig få lovlige stoffer som har den effekten.

Emilie Moberg er både toppsyklist og snart ferdig utdanna ernæringsfysiolog. Hun fortalte om sitt forhold til kosttilkudd Antidoping-podden sammen med Olympiatoppens ernæringsfysiolog Morten Mørland.


Ernæringsmiljøet er samstemt om at kosttilskudd på generelt grunn lag ikke er nød­vendig, selv ikke for idrettsut­øvere, hvis man følger myndig­hetenes ernæringsmessige anbefalinger.

I enkelte situasjoner er kosttilskudd allikevel anbefalt, eller kan være et praktisk alter­nativ til mat og drikke. En håndfull ergogene stoffer kan også bidra til økt fysisk prestasjons­evne for enkelte individer i enkelte situasjoner.

Antidoping Norge anbefaler utøvere som ønsker å bru­ke kosttilskudd å unngå eller være særlig varsom med høyrisikotilskudd, og for øvrige kosttilskudd vurdere behov, effekt og risiko i samråd med kvalifisert personell.

Hør enda flere detaljer fra disse dopingsakene i Antidoping-podden der du hører podkast eller her.

Vil du lære mer om kosttilskudd? Da kan vi anbefale disse sidene