Kosttilskudd - dopingfelle eller nødvendig del av trening?

For mange nordmenn er det vanlig å ta kosttilskudd etter økta på treningssenteret. Men gir det egentlig ekstra treningseffekt?

Halvor 166 sh nett7 190502 101837
Av Halvor H. ByfuglienKommunikasjonsleder
I Stock nytt
27 prosent av fysisk aktive mellom 15 og 25 år svarte at de brukte minst ett kosttilskudd i en undersøkelse gjort av Antidoping Norge. Illustrasjonsbilde: Istock photo.

Det er ingen tvil om at styrketrening er viktig for å ta vare på helsa for oss alle. Denne uka setter Helsedirektoratet ekstra fokus på styrketrening gjennom kampanjen #hverdagssterk. Anbefalingen er styrkeøvelser to ganger i uka for alle voksne.

Samtidig har Fredrik Lauritzen, forskningssjef i Antidoping Norge skrevet artikkelen:– Dopingfelle eller nødvendig del av trening? i siste utgave av Norsk tidsskrift for ernæring, sammen med ernæringsrådgivere fra Myrens ernæring og medisinsk fagrådgiver i Antidoping Norge, Astrid Gjelstad.

27 prosent brukte kosttilskudd

Der går de inn på milliardindustrien kosttilskudd og idrettsernæring. Internasjonale studier tyder på at 40-100 prosent av idrettsutøvere bruker kosttilskudd. Da Antidoping Norge spurte fysisk aktive mellom 15 og 25 år svarte 27 prosent at de brukte minst ett kosttilskudd. Proteinpulver, BCAA og kreatin var de mest populære tilskuddene.

For mange som driver med styrketrening er det viktig å få i seg nok proteiner etter en økt på treningssenteret. Men trenger det å være kosttilskudd?

– Det nordiske ernæringsmiljøet er samstemte om at kosttilskudd på generelt grunnlag ikke er nødvendig hvis man har et sunt og variert kosthold. Selv idrettsutøvere kan i all hovedsak dekke sine ernæringsmessige behov gjennom et variert kosthold, hvis de har et tilstrekkelig energiinntak, sier Lauritzen og utdyper:

– Produktgruppen kosttilskudd består av mange ulike produkter og produktkategorier som har ulikt innhold og dermed ulike virkninger og anbefalinger for bruk. På generelt grunnlag har vi ikke behov for spesialprodukter for å få god treningseffekt. Et vanlig «norsk» kosthold vil i de fleste tilfeller gi oss de næringsstoffene vi trenger. Personer som trener mye har et økt næringsbehov, og dette kan dekkes ved å spise mer av den samme maten. Ved å over-prioritere enkelte næringsstoffer, for eksempel proteiner, er det en risiko for at det går på bekostning av andre nødvendige næringsstoffer og føre til et kosthold med en dårligere sammensetning og dermed dårligere kvalitet.

Hør siste episode av Antidoping-podden med temaet: Trenger jeg kosttilskudd? Gjester: Emilie Moberg og Morten Mørland.

Kan være anbefalt i visse situasjoner

Men i noen situasjoner kan utøvere ha et reelt behov for kosttilskudd.

– Selv om Antidoping Norge har en restriktiv holdning til kosttilskudd erkjenner vi at visse typer kosttilskudd kan være anbefalt i bestemte situasjoner, for eksempel ved mangeltilstander, og at kosttilskudd unntaksvis kan være et praktisk alternativ til mat og drikke. Det finnes også en håndfull stoffer som kan gi en liten, men dokumentert prestasjonsfremmende effekt ved bestemte aktivitetsformer. Det er imidlertid verdt å merke seg at kosttilskudd som hevder å ha en prestasjonsfremmende effekt kan ha en økt risiko for innhold av forbudte stoffer, forklarer Lauritzen.

Som forfatterne påpeker i tittelen kan også kosttilskudd være en dopingfelle. Det er anslått at 6-9 prosent av alle internasjonale dopingsaker skyldes bruk av kosttilskudd som inneholder stoffer på dopinglista. I dopingsakene i norsk idrett mellom 2013 og 2018 mente utøver i 17 av 82 saker (21 prosent) at kosttilskudd var kilden til den positive prøven.

– Antidoping Norge kan aldri gå god for et kosttilskudd, selv om risikoen for at produktet inneholder et forbudt og potensielt helseskadelig stoff varerier mye. Dette er noe av de vi diskuterer i artikkelen. Kort sagt er det størst risiko med produkter som hevder å være muskelbyggende, slankende eller oppkvikkende. Disse produktene har ofte mange ulike ingredienser og mangelfull produktdeklarasjon. Pre-workout produkter (PWO) og ulike testo-boostere/«anabole» produkter finnes i denne høyrisiko-kategorien, sier Lauritzen som til slutt har en siste oppfordring:

– Vær spesielt varsom med produkter kjøpt i utlandet eller fra usikre kilder på nett. Vi vil anbefale personer som ønsker å bruke kosttilskudd til å vurdere behov, effekt og risiko. Er du usikker, søk bistand fra kvalifisert personell.