Testosteronboostere

Det er store forvirringer knyttet til forskjellen mellom syntetisk testosteron og testosteron-boostere. Sistnevnte er blitt stadig mer populært, og markedsføres som en egen sjanger av kosttilskudd på diverse supplementssider.

Testobooster – Hva er det?
Testosteronboostere er ment å være kosttilskudd som kan påvirke den naturlige egenproduksjonen av testosteron. Effekten skal være at de øker sexlysten, gir mer energi, bedre treningseffekt og økt muskelmasse – som naturlige steroider. De mest markesførte ingrediensene er:

Tribulus terretris (tigernøtt/TT)
TT er en urt/plante som også er oppført under legemiddelklassifiseringen. Det er gjort flest dyrestudier på dette supplementet – med veldig varierende funn. Det var blant annet funnet høyere nivåer av kroppsvekt og seksuell aktivitet hos rotter. Her er det viktig å ta høyde for at testosteronnivået naturlig vis varierer på grunn av veldig mange kriterier, og bare det å være opphisset kan føre til at man opplever en sterkere økning i testosteron. Disse mekanismene er ikke særlig kontrollerte hos dyr, og derfor er bevisene som indikerer en økning i testosteron ved bruk av TT ikke kausale (Quershi, Naughton & Petroczi, 2014). Dette er også funnet spor av steroider i produkter med TT, som indikerer at den opplevde effekten faktisk ikke kommer fra planten. Bruk av TT i menneskestudier har heller ikke hatt vist noe form for signifikant påvirkning på det androgene nivået (Neychev & Mitev, 2005) eller den erektile funksjonen blant menn (Santos, Reis, Destro-Saade, Luiza-Reiz & Fregonesi, 2014)

Dehydroepiandrosteron (DHEA)
Naturlig steroid som produseres av kolesterol i binyrebarken hos menn og kvinner. Er oppført under legemiddelklassifiseringen og står på dopinglisten (s1) under prasteron. Dette omdannes til testosteron og østrogen, og vil derfor ha lignende risiko for gynekomasti og hormonbivirkninger som bruk av andre steroider. I et studie på kontaminering av 58 populære kosttilskudd i USA, inneholdt 27% DHEA (Judkins, Hall & Hoffman, 2007).

ZMA (sink, magnesium og vitamin b6)
Dette er et mineraltilskudd som hevder å påvirke testosteronproduksjonen i kroppen. Studier viser at dette kosttilskuddet ikke har en signifikant effekt på testosteronnivået, treningseffekten og det har ingen betydelig anabol effekt (Wilborn et al. 2004). Forvirringen her kommer av at sink spiller en viktig rolle når det kommer til testosteronproduksjonen i kroppen, men er uvesentlig å ta i et kosttilskudd som dette men mindre du har sink mangler. Magnesium skal i visse sammenhenger ha redusert kortisolnivået til enkelte deltakere, som fikk noen til å dedusere at det skulle forebygge en katabolsk effekt. Ingen studier tyder på at personer med nok magnesium vil ha en anabol effekt av slike tilskudd.

D-aspartic acid/ D-asparginsyre (D.A.A)
En ikke-essensiell aminosyre som regulerer testosteronsyntesen i hjernen. Det er en stor variasjon av studier på dette. Noen viser at D.A.A. kan ha en positiv påvirkning på spermproduksjonen (D’Aniello et al. 2012). Det er likevel noen begrensninger her, da disse studiene ofte er langvarige (årstider kan også påvirke spermproduksjonen) og det er stor aldersvariasjon blant deltakerne (27-43 år). Andre studier har vist at D.A.A. ikke påvirker muskelstyrke, kroppssammensetning, testosteronnivå og gonadotropin-utløsende hormoner ved hjelp av D.A.A (Willoughby & Leutholtz, 2013). Det som er interessant er at de fleste studiene benytter seg av like doser på 2-3 g. Det er få studier som er gjort på høyere doser av dette. Det ser ut til å ha en liten effekt dersom testosteronnivået i utgangspunktet er lavt, men ikke betydelig for personer med et høyt aktivitetsnivå eller med en normal tesosteronproduksjon.

Referanser
D’Aniello, G., Ronsini, S., Notari, T., Grieco, N., Infante, V., D’Angel, N., ... & D’Aniello, A. (2012). d-Aspartate, a key element for the improvement of sperm quality. Advances in Sexual Medicine, 2(04), 45.

Judkins, C., Hall, D., & Hoffman, K. (2007). Investigation into supplement contamination levels in the US market. Cambridgeshire, UK: HFL, Ltd.

Neychev, V. K., & Mitev, V. I. (2005). The aphrodisiac herb Tribulus terrestris does not influence the androgen production in young men. Journal of ethnopharmacology, 101(1-3), 319-323.

Qureshi, A., Naughton, D. P., & Petroczi, A. (2014). A systematic review on the herbal extract Tribulus terrestris and the roots of its putative aphrodisiac and performance enhancing effect. Journal of dietary supplements, 11(1), 64-79.

Santos Jr, C. A., Reis, L. O., Destro-Saade, R., Luiza-Reis, A., & Fregonesi, A. (2014). Tribulus terrestris versus placebo in the treatment of erectile dysfunction: a prospective, randomized, double-blind study. Actas Urológicas Españolas (English Edition), 38(4), 244-248.

Wilborn, C. D., Kerksick, C. M., Campbell, B. I., Taylor, L. W., Marcello, B. M., Rasmussen, C. J., Greenwood, M. C., Almada, A., & Kreider, R. B. (2004). Effects of zinc magnesium aspartate (ZMA) supplementation on training adaptations and markers of anabolism and catabolism. Journal of the International Society of Sports Nutrition, 1(2), 12.

Willoughby, D. S., & Leutholtz, B. (2013). D-Aspartic acid supplementation combined with 28 days of heavy resistance training has no effect on body composition, muscle strength, and serum hormones associated with the hypothalamo-pituitary-gonadal axis in resistance-trained men. Nutrition research, 33(10), 803-810.