Fettforbrennende midler

I et studie av Jakopin (2018) ble de vanligste ingrediensene i fettforbrennende kosttilskudd vurdert ut ifra virkning og risiko assosiert med bruk.

I korte trekk fant de at vanlige ingredienser varierte til alt fra handelsvarer med liten til ingen slankende effekt og lav helserisiko, til legemidler og dopingmidler med moderat effekt men med moderate til alvorlige bivirkninger. De fant også at organiske fettforbrennende ingredienser ofte må inntas i en usedvanlig høy – og helseskadelig dosering, for å i det hele tatt kunne oppnå en slankende effekt, som i beste fall vil være marginal. I en studie på forurensing i norske høyrisikotilskudd fant Helle et al., (2019) at 26% av de midlene som var markedsført som fettforbrennende inneholdt legemidler.

Ingredienser som koffein, grønn te, CLA (konjugert linolsyre), karnatin blir ofte brukt som sentrale ingredienser i naturlige fettforbrennende midler. Ingen av disse ingrediensene har en uavhengig påvist slankende effekt for friske mennesker, men funn på disse kommer ofte i kombinasjon med trening, og som gjør at den mulige kausale sammenhengen maskeres. Forklaringen på effekten er f.eks. at koffein gir deg mer midlertidig energi, som fører til at du trolig beveger deg mer, som kan anses som fettforbrennende. Samtidig vet vi at mengden koffein må være ganske høy for at man skal oppleve å bevege seg ekstraordinært mye, og at den energigivende effekten vil kunne etterfølges av trøtthet, og mindre bevegelse. Dette kan føre til at man i sum beveger seg mindre enn det man ordinært sett ville gjort, og dermed får en motsatt effekt.

Referanser
Helle, C., Sommer, A. K., Syversen, P. V., & Lauritzen, F., (2019). Dopingmidler i kosttilskudd. Tidsskriftet for Den Norske Legeforening

Jakopin, Ž. (2018). Risks associated with fat burners: A toxicological perspective. Food and Chemical Toxicology.