S2. Peptidhormoner, vekstfaktorer, relaterte substanser og mimetika

Følgende stoffer, og andre substanser med lignende kjemisk struktur eller lignende biologisk(e) effekt(er), er forbudt. Stoffene er forbudt både i og utenfor konkurranse:

1. Erytropoietin (EPO)-reseptor agonister

1.1 Erytropoiesestimulerende agens (ESA), f. eks.:

  • darbepoetin (dEPO)
  • erytropoietiner (EPO)
  • EPO-Fc
  • EPO-mimetiske peptider (EMP); f.eks. CNTO 530 og peginesatide
  • metoksypolyetylenglykol-epoetin beta (CERA)

1.2 Ikke-erytropoietiske EPO-reseptor agonister, f. eks.:

  • ARA-290
  • asialo EPO
  • karbamylert EPO

2. Hypoksi-induserbar faktor (HIF)-stabilisatorer (f. eks. kobolt og FG-4592), og HIF-aktivatorer (f. eks. argon, xenon)

3. Koriongonadotropin (CG = “graviditetshormonet”) og luteiniserende hormon (LH) samt deres utløsende/frigjørende faktorer (f. eks. buserelin, gonadorelin og leuprorelin), hos menn

4. Kortikotropiner og deres utløsende/frigjørende faktorer (f. eks. corticorelin)

5. Veksthormon (hGH) og dets frigjørende faktorer, som inkluderer veksthormon-frigjørende hormon (GHRH) og dets analoger (f. eks. CJC-1295, sermorelin og tesamorelin), veksthormonfrigjørere (”sekretagoger”; GHS - f. eks. ghrelin og ghrelin mimetika, anamorelin og ipamorelin) og veksthormonfrigjørende peptider (GHRPs; f. eks. alexamorelin, GHRP-6, hexarelin og pralmorelin (GHRP-2))

I tillegg er følgende vekstfaktorer forbudt:

  • fibroblast vekstfaktorer (FGFs)
  • hepatocytt vekstfaktor (HGF)
  • insulinlignende vekstfaktor-1 (IGF-1) og dens analoger
  • mekano-vekstfaktorer (MGFs)
  • platederivert vekstfaktor (PDGF)
  • vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF)

og enhver annen vekstfaktor som påvirker syntese/nedbryting av muskel-, sene- eller ligamentproteiner, vaskularisering (nydannelse av blodkar), energiforbruk, regenerativ kapasitet (tilhelingskapasitet) eller som kan påvirke overganger (”switching”) mellom ulike muskelfibertyper.

Les mer

Denne gruppen (S2) er gjenstand for medisinsk fritak, og regelverket for medisinsk fritak må følges. Alle utøvere, uavhengig av nivå, skal søke om medisinsk fritak for bruk av stoffer i denne gruppen.

Les mer: Informasjon om medisinsk fritak.

Erytropoietin (EPO) og ulike EPO-analoger/-varianter øker kroppens egenproduksjon av røde blodlegemer og benyttes i behandlingen av pasienter med alvorlig blodmangel. Det er kjent at EPO misbrukes i utholdenhetsidretter hvor det er gunstig med høy hemoglobinkonsentrasjon ("høy blodprosent") som øker den aerobe kapasiteten. Bruk av EPO er farlig pga. høy risiko for blodpropp, spesielt ved utmattende fysisk aktivitet med væsketap (dehydrering).

CERA (”continuous erythropoietin receptor activator”) virker i hovedsak som EPO og NESP - nemlig ved å stimulere produksjonen av røde blodlegemer i benmargen slik at oksygentransportkapasiteten og dermed aerob kapasitet øker. Det finnes et legemiddel på det norske markedet som inneholder dette, nemlig MIRCERA. Virkestoffet i MIRCERA er metoksypolyethylenglycol-epoetin beta, og er en kontinuerlig aktivator av erytropoetin reseptoren. Som navnet tilsier er epoetin beta PEGylert (dvs molekylvekten er økt betydelig ved kjemisk kobling til metoksypoly-ethylenglycol), og dette bidrar til forlenget halveringstid og betydelig forlenget virketid. CERA påvirker derved EPO-reseptoren over et lenger tidsrom, og trenger derfor ikke å doseres så hyppig (ca. en gang per måned).

Gonadotropinene LH og hCG brukes i medisinsk sammenheng for å stimulere follikkelmodning og eggløsning hos kvinner, i behandlingen av sterilitet både hos kvinner og menn, og ved forsinket pubertet hos menn. LH og hCG kan føre til økt egenproduksjon av androgener (testosteron) hos menn. Bruk av LH, hCG og stoffer med liknende virkning vurderes derfor hos menn på samme måte som bruk av testosteron. LH og hCG er forbudt kun for menn både i og utenfor konkurranse.

Kortikotropiner misbrukes for å øke kroppens egenproduksjon av glukokortikoider (i hovedsak kortisol fra binyrebarken) for å oppnå disse stoffenes stimulerende og ev. antiinflammatoriske (betennelsesdempende) effekt. Bruk av kortikotropiner vurderes derfor på linje med oral, rektal, intramuskulær eller intravenøs bruk av glukokortikoider (S9). Kortikotropiner brukes medisinsk kun til diagnostiske formål.

Veksthormon (hGH) benyttes i medisinsk sammenheng til behandling av barn med redusert vekst pga. nedsatt eller opphevet egenproduksjon, og til voksne med symptomgivende veksthormonmangel. Misbruk kan medføre risiko for vekstforstyrrelser. Bivirkninger kan være væskeretensjon (økt mengde væske i kroppen), leddsmerter, muskelsmerter, økt svetting, fet hud, hirsutisme (økt kroppsbehåring), økt blodsukker og økt risiko for utvikling av diabetes, hypertensjon (høyt blodtrykk), hjerte/kar-sykdom, visceromegali (økt størrelse av indre organer), akromegali (symptomkompleks ved økt mengde veksthormon i blodet) og økt cancerrisiko (spesielt kreft i mage-tarm).

Insulinlignende vekstfaktor-1 (IGF-1) og mekano-vekstfaktorer (MGFs) har mange tilsvarende effekter som veksthormon, og bruk av disse vurderes derfor på samme måte som bruk av veksthormon (hGH). Punktet favner distinkte vekstfaktorer med tilsvarende effekt(er) som angitt under S2.4.