Denne gruppen stoffer (S6) er gjenstand for medisinsk fritak, og regelverket for medisinsk fritak må følges. Alle utøvere, uavhengig av nivå, skal søke om medisinsk fritak for bruk av stoffer i denne gruppen.

Denne gruppen er nå inndelt i ikke-spesifiserte (S6.a) og spesifiserte stoffer (S6.b). Dette er gjort på grunnlag av en grundig gjennomgang av flere forhold, bl.a. stoffenes potensial for prestasjonsøkning, kalkulert helserisiko, bruk i medisinske produkter, legal tilgjengelighet, grad av lovlig bruk/misbruk, potensial for avhengighet, historikk/potensial for misbruk i idretten, sannsynligheten for å få det godkjent ved eventuell fritakssøknad og sannsynlighet for bruk i ikke-doping øyemed etc. Som tidligere nevnt kan spesifiserte stoffer i enkelte tilfeller gi grunnlag for redusert sanksjon/straff avhengig av omstendighetene for inntak, og regelverket gir derved muligheter for økt differensiering av straffeutmålingen i visse tilfeller. Overvåkinglisten* for 2013 inneholder også noen stimulerende midler som ikke er forbudt, men der trender i bruk av disse stoffene registreres.

Pseudoefedrin ble re-introdusert på dopinglisten i 2010 (forbudt frem til 2003 – deretter har det vært på overvåkingslisten). På grunn av økende bruk av pseudoefedrin i høyere doser de senere årene,  ble det besluttet å re-introdusere pseudoefedrin på dopinglisten for 2010, men med en terskelverdi i urin på 150 mikrogram per milliliter. Dette gjelder videre i 2013. Pseudoefedrin inngår i en del legemidler i utlandet, men ikke i Norge.

NB! Pseudoefedrin vil fremdeles inngå på overvåkingslisten i konsentrasjoner under terskelverdien på 150 mikrogram per milliliter.

Grenseverdier: Dette gjelder adrenalin, katin, efedrin, metylefedrin og pseudoefedrin (se over, merket med *). Ingen av de øvrige stimulerende midler som er forbudt har oppgitt grenseverdier for urinkonsentrasjon.

Sentralstimulerende midler påvirker sentralnervesystemet og kan redusere tretthetsfølelsen, øke det generelle aktivitetsnivået, føre til nedsatt vurderingsevne og øke risikoen for å ta sjanser. I større doser kan amfetamin og tilsvarende stoffer føre til økt blodtrykk, økt kroppstemperatur, økt risiko for uregelmessig hjerteaksjon, hjerneslag og plutselig død i forbindelse med utmattende fysisk aktivitet.

Tilsvarende virkninger finnes, men noe mindre uttalt for en gruppe sentralstimulerende midler som anvendes som medikamenter, f.eks. efedrin. Disse kan finnes i lave doser i forkjølelsesmedisin og astma/allergimedisin. I utlandet kan slike medisiner ofte kjøpes uten resept og utenfor apotek, og det er derfor svært viktig at man er aktpågivende når man kjøper slike midler i utlandet og sjekker dopinglisten nøye.