UNESCO-konvensjonen

UNESCO-konvensjonen skal harmonisere den globale kampen mot doping i idretten.

UNESCOs antidopingkonvensjon skal harmonisere den globale kampen mot doping i idretten. Med denne konvensjonen på plass, har nasjonale myndigheter underskrevet på at internasjonal rett gjelder innen antidopingfeltet. Dette er avgjørende for å ta nye steg i antidopingarbeidet, spesielt i land der kun myndigheter har anledning til å påvirke dette arbeidet. Konvensjonen bidrar til at land som har signert konvensjonen får et formelt ansvar og forplikter seg til å følge opp konvensjonen og det internasjonale regelverket, gitt i World Anti-Doping Code. 

UNESCO-konvensjonen skal bidra til å forenkle innføringen av WADAs regelverk i UNESCOs medlemsland og er et viktig skritt på veien videre mot standardisering og harmonisering av antidopingarbeidet. Konvensjonen vil også legge til rette for bedre koordinering og tilgang for dopingkontrollører på tvers av landegrensene i forbindelse med dopingkontroller.


Norge har arbeidet aktivt for at konvensjonen skulle bli en realitet, og er ett av få land som også har bidratt finansielt i arbeidet med konvensjonen. Regjeringen vedtok i statsråd i desember 2006 å ratifisere konvensjonen. Norge var blant de første land i verden som ratifiserte konvensjonen.
Sentrale elementer i konvensjonen er blant annet:


1.    å støtte arbeidet med å forebygge doping innenfor idretten
2.    å støtte og oppmuntre til internasjonalt samarbeid i kampen mot doping innenfor idretten
3.    å støtte og oppmuntre til forskning på antidopingfeltet

Regjeringen vedtok i statsråd i desember 2006 å ratifisere konvensjonen. Norge var blant de første land i verden som ratifiserte konvensjonen.

Lista over land som har ratifisert konvensjonen.

Les mer om UNESCO-konvensjonen på UNESCOs egen nettside.